Michel Rocard
| Michel Rocard | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 23. august 1930 Courbevoie | ||
| Død | 2. juli 2016 (85 år) La Salpêtrière | ||
| Far | Yves Rocard | ||
| Barn | Francis Rocard | ||
| Utdannet ved | Faculté des lettres de Paris, École alsacienne, Lycée Louis-le-Grand, École nationale d'administration (1956–1958), Institut d'études politiques de Paris (–1950) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, official | ||
| Parti | Section française de l'Internationale ouvrière, Parti socialiste, Parti socialiste unifié | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Språk | Fransk | ||
| Livssyn | Kalvinisme | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (2015), storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2015), kommandør av ordenen for landbruksfortjenster, Companion of the Order of Australia (1992), offiser av Québecs nasjonalorden (2000), æresdoktor ved université Laval (2013), kommandør av Æresordenen
|
||
Michel Rocard (født 23. august 1930 i Courbevoie i Frankrike, død 2. juli 2016[1] i Paris) var en fransk politiker og medlem av det franske sosialistpartiet. Han var statsminister under François Mitterrand i perioden fra 10. mai 1988 til 15. mai 1991. Han var senere medlem av Europaparlamentet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Michel Rocard var sønn av Yves Rocard, en forsker, professor og motstandskjemper, og nedstammet fra en protestantisk familie fra det fornemme 7. arrondissement i Paris.
Han tok doktorgrad i filosofi, gitt fra Sciences Po Paris (Institutt for politiske studier) og tok slutteksamen i 1958 ved École nationale d'administration (ENA).[2]
Politisk biografi[rediger | rediger kilde]
I Mitterrands første presidentperiode hadde Michel Rocard en rekke ministerposter, blanr annwt landbruksminister (1983–1985). Han gikk av i protest mot innføringen av et proporsjonalt valgsystem.[trenger referanse]
Han håpet forgjeves at Mitterrand ikke skulle stille som kandidat til president i valget 1988, slik at han selv kunne bli sosialistenes kandidat.[trenger referanse]
Etter gjenvalget av Mitterrand ble Rocard utnevnt til statsminister. Rocard var meget populær blant velgernw og hans posisjon til høyre blant sosialistene stemte godt overens med valgkampanjens slagord: «et forent Frankrike».[trenger referanse] Som statsminister ledet han spørsmålet om Ny-Caledonia, som endte med problemer i territoriet. Hans bedrifter omfatter også en synkende arbeidsløshet og storskala reformer innen finansieringen av velferdsstaten, fremfor alt (Revenu minimum d'insertion).[trenger referanse] Rocard hadde notorisk dårlig relasjon med president Mitterrand hele hans mandatperiode.[trenger referanse] Da Rocards popularitet avtok i 1991, tvang president Mitterrand ham til avgang.[trenger referanse]
Fra 1994 til 2009 var Michel Rocard medlem av Europaparlamentet. Han er kjent for sin motstand mot forslaget å tillate mykvarepatenter i Europa var en stor grunn til at forslaget ble avslått den 6. juli 2005.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «L'ancien premier ministre Michel Rocard est mort». Le Figaro. 2. juli 2016. Besøkt 2. juli 2016.
- ^ Jean-Louis Andreani, Raphaëlle Bacqué: Michel Rocard, figure essentielle de la gauche, est mort. lemonde.fr, 2. juli 2016, lest 4. juli 2016
| Forgjenger: Jacques Chirac |
Frankrikes statsminister |
Etterfølger: Édith Cresson |
|
