Franz Neumann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Franz Neumann
FødtFranz Leopold Neumann
23. mai 1900[1][2][3]
Katowice
Død2. september 1954[1][2][3] (54 år)
Visp[4]
Utdannet ved London School of Economics
Beskjeftigelse Filosof, jurist, sosiolog, universitetslærer, advokat
Parti Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Nasjonalitet Det tyske keiserrike, Weimarrepublikken
Utmerkelser Guggenheim-stipendet

Franz Lepold Neumann (født 1900, død 1954) var en tysk-amerikansk statsviter og jurist. Han er særlig kjent for boka Behemoth: The Structure and Practice of National Socialism (1942, utvidet utgave 1944) hvor han skildret Nazi-Tyskland[5] som en sterk konflikt mellom alle sider av diktaturet hvorpå kun Hitlers autoritet klarte å holde regimet sammen. Neumann mente at Nazi-Tyskland knapt nok var en stat fordi regimet var altfor fragmentert. Behemoth var epokegjørende ifølge Krohg. Neumann og kollegaen Otto Kirchheimer mente det var en kontinuitet i tysk historie før og etter 1933, mens Max Horkheimer og Theodor Adorno mente at 1933 var et fundamentalt brudd.[6]

Neumann etablerte seg som advokat i Berlin før han i 1933 ble satt i konsentrasjonsleir. Han ble etter kort tid løslatt og dro til London hvor han tok en doktorgrad. I 1936 kom han til Columbia University i New York der han etablerte seg ved den ny-marxistiske Frankfurterskolen i eksil sammen med blant andre Max Horkheimer, Erich Fromm og Theodor Adorno. Innenfor dette miljøet bidro han særlig til analyse av nazismen og fascismen. Han var uenig med Friedrich Pollock som mente at fascismen var et nytt, krisefritt og altomfattende «statskapitalistisk» system.[6] I 1936 tok han initiativ til en rekke forelesninger på Columbia som ble et punkt på veien mot Behemoth. Under krigen arbeidet han i det amerikanske utenriksdepartmentet og i OSS. Sommeren 1945 dro han til det okkuperte Tyskland som den første forskningsleder ved Nurnberg-domstolen. I 1948 vendte han tilbake til Columbia som professor i statsvitenskap. I 1940-årene var Neumann mistenkt for medvirkning til spionasje for Sovjetunionen, men ble frikjent. Han omkom i en bilulykke i Sveits 2. september 1954.

Neumanns arbeider var en viktig inspirasjon for Hannah Arendt. Betegnelsen «rasistisk imperialisme» (race-imperialism) skriver seg fra Neumanns bok Behemoth.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb16659097f
  3. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Franz Leopold Neumann, w6c54cm3
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  5. ^ a b Furet, François (1996). Den tapte illusjon: et essay om den kommunistiske idé i det 20. århundre. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203261043. 
  6. ^ a b Krogh, Thomas (1991). Fra Frankfurt til Hollywood: Frankfurterskolen 1930-1945. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203166997.