Michel Rocard
| Michel Rocard | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Michel Louis Léon Rocard 23. august 1930[1][2][3][4] Courbevoie | ||
| Død | 2. juli 2016[1][5][6][3] (85 år) La Salpêtrière[7] | ||
| Ektefelle | Geneviève Poujol | ||
| Far | Yves Rocard | ||
| Barn | Francis Rocard | ||
| Utdannet ved | Faculté des lettres de Paris, École alsacienne, Lycée Louis-le-Grand, École nationale d'administration (1956–1958), Institut d'études politiques de Paris (–1950) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, funksjonær | ||
| Parti | Section française de l'Internationale ouvrière, Parti socialiste, Parti socialiste unifié | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
|
||
Michel Rocard (født 23. august 1930 i Courbevoie i Frankrike, død 2. juli 2016[10] i Paris) var en fransk politiker og medlem av det franske sosialistpartiet. Han var statsminister under François Mitterrand i perioden fra 10. mai 1988 til 15. mai 1991. Han var senere medlem av Europaparlamentet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Michel Rocard var sønn av Yves Rocard, en forsker, professor og motstandskjemper, og nedstammet fra en protestantisk familie fra det fornemme 7. arrondissement i Paris.
Han tok doktorgrad i filosofi, gitt fra Sciences Po Paris (Institutt for politiske studier) og tok slutteksamen i 1958 ved École nationale d'administration (ENA).[11]
Politisk biografi[rediger | rediger kilde]
I Mitterrands første presidentperiode hadde Michel Rocard en rekke ministerposter, blant annet landbruksminister (1983–1985). Han gikk av i protest mot innføringen av et proporsjonalt valgsystem.[trenger referanse]
Han håpet forgjeves at Mitterrand ikke skulle stille som kandidat til president i valget 1988, slik at han selv kunne bli sosialistenes kandidat.[trenger referanse]
Etter gjenvalget av Mitterrand ble Rocard utnevnt til statsminister. Rocard var meget populær blant velgernw og hans posisjon til høyre blant sosialistene stemte godt overens med valgkampanjens slagord: «et forent Frankrike».[trenger referanse] Som statsminister ledet han spørsmålet om Ny-Caledonia, som endte med problemer i territoriet. Hans bedrifter omfatter også en synkende arbeidsløshet og storskala reformer innen finansieringen av velferdsstaten, fremfor alt (Revenu minimum d'insertion).[trenger referanse] Rocard hadde notorisk dårlig relasjon med president Mitterrand hele hans mandatperiode.[trenger referanse] Da Rocards popularitet avtok i 1991, tvang president Mitterrand ham til avgang.[trenger referanse]
Fra 1994 til 2009 var Michel Rocard medlem av Europaparlamentet. Han er kjent for sin motstand mot forslaget å tillate mykvarepatenter i Europa var en stor grunn til at forslaget ble avslått den 6. juli 2005.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Michel Rocard, biography/Michel-Louis-Leon-Rocard
- ^ http://www.senat.fr/senateur/rocard_michel95064m.html
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Michel Rocard, rocard-michel
- ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Michel Rocard, 00000012502
- ^ http://www.telerama.fr/idees/michel-rocard-l-enfance-d-un-politique,144734.php
- ^ http://www.lepoint.fr/politique/michel-rocard-est-mort-02-07-2016-2051431_20.php
- ^ http://www.20minutes.fr/politique/1875079-20160702-michel-rocard-pere-deuxieme-gauche-decede
- ^ http://www.ordre-national.gouv.qc.ca/membres/membre.asp?id=1583
- ^ https://www.ulaval.ca/notre-universite/prix-et-distinctions/doctorats-honoris-causa-de-luniversite-laval/liste-complete-des-recipiendaires-de-1864-a-aujourdhui.html#c154964
- ^ «L'ancien premier ministre Michel Rocard est mort». Le Figaro. 2. juli 2016. Besøkt 2. juli 2016.
- ^ Jean-Louis Andreani, Raphaëlle Bacqué: Michel Rocard, figure essentielle de la gauche, est mort. lemonde.fr, 2. juli 2016, lest 4. juli 2016
| Forgjenger: Jacques Chirac |
Frankrikes statsminister |
Etterfølger: Édith Cresson |
|
