Herbert Marcuse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Herbert Marcuse (1955)

Herbert Marcuse (født 19. juli 1898 i Berlin i Tyskland, død 29. juli 1979 i Starnberg) var en tysk filosof og sosiolog, som tilhørte den såkalte Frankfurterskolen. Hans bok Der eindimensionale Mensch (norsk tittel: Det endimensjonale menneske) fra 1964 hadde en betydelig innflytelse i både Europa som i USA i studentopprørene på slutten av 1960-årene.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Herbert Marcuse var sønn av en jødisk tekstilfabrikant fra Pommern. I 1916, etter sitt Notabitur, ble han innkalt til den tyske keiserlige hær til tjeneste under første verdenskrig. I 1917 ble han medlem av Sozialdemokratische Partei Deutschlands. Etter Tysklands militære sammenbrudd ble han i 1918 valgt inn i et Soldatenrat i Reinickendorf. Han trådte etter egen fremstilling ut av dette fordi også tidligere generaler bli innvalgt i det.[1]

Studieår[rediger | rediger kilde]

I 1918 begynde Marcuse med studier i germanistikk og nyere tysk litteratur som hovedfag, og filosofi og nasjonaløkonomi som bifag, først fire semester i Berlin, så firesemester i Freiburg. Etter modene av Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg forlot Marcuse SPD i 1919.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Marcuse var i en periode elev av filosofen Martin Heidegger. Etter Adolf Hitlers maktovertakelse i 1933 ble han nødsaget å flykte fra Tyskland. Han ble da aktiv i USA, der han skrev flere bøker som vakte oppmerksomhet.

År 1955 skrev han Eros og sivilisasjonen – en sivilisasjonskritisk studie som tok utgangspunkt i Sigmund Freuds psykoanalytiske teori. Han argumenterte i denne bok blant annet for seksuell frigjøring. Hans bok Der eindimensionale Mensch fra 1964 anses å ha spilt en rolle både i USA og i Europa, for det sene 1960-tallets studentrevolter. Det fremvoksende vesterlandske konsumpsjonssamfunnet utøvdet en myk, lite synlig, ogh manipulerende makt over menneskene, mente han. Han argumenterte i detta skrift blant annet for at arbeiderklassen hadde tapt sin samfunnsendrende, revolusjonære rolle i de moderne vestlige velferdsstatene.

Filosofiske og politike standpunkter[rediger | rediger kilde]

Marcuses marxistiske filosofi inspirerte mange radikale intellektuelle og politiske aktivister under 1960- og 1970-tallet, både i USA og internasjonalt. Marcuse gikk inn for forskeraktivisme, å forene akademisk arbeid med revolusjonær aktivisme.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Selbstauskunft in: Jürgen Habermas: Gespräch mit Herbert Marcuse (1977). In: Jürgen Habermas: Politisch-philosophische Profile. Erweiterte Ausgabe, Frankfurt am Main 1987, ISBN 3-518-28259-X, S. 269.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Herbert Marcuse – bilder, video eller lyd