Jean-Marie Le Pen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean-Marie Le Pen
Født20. juni 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (95 år)
La Trinité-sur-Mer
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Europaparlamentet (Åttende europaparlament, 2014–2019)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (8th legislature of the Fifth French Republic, 1986–1988)
  • regionrådsmedlem
  • medlem av Det franske fellesskapets senat
  • parlamentsmedlem i Frankrike (1st legislature of the Fifth French Republic, 1958–1962)
  • president (Association corporative des étudiants en droit, 1949–1951)
  • medlem av Europaparlamentet (Syvende europaparlament, 2009–2014)
  • medlem av Europaparlamentet (Sjette europaparlament, 2004–2009)
  • medlem av Europaparlamentet (Femte europaparlament, 1999–2003)
  • medlem av Europaparlamentet (Fjerde europaparlament, 1994–1999)
  • medlem av Europaparlamentet (Tredje europaparlament, 1989–1994)
  • medlem av Europaparlamentet (Andre europaparlament, 1984–1989) Rediger på Wikidata
Utdannet vedFaculté de droit de Paris
Université Panthéon-Assas
EktefelleJany Le Pen (1991–)
Pierrette Lalanne (19601987)
FarJean Le Pen
MorAnne Hervé
BarnMarine Le Pen
Marie-Caroline Le Pen
Yann Le Pen
PartiFront national
Front national pour l'Algérie française (1960)
Comités Jeanne (2015–)
Rassemblement national (1972)
NasjonalitetFrankrike
Nettstedwww.jeanmarielepen.com Rediger på Wikidata
Signatur
Jean-Marie Le Pens signatur

Jean-Marie Le Pen (født 20. juni 1928 i Trinité sur Mer i Bretagne i Frankrike) er en fransk politiker, grunnlegger og tidligere leder av Front national.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han er sønn av fiskeskipper Jean Le Pen og dameskredder Anne-Marie Hervé. Hele hans familie hører hjemme i det sørlige Bretagne (departementet Morbihan).

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Le Pen var fallskjermjeger i et korps av frivillige i Indokina i 1953-1955 hvor han nådde graden fenrik i den franske hær, tjenestegjorde på fransk-britisk side under Suezkrigen i 1956, og i Algerie i 1957. Hjemme i Frankrike startet han et forlag i 1962.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Han startet sin politiske karriere i Paris i 1956, og i 1958 ble han innvalgt som folkevalgt i arrondisementet Veme i Paris. I 1972 grunnla han partiet Front national.

I 1976 ble Le Pens leilighet utsatt for et bombeattentat.[5] Eksplosjonen gjorde hans eldste datter Marie-Caroline Le Pen døv på ett øre.

Le Pen har markert seg som en motstander av immigrasjon fra land utenfor Europa samt at Frankrike må være mer uavhengig av EU. Partiets merkesaker var under Le Pen blant annet

  • Gjeninnførsel av dødsstraff
  • Fransk utmeldelse av EU
  • Sensur av kunst (sosialistisk kunst)
  • Sterkt skjerpet utenrikspolitikk
  • Nasjonalisering av større virksomheter (Citroën, Nestlé etc.)
  • Styrket fransk hær, med langt større aktivitet (bekjempelse av terror – spesielt islamisme)
  • Fransk forrett til boliger og arbeide
  • Større støtte til store barnefamilier
  • Folkeavstemning om abort

Han har deltatt i flere franske presidentvalg, og kom ved valget i 2002 til andre valgomgang hvor han utfordret forhenværende president Jacques Chirac. Han var medlem av Europaparlamentet mellom 1984 og 2019.[6] I april 2000 ble han suspendert for ett år fra Europaparlamentet, etter at han ble felt for å ha slått til politikeren Annette Peulvast-Bergeal.

Hans yngste datter, Marine Le Pen, har tatt over som leder av det partiet som han selv grunnla og er i tillegg også medlem av Europaparlamentet og kandidat i presidentvalget i 2022.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Le courant anarchiste en France depuis 1945 (DES Sc.pol., université de Paris, 1971)
  • Les Français d’abord (Carrère Lafon, 1984)
  • La France est de retour (Carrère-Lafon, 1985)
  • L’Espoir (Albatros, 1989)
  • J’ai vu juste (éditions nationales, 1998)
  • Lettres françaises ouvertes (Objectif France, 1999)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017251, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=jean+marie;n=le+pen[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Le Pen, son univers impitoyable». Radio France Internationale. 1. september 2006. Arkivert fra originalen 24. februar 2012. Besøkt 14. juni 2012.  (fr)
  6. ^ «After 35 years Jean-Marie Le Pen bids farewell to Europe». France 24 (engelsk). 16. april 2019. Besøkt 24. september 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]