Pierre Bérégovoy

Pierre Bérégovoy
Født	23. des. 1925; Déville-lès-Rouen
Død	1. mai 1993 (67 år); Nevers
Beskjeftigelse	Politiker, fransk motstandskjemper
Embete	Frankrikes statsminister (1992–1993); parlamentsmedlem i Frankrike (8th legislature of the Fifth French Republic, circonscription de la Nièvre de 1986 à 1988, 1986–1988); Mayor of Nevers (1983–1993); generalrådsmedlem; secrétaire général de la présidence de la République (1981–1982); president (Institut Pierre-Mendès-France, 1991–1993); økonomi-, finans- og industriminister (1991–1992); økonomi-, finans- og industriminister (1988–1991); økonomi-, finans- og industriminister (1988–1988); økonomi-, finans- og industriminister (1984–1986); parlamentsmedlem i Frankrike (9th legislature of the Fifth French Republic, Nièvre's 1st constituency, 1988–1988); parlamentsmedlem i Frankrike (10th legislature of the Fifth French Republic, Nièvre's 1st constituency, 1993–1993); medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1967–1975); medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1986–1987) ;
Utdannet ved	Université Strasbourg III
Ektefelle(r)	Gilberte Bérégovoy
Søsken	Michel Bérégovoy
Parti	Parti socialiste; Section française de l'Internationale ouvrière; Parti socialiste unifié
Nasjonalitet	Frankrike
Gravlagt	Jean-Gautherin cemetery
Medlem av	Europarådets parlamentarikerforsamling
Utmerkelser	Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden; Storoffiser av Infante Dom Henriks orden
	Pierre Bérégovoy på Commons

Pierre Eugène Bérégovoy (født 23. desember 1925 i Déville-lès-Rouen i Seine-Inférieure, død 1. mai 1993 i Nevers) var en fransk sosialdemokratisk politiker. Han var Frankrikes statsminister under president Mitterrand fra 2. april 1992 til 29. mars 1993.^[7]

Liv og virke

Bakgrunn

Bérégovoy stammet på farssiden fra en ukrainsk familie (Береговой) som under den russiske borgerkrig hadde emigrert fra Russland til Frankrike.^{[trenger referanse]} Moren var fransk.

Etter folkeskoleavslutning i 1937 begynte han på gymnaset, men sluttet da faren ble syk, tok i stedet teknisk fagutdannelse og gikk ut i 1941 med et brevet élémentaire industriel, et yrkesfagbevis (certificat d'aptitude professionnelle) som montør og for industridesign.

Yrkeskarriere

I 1942 bestod han opptaksprøven ved det statlige jernbaneselskap SNCF. I 1944 deltok han i frigjøringen av de ytre deler av Rouen. I 1949 ble han engasjert for å ha kontakten med fagforeningene av Christian Pineau, som var minister for offentlige arbeider og transportvesenet i regjeringen Queuille. I 1950 ble han teknisk ansvarlig ved Gaz de France (GdF) i Rouen. Han ble i 1960 med samme oppdrag flyttet til Paris. Han fortsatte å inneha stillinger i GdF frem til 1978, da han sluttet som stedfortredende direktør.

Politikken

I 1944 ble han med i Section française de l’Internationale ouvrière (SFIO og grunnla fagforeningsavdelingen av Force Ouvrière. I 1949 overtok han ledelsen av den sosialistisk pregede ukeavisen La République de Normandie. Etter at han trådte ut av SFIO i 1958, var han med på å grunnlegge Parti socialiste unifié (PSU), og fra 1960 ble han som medarbeider av Pierre Mendès France ansvarlig for sosiale spørsmål. I 1967 trådte han ut av også dette partiet. Deretter var han med i politiske klubber under ledelse av Alain Savary.

I 1969 trådte han inn i de nygrunnlagte sosialistiske parti under partiets årsmøte i Alfortville. I 1971 deltok han ved partiets årsmøte i Épinay, der det ble utarbeidet et felles partiprogram. Han støttet i 1974 François Mitterrand i presidentvalgkampen. Mitterrand tapte med knapp margin mot Giscard d’Estaing. I 1977 ledet Bérégovoy forhandlingene med Det franske kommunistiske parti om et felles regjeringsprogram.

I regjeringen

Bérégovoy ble stabssjef under president François Mitterrand da han tiltrådte i 1981. Han var sosialminister 1982-1984 og deretter finansminister 1984-1986 i statsminister Laurent Fabius regjering. Han ledet Mitterrands kampanje i presidentvalget i 1988 og ble igjen finansminister 1988-1992. Da Édith Cresson ble tvunget til å fratre som statsminister etter sosialistpartiets dårlige resultater i de lokal- og regionalvalget i 1992 ble Pierre Bérégovoy utnevnt til hennes etterfølger. Bérégovoy klarte imidlertid ikke å snu opinionen, og måtte ikke lenge etter avgå etter parlamentsvalget i 1993, da sosialistpartiet gjorde sitt dårligste valg siden 1960-tallet.^{[trenger referanse]}

Den 1. mai 1993 ble Bérégovoy funnet skutt ved Loires bredd i Nevers, hans hjemsted i Bourgogne, der han også var borgermester. Politiet bedømte det som et selvmord.^[8]

Referanser

1 2 Munzinger Personen, oppført som Pierre Beregovoy, Munzinger IBA 00000016617, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Roglo, Rogio person-ID p=pierre;n=beregovoy^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 GeneaStar, oppført som Pierre Beregovoy, GeneaStar person-ID beregovoyp^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Discogs, Discogs artist-ID 1818771, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Find a Grave^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Archives - Pierre Bérégovoy - Discours de politique générale de Pierre Bérégovoy - 8 avril 1992 - Portail du Gouvernement - site du Premier ministre». archives.gouvernement.fr. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 4. desember 2016.
↑ «France seeks reasons for ex-PM's suicide: Beregovoy's death raises doubts on a French obsession, writes Julian Nundy in Paris». The Independent (på engelsk). 3. mai 1993. Besøkt 4. desember 2016.

Eksterne lenker

(en) Pierre Bérégovoy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pierre Bérégovoy på Discogs
(en) Pierre Bérégovoy hos Europarådets parlamentarikerforsamling

Forgjenger Édith Cresson	Frankrikes statsminister 1992–1993	Etterfølger Édouard Balladur

[hash-58c97d0615c200e16fb70f4987caac823cad4abf-1] 1 2 Munzinger Personen, oppført som Pierre Beregovoy, Munzinger IBA 00000016617, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9f337bd1bd26250eabc48f7ac2496c3d0f2fdcd2-2] 1 2 Roglo, Rogio person-ID p=pierre;n=beregovoy^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f5df84fd374fc59e244c102d1c4ec11af5100f9d-3] 1 2 GeneaStar, oppført som Pierre Beregovoy, GeneaStar person-ID beregovoyp^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-02a6dcb723738211d832003e1f64449da29238df-4] 1 2 Discogs, Discogs artist-ID 1818771, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e5823a4f28d35706cd7a689da3822f942b5306e6-5] Find a Grave^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8f2a50e0c445c3cd9024e1d142ef752db4cdd3b5-6] www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}

[7] «Archives - Pierre Bérégovoy - Discours de politique générale de Pierre Bérégovoy - 8 avril 1992 - Portail du Gouvernement - site du Premier ministre». archives.gouvernement.fr. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 4. desember 2016.

[8] «France seeks reasons for ex-PM's suicide: Beregovoy's death raises doubts on a French obsession, writes Julian Nundy in Paris». The Independent (på engelsk). 3. mai 1993. Besøkt 4. desember 2016.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]