Jean-Marie Le Pen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jean-Marie Le Pen
JM Le Pen 22092007.jpg
Født 20. jun. 1928
La Trinité-sur-Mer
Ektefelle Jany Le Pen, Pierrette Lalanne
Barn Marine Le Pen, Marie-Caroline Le Pen, Yann Le Pen
Parti Front national
Statsborger i Frankrike
Religion Den romersk-katolske kirke
Alma mater Faculté de droit de Paris

Jean-Marie Le Pen (født 20. juni 1928 i Trinité sur Mer i Bretagne i Frankrike) er en fransk politiker, grunnlegger og tidligere leder av Front National.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han er sønn av fiskeskipper Jean Le Pen og dameskredder Anne-Marie Hervé. Hele hans familie hører hjemme i det sørlige Bretagne (departementet Morbihan).

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Le Pen var fallskjermjeger i et korps av frivillige i Indokina i 1953-55 hvor han nådde graden fenrik i den franske hær, tjenestegjorde på fransk-britisk side under Suezkrigen i 1956, og i Algerie i 1957. Hjemme i Frankrike startet han et forlag i 1962.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Han startet sin politiske karriere i Paris i 1956, og i 1958 ble han innvalgt som folkevalgt i arrondisementet Veme i Paris. I 1972 grunnla han partiet Front National.

I 1976 ble Le Pens lilighet utsatt for et bombeattentat.[1] Eksplosjonen gjorde hans eldste datter Marie-Caroline Le Pen døv på ett øre.

Le Pen har markert seg som en motstander av immigrasjon fra land utenfor Europa samt at Frankrike må være mer uavhengig av EU. Partiets merkesaker var under Le Pen blant annet

  • Gjeninnførsel av dødsstraff
  • Fransk udmeldelse av EU
  • Sensur av kunst (sosialistisk kunst)
  • Sterkt skjerpet utenrikspolitikk
  • Nasjonalisering av større virksomheter (Citroën, Nestlé etc.)
  • Styrket fransk hær, med langt større aktivitet (bekjempelse av terror – spesielt islamisme)
  • Fransk forrett til boliger og arbeide
  • Større støtte til store barnefamilier
  • Folkeavstemning om abort

Han har deltatt i flere franske presidentvalg, og kom ved valget i 2002 til andre valgomgang hvor han utfordret forhenværende president Jacques Chirac. Han er medlem av Europaparlamentet. I april 2000 ble han suspendert for ett år fra Europaparlamentet, etter at han ble felt for å ha slått til politikeren Annette Peulvast-Bergeal.

Hans yngste datter Marine Le Pen har tatt over som leder av det partiet som han selv grunnla og er medlem av Europaparlamentet.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Le courant anarchiste en France depuis 1945 (DES Sc.pol., université de Paris, 1971)
  • Les Français d’abord (Carrère Lafon, 1984)
  • La France est de retour (Carrère-Lafon, 1985)
  • L’Espoir (Albatros, 1989)
  • J’ai vu juste (éditions nationales, 1998)
  • Lettres françaises ouvertes (Objectif France, 1999)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Le Pen, son univers impitoyable». Radio France Internationale. 1 september 2006. Besøkt 14. juni 2012.  Mal:Fr

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]