Positivismestriden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Positivismestriden var en vitenskapsteoretisk debatt som raste blant vestlige intellektuelle på 1960-tallet. Debatten omhandlet samfunnsvitenskapenes metode samt verdivurderingers plass i samfunnsvitenskapene.

Positivismestriden i Tyskland[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige positivismestriden startet i Tyskland og stod mellom den kritiske rasjonalismen (Karl Popper, Hans Albert m.fl.) og Frankfurtskolen (Theodor Adorno, Jürgen Habermas m.fl.). Opptakten var foredragene om samfunnsvitenskapenes metode som Popper og Adorno holdt på en konferanse til Det tyske sosiologiske selskap i 1961. Foredragene førte ikke til umiddelbare reaksjoner, men debatten utviklet seg i etterkant, spesielt mellom Habermas og Albert.

Navnet på debatten er i seg selv et partsinnlegg i striden, siden Adorno betegnet antagonistene sine som positivister, mens kritiske rasjonalister ser på seg selv som motstandere av positivismen, slik begrepet vanligvis forstås. Betegnelsen ble for første gang brukt i tittelen på boken Der Positivismusstreit in der deutschen Soziologie («Positivismestriden i den tyske sosiologien»), som Adorno ga ut i 1969. Boken var et samlebind med de ulike foredragene og debattinnleggene, innledet med et lengre essay ved Adorno.

En av de sentrale uenighetene bestod i forståelsen av samfunnet. Frankfurtskolen så på samfunnet som en totalitet, og argumenterte derfor at en løsning av samfunnsproblemene krever en gjennomgripende reform av denne helheten, heller enn ren «symptombehandling». Den kritiske rasjonalismen hevdet derimot at gjennomgripende endringer er farlige og forutsetter en totalitær stat, slik at samfunnet heller bør endres gjennom målrettede tiltak mot de enkelte samfunnsproblemene.

Positivismestriden hadde også referanser til tidligere debatter, bl.a. Max Webers tese om vitenskapens verdifrihet fra 1904 og Max Horkheimers kritikk av positivismen i 1937.

Positivismestriden i Norge[rediger | rediger kilde]

Sentrale personer:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • T.W. Adorno, red. (1969). Positivismusstreit in der deutschen Soziologie. Berlin: Luchterhand. 
  • T.W. Adorno, red. (1976). The Positivist Dispute in German Sociology. London: Heinemann. 
  • M. Horkheimer (1937). «Der neueste Angriff auf die Metaphysik». Zeitschrift für Sozialforschung. 6: 4–53. 
  • R. Slagstad, red. (1980). Positivisme og vitenskapsteori. Et essay om den norske positivismestriden. Oslo: Universitetsforlaget. 
  • M. Weber (1904). «Die 'Objektivität' sozialwissenschaftlicher und sozialpolitischer Erkenntnis». Archiv für Sozialwissenschaft und Sozialpolitik. 19: 22–87. 

Se også[rediger | rediger kilde]