Michel Rocard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Michel Rocard
Michel Rocard MEDEF (cropped).jpg
FødtMichel Louis Léon Rocard
23. august 1930[1][2][3][4]
Courbevoie
Død2. juli 2016[1][5][6][3] (85 år)
La Salpêtrière[7]
Ektefelle Geneviève Poujol
Far Yves Rocard
Barn Francis Rocard
Utdannet ved Faculté des lettres de Paris, École alsacienne, Lycée Louis-le-Grand, École nationale d'administration (19561958), Institut d'études politiques de Paris (–1950)
Beskjeftigelse Politiker, funksjonær
Parti Section française de l'Internationale ouvrière, Parti socialiste, Parti socialiste unifié
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser
7 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (2015), storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2015), kommandør av ordenen for landbruksfortjenster, Honorary Companion of the Order of Australia (1992), offiser av Québecs nasjonalorden (2000)[8], æresdoktor ved université Laval (2013)[9], kommandør av Æresordenen

Michel Rocard (født 23. august 1930 i Courbevoie i Frankrike, død 2. juli 2016[10] i Paris) var en fransk politiker og medlem av det franske sosialistpartiet. Han var statsminister under François Mitterrand i perioden fra 10. mai 1988 til 15. mai 1991. Han var senere medlem av Europaparlamentet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Michel Rocard var sønn av Yves Rocard, en forsker, professor og motstandskjemper, og nedstammet fra en protestantisk familie fra det fornemme 7. arrondissement i Paris.

Han tok doktorgrad i filosofi, gitt fra Sciences Po Paris (Institutt for politiske studier) og tok slutteksamen i 1958 ved École nationale d'administration (ENA).[11]

Politisk biografi[rediger | rediger kilde]

I Mitterrands første presidentperiode hadde Michel Rocard en rekke ministerposter, blant annet landbruksminister (1983–1985). Han gikk av i protest mot innføringen av et proporsjonalt valgsystem.[trenger referanse]

Han håpet forgjeves at Mitterrand ikke skulle stille som kandidat til president i valget 1988, slik at han selv kunne bli sosialistenes kandidat.[trenger referanse]

Etter gjenvalget av Mitterrand ble Rocard utnevnt til statsminister. Rocard var meget populær blant velgernw og hans posisjon til høyre blant sosialistene stemte godt overens med valgkampanjens slagord: «et forent Frankrike».[trenger referanse] Som statsminister ledet han spørsmålet om Ny-Caledonia, som endte med problemer i territoriet. Hans bedrifter omfatter også en synkende arbeidsløshet og storskala reformer innen finansieringen av velferdsstaten, fremfor alt (Revenu minimum d'insertion).[trenger referanse] Rocard hadde notorisk dårlig relasjon med president Mitterrand hele hans mandatperiode.[trenger referanse] Da Rocards popularitet avtok i 1991, tvang president Mitterrand ham til avgang.[trenger referanse]

Fra 1994 til 2009 var Michel Rocard medlem av Europaparlamentet. Han er kjent for sin motstand mot forslaget å tillate mykvarepatenter i Europa var en stor grunn til at forslaget ble avslått den 6. juli 2005.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Jacques Chirac 
Frankrikes statsminister
Etterfølger:
 Édith Cresson