Herbert Marcuse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Herbert Marcuse
Herbert Marcuse in Newton, Massachusetts 1955.jpeg
Født19. juli 1898
Berlin
Død29. juli 1979 (81 år)
Starnberg
Gravlagt Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder
Utdannet ved Harvard University, Columbia University, Humboldt-Universität zu Berlin
Beskjeftigelse Filosof, sosiolog, politisk teoretiker, universitetslærer
Parti Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Nasjonalitet Det tyske keiserrike, Weimarrepublikken, USA, Vest-Tyskland, Tyskland
Språk Tysk, engelsk

Herbert Marcuse (født 19. juli 1898 i Berlin i Tyskland, død 29. juli 1979 i Starnberg) var en tysk-amerikansk filosof og sosiolog, som tilhørte den såkalte Frankfurterskolen. Hans bok Der eindimensionale Mensch (norsk tittel: Det endimensjonale menneske) fra 1964 fikk en betydelig innflytelse i Europa i USA i studentopprøret i slutten av 1960-årene.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Herbert Marcuse var sønn av en jødisk tekstilfabrikant fra Pommern. I 1916, etter sitt «Notabitur», en forenklet for for examen artium som var blitt innført under første verdenskrig, ble han innkalt til den tyske keiserlige hær. I 1917 ble han medlem av Sozialdemokratische Partei Deutschlands. Etter Tysklands militære sammenbrudd ble han i 1918 valgt inn i et Soldatenrat i Reinickendorf. Han trådte etter egen fremstilling ut av dette fordi også tidligere generaler ble innvalgt.[1]

Studieår[rediger | rediger kilde]

I 1918 begynte Marcuse på studier i germanistikk og nyere tysk litteratur som hovedfag, og filosofi og nasjonaløkonomi som bifag, først fire semester i Berlin, så fire semester i Freiburg. Etter mordene på Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg forlot Marcuse SPD i 1919. Han promoverte i 1922 og arbeidet en tid i en forlagsbokhandel i Berlin.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Marcuse var i en periode elev av filosofen Martin Heidegger. Etter Adolf Hitlers maktovertakelse i 1933 ble han nødt å flykte fra Tyskland. Sammen med blant annet Max Horkheimer, Friedrich Pollock og Erich Fromm dro han til Columbia-universitetet i New York, der han skrev flere bøker som vakte oppmerksomhet. Under krigen var Marcuse ansatt i det amerikanske utenriksdepartentet. I 1950 kom han tilbake til Columbia som lektor i statsvitenskap før han i 1952 ble ansatt ved Brandeis universitetet i Massachusetts.

I 1955 skrev han Eros og sivilisasjonen – en sivilisasjonskritisk studie som tok utgangspunkt i Sigmund Freuds psykoanalytiske teori. Han argumenterte i boken blant annet for seksuell frigjøring. Hans bok Der eindimensionale Mensch fra 1964 anses å ha spilt en rolle i USA og Europa for studentopprørene på slutten av 1960-tallet. Det fremvoksende vesterlandske konsumsamfunnet utøvet en myk, lite synlig manipulativ makt over menneskene, mente han. Han argumenterte i dette skrift blant annet for at arbeiderklassen hadde tapt sin samfunnsendrende, revolusjonære rolle i de moderne vestlige velferdsstatene.

Filosofiske og politiske standpunkter[rediger | rediger kilde]

Marcuses marxistiske filosofi inspirerte mange radikale intellektuelle og politiske aktivister i 1960- og 1970-årene, både i USA og internasjonalt, Hillary Clinton er kanskje hans mest kjente elev og beundrer.[trenger referanse] Marcuse gikk inn for forskeraktivisme, som innebar å forene akademisk arbeid med revolusjonær aktivisme.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Selbstauskunft in: Jürgen Habermas: Gespräch mit Herbert Marcuse (1977). In: Jürgen Habermas: Politisch-philosophische Profile. Erweiterte Ausgabe, Frankfurt am Main 1987, ISBN 3-518-28259-X, S. 269.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]