Vekselsbeholder
En vekselsbeholder er en type konteiner brukt for transport med lastebil, semitrailer og jernbane. Den skiller seg fra andre konteinere ved at den har egne bein (som regel fire[1]), hvilket blant annet gjør det mulig å flytte beholderen fra en lastebil til en annen uten heisekran. Man heiser da opp fjæringen på lastebilen med vekselbeholderen, setter ned vekselbeholderens bein, senker lastebilen og kjører ut. Den andre lastebilen kan da rygge inn under vekselbeholderen og utføre samme prosedyre i omvendt rekkefølge.
Påbygget på vekselbeholderen kan for eksempel være en ISO-beholder eller CEN-beholder. Undersiden av påbygget festes ofte til lastebilen med hurtifgeste. En fordel med vekselsbeholdere er at man i mange tilfelller kan spare kostnader med å bygge omlastingsterminaler .[2] Vekselbeholdere fås i flere varianter, og mange av disse kan stables og løftes fra toppen med heisekran som vanlige ISO-beholdere.[3]
Kompatabilitet[rediger | rediger kilde]
Hjørnebeslag på undersiden[rediger | rediger kilde]
Vekselbeholdere er ofte basert på mer designet til mer utbredte fraktbeholdere som for eksempel ISO-beholdere, og har da samme ytre dimensjoner på undersiden og beslag i de nedre hjørnene slik at de kan plasseres på lastebiler, semitrailere, og jernbanevogner designet for vanlige konteinere.
Innfestning mot henger[rediger | rediger kilde]
Utformingen av vekselbeholdere drar nytte av det store antallet tilhengere som brukes for å bære standard ISO-beholdere.
Ekstra brede konteinere for europaller[rediger | rediger kilde]
ISO-beholderens indre dimensjoner (2,33 m bred) er bare noen få centimeter for kort for å få plass til europaller (1200 × 800 mm) uten å etterlate mye tomrom. Eksempelvis vil to langsider eller tre kortsider av europaller gi en samlet bredde på 2,4 m, hvilket er 7 cm mer enn innsiden av en ISO-beholder. I tillegg bør det være en viss pasning.
For å optimalisere transport av paller blir vekselbeholdere ofte skalert til maksimal tillatt bredde for vanlige lastebiler (i utgangspunktet 2,55 meter i Norge[4]) og maksimal tillatt bredde på jernbanevogner. Lengden tilpasses også etter pallemål slik at man unngår å etterlate ubrukt tomrom.
Eventuelle hjørnebeslag på oversiden[rediger | rediger kilde]
Noen vekselbeholdere er uten hjørnebeslag i toppen, kan ikke stables, og må løftes etter bunnrammen. Disse variantene krever spesiell håndering når de skal transporteres med jernbane, og er uegnet til skipsfrakt med det som er vanlig infrastruktur i havnene.[5]
Det finnes stålrammer eller stativer er tilgjengelige på visse containerskip og i enkelte havner for å heise konteinere uten hjørnebeslag på oversiden med kraner ment for å løfte fra oversiden.[trenger referanse]
Mange vekselbeholdere er imidlertid utformet for å minimere dødvekt ved landtransport, hvilket sparer på drivstoffkostnadere (mindre dødvekt som skal transporteres). Dette kan imidlertid føre til at enkelte varianter ikke er sterke nok til å stables.[trenger referanse]
Pris[rediger | rediger kilde]
Vekselbeholdere har vanligvis vært dyrere enn tilsvarende ISO-beholdere. Dette skyldes hovedsakelig at vekselbeholdere har blitt produsert i Europa, mens ISO-beholdere har blitt produsert i Kina.
Den ekstra kostnaden kompenseres imidlertid ofte av den lavere vekten hvilket resulterer i drivstoffbesparelser og den økte lastekapasiteten som gjør at man kan spare transportarbeid ved å kjøre færre turer.
Spesielle varianter[rediger | rediger kilde]
Spesielle vekselbeholdere kan ha flere dører eller skyvepaneler enn vanlige harde beholdere for lastebiler, jernbanevogner eller skipsbeholdere. Disse funksjonene gjør lossing og lasting raskere og enklere.
Mange vekselbeholdere er utstyrt med nøkkelhullspor på innsiden slik at man kan feste støttestag og lastenett, og på denne måten utvide bruksområdene. Andre eksempler på tilpasninger er bruk av brettbare hyller for å hjelpe postselskaper.
Testing og sertifisering[rediger | rediger kilde]
De fleste vekselbeholdere blir testet med omfattende og ikke-destruktive metoder, enten av produsenten selv eller av sertifiserende myndigheter.
Grunnleggende standardisering av konteinere er angitt i de europeiske standardene:
- EN 283, EN 284 og EN 452 for konstruksjon og design
- EN 13044 for merking og identifikasjon
Panelet som er ansvarlig for å utvikle standardene heterer CEN/TC 119. Arbeidene til dette panelet har ennå ikke gitt noen bidrag til automatisering ettersom håndtering av vekselbeholdere for transportvirksomhet tradisjonelt har vært manuelt arbeid utført av lastebilførere.
Vekselbeholdere i Europa skal alle være laget i henhold til DIN-standarden DIN EN 283. I USA er det ingen standardstørrelser, men det finnes eksempler på selskaper som likevel frivillig følger disse standardene for alle sine vekselbeholdere.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Swap bodies». DFDS Logistics.
- ^ Lewandowski. «Swap bodies without reloading terminals in rail transport system».
- ^ «Containertech vekselbeholder». www.containertech.no. Arkivert fra originalen 25. januar 2022. Besøkt 31. januar 2022.
- ^ «Forskrift om bruk av kjøretøy - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 31. januar 2022. «Tillatt kjøretøybredde på offentlig veg: a. Største tillatte bredde for kjøretøy på offentlig veg er 2,55 meter hvis ikke mindre bredde er fastsatt ved oppsetting av offentlig trafikkskilt eller i vegliste.»
- ^ ICF Consulting Ltd. (13 October 2003), Economic Analysis of Proposed Standardisation and Harmonisation Requirements, Final Report, The European Commission, http://ec.europa.eu/transport/intermodality/legislation/doc/economic_study_ilu.pdf