Michel Rocard
| Michel Rocard | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 23. august 1930 Courbevoie | ||
| Død | 2. juli 2016 (85 år) La Salpêtrière | ||
| Far | Yves Rocard | ||
| Barn | Francis Rocard | ||
| Utdannet ved | Faculté des lettres de Paris, École alsacienne, Lycée Louis-le-Grand, École nationale d'administration, Institut d'études politiques de Paris | ||
| Yrke | Politiker | ||
| Parti | Section française de l'Internationale ouvrière, Parti socialiste, Parti socialiste unifié | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Språk | fransk | ||
| Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen, storkorset av Den nasjonale fortjenstorden, kommandør av ordenen for landbruksfortjenster, Companion of the Order of Australia, offiser av Québecs nasjonalorden | ||
Michel Rocard (født 23. august 1930 i Courbevoie i Frankrike, død 2. juli 2016[1] i Paris) var en fransk politiker og medlem av det franske sosialistpartiet. Han var statsminister under François Mitterrand i perioden fra 10. mai 1988 til 15. mai 1991. Han var senere medlem av Europaparlamentet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Michel Rocard var sønn av Yves Rocard, en forsker, professor og motstandskjemper, og nedstammet fra en protestantisk familie fra det fornemme 7. arrondissement i Paris.
Han tok doktorgrad i filosofi, gitt fra Sciences Po Paris (Institutt for politiske studier) og tok slutteksamen i 1958 ved École nationale d'administration (ENA).[2]
Politisk biografi[rediger | rediger kilde]
I Mitterrands første presidentperiode hadde Michel Rocard en rekke ministerposter, blanr annwt landbruksminister (1983–1985). Han gikk av i protest mot innføringen av et proporsjonalt valgsystem.[trenger referanse]
Han håpet forgjeves at Mitterrand ikke skulle stille som kandidat til president i valget 1988, slik at han selv kunne bli sosialistenes kandidat.[trenger referanse]
Etter gjenvalget av Mitterrand ble Rocard utnevnt til statsminister. Rocard var meget populær blant velgernw og hans posisjon til høyre blant sosialistene stemte godt overens med valgkampanjens slagord: «et forent Frankrike».[trenger referanse] Som statsminister ledet han spørsmålet om Ny-Caledonia, som endte med problemer i territoriet. Hans bedrifter omfatter også en synkende arbeidsløshet og storskala reformer innen finansieringen av velferdsstaten, fremfor alt (Revenu minimum d'insertion).[trenger referanse] Rocard hadde notorisk dårlig relasjon med president Mitterrand hele hans mandatperiode.[trenger referanse] Da Rocards popularitet avtok i 1991, tvang president Mitterrand ham til avgang.[trenger referanse]
Fra 1994 til 2009 var Michel Rocard medlem av Europaparlamentet. Han er kjent for sin motstand mot forslaget å tillate mykvarepatenter i Europa var en stor grunn til at forslaget ble avslått den 6. juli 2005.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «L'ancien premier ministre Michel Rocard est mort». Le Figaro. 2. juli 2016. Besøkt 2. juli 2016.
- ^ Jean-Louis Andreani, Raphaëlle Bacqué: Michel Rocard, figure essentielle de la gauche, est mort. lemonde.fr, 2. juli 2016, lest 4. juli 2016
| Forgjenger: Jacques Chirac |
Frankrikes statsminister |
Etterfølger: Édith Cresson |
|
