Leo Löwenthal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Leo Løwenthal)
Hopp til navigering Hopp til søk
Leo Löwenthal
Født3. november 1900
Frankfurt am Main
Død21. januar 1993 (92 år)
Berkeley
Beskjeftigelse Sosiolog, filosof
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelse Theodor-W.-Adorno-prisen (1989), Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1982), stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden

Leo Löwenthal (født 1900 i Frankfurt, død 1993 I USA) var en tysk-amerikansk marxistisk filosof og sosiolog.

Löwenthal ble allerede i 1926 medlem av Frankfurterskolen og Institutt for samfunnsforskning hvor han særlig arbeidet med massekultur og utvikling av den nye vitenskapsgrenen litteratursosiologi.[trenger referanse] I 1933 måtte han flykte fra Tyskland til Sveits etter Hitlers maktovertakelse sammen med andre kollegaer, og året etter slo de seg ned på Columbia-universitetet i New York. Löwenthal deltok i arbeidet med den store undersøkelsen Om rasefordommer fra 1943 til 1949 sammen med Max Horkheimer og Theodor Adorno hvorpå han forlot Frankfurterskolen og ble direktør i Voice of America. I 1955 kom han til Berkeley-universitetet i California som professor i litteratursosiologi, og hvor han var aktiv til utpå 1980-tallet. Løwenthal interesserte seg også mye for Knut Hamsuns og Henrik Ibsens forfatterskap.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Martin Jay. The Dialectical Imagination. The Frankfurt School 1923 - 1950. 1973 og 1996.