Michel Rocard
| Michel Rocard | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Michel Louis Léon Rocard 23. august 1930[1][2][3][4]  Courbevoie | ||
| Død | 2. juli 2016[1][5][6][3] (85 år) La Salpêtrière[7] | ||
| Gravlagt | Monticello |
||
| Ektefelle | Geneviève Poujol |
||
| Far | Yves Rocard |
||
| Barn | Francis Rocard |
||
| Utdannet ved | Faculté des lettres de Paris, École alsacienne, Lycée Louis-le-Grand, École nationale d'administration (1956–1958), Sciences Po (–1950) |
||
| Beskjeftigelse | Politiker, funksjonær |
||
| Parti | Section française de l'Internationale ouvrière, Parti socialiste, Parti socialiste unifié |
||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (2015), storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2015), kommandør av ordenen for landbruksfortjenster, offiser av Québecs nasjonalorden (2000)[8], æresdoktor ved université Laval (2013)[9], kommandør av Æresordenen, storkors av republikken Polens fortjenstorden, Honorary Companion of the Order of Australia (1992)[10]
|
||
Michel Rocard (født 23. august 1930 i Courbevoie i Frankrike, død 2. juli 2016[11] i Paris) var en fransk politiker og medlem av det franske sosialistpartiet. Han var statsminister under François Mitterrand i perioden fra 10. mai 1988 til 15. mai 1991. Han var senere medlem av Europaparlamentet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Michel Rocard var sønn av Yves Rocard, en forsker, professor og motstandskjemper, og nedstammet fra en protestantisk familie fra det fornemme 7. arrondissement i Paris.
Han tok doktorgrad i filosofi, gitt fra Sciences Po Paris (Institutt for politiske studier) og tok slutteksamen i 1958 ved École nationale d'administration (ENA).[12]
Politisk biografi[rediger | rediger kilde]
I Mitterrands første presidentperiode hadde Michel Rocard en rekke ministerposter, blant annet landbruksminister (1983–1985). Han gikk av i protest mot innføringen av et proporsjonalt valgsystem.[trenger referanse]
Han håpet forgjeves at Mitterrand ikke skulle stille som kandidat til president i valget 1988, slik at han selv kunne bli sosialistenes kandidat.[trenger referanse]
Etter gjenvalget av Mitterrand ble Rocard utnevnt til statsminister. Rocard var meget populær blant velgernw og hans posisjon til høyre blant sosialistene stemte godt overens med valgkampanjens slagord: «et forent Frankrike».[trenger referanse] Som statsminister ledet han spørsmålet om Ny-Caledonia, som endte med problemer i territoriet. Hans bedrifter omfatter også en synkende arbeidsløshet og storskala reformer innen finansieringen av velferdsstaten, fremfor alt (Revenu minimum d'insertion).[trenger referanse] Rocard hadde notorisk dårlig relasjon med president Mitterrand hele hans mandatperiode.[trenger referanse] Da Rocards popularitet avtok i 1991, tvang president Mitterrand ham til avgang.[trenger referanse]
Fra 1994 til 2009 var Michel Rocard medlem av Europaparlamentet. Han er kjent for sin motstand mot forslaget å tillate mykvarepatenter i Europa var en stor grunn til at forslaget ble avslått den 6. juli 2005.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Michel-Louis-Leon-Rocard, besøkt 9. oktober 2017
- ^ www.senat.fr
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=michel;n=rocard
- ^ GeneaStar, GeneaStar person ID rocardm
- ^ www.telerama.fr
- ^ www.lepoint.fr
- ^ www.20minutes.fr
- ^ www.ordre-national.gouv.qc.ca
- ^ www.ulaval.ca
- ^ Australian Honours Search Facility, honours.pmc.gov.au, Australian honours ID 882069
- ^ «L'ancien premier ministre Michel Rocard est mort». Le Figaro. 2. juli 2016. Besøkt 2. juli 2016.
- ^ Jean-Louis Andreani, Raphaëlle Bacqué: Michel Rocard, figure essentielle de la gauche, est mort. lemonde.fr, 2. juli 2016, lest 4. juli 2016
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Michel Rocard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Michel Rocard på Internet Movie Database
- (en) Michel Rocard på Discogs
- (en) Michel Rocard hos Europaparlamentet
| Forgjenger: Jacques Chirac |
Frankrikes statsminister |
Etterfølger: Édith Cresson |
|