Dieselmotor

En dieselmotor er en intern forbrenningsmotor som ble konstruert av den tyske ingeniøren og oppfinneren Rudolf Diesel (1858–1913) i 1897. Dieselmotoren ble opprinnelig utviklet for å kunne kjøre på peanøttolje med tanke på at forskjellige land skulle kunne dyrke sitt eget drivstoff,^{[trenger referanse]} men den har siden kort etter oppfinnelsen likevel stort sett blitt kjørt på det som eponymisk kalles dieselolje.

Moderne dieselmotorer har kompresjonsforhold på mellom 14:1 og 25:1, og er ofte turboladet for å øke vekt-effekt-forholdet. En bensinmotor har normalt ikke høyere kompresjonsforhold enn mellom 8:1 og 12:1. Høyere kompresjon betyr bedre virkningsgrad, som fører til at dieselmotorer har et generelt lavere brennstoff-forbruk enn bensinmotoren, selv om Otto-prosessen i teorien har høyere virkningsgrad.

Dieselmotoren kan, som bensinmotoren, operere både etter to- og firetaktsprinsippet, men totakts dieselmotorer er kun vanlig i store marine motorer (krysshodemotor), lokomotiver, eller i spesielle motorvarianter.

I desember 2005 ble det for første gang i Norge registrert flere nye personbiler med dieselmotor enn med bensinmotor. I 2006 var 48,3% av de nyregistrerte personbilene i Norge utstyrt med dieselmotor.

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Prinsippet bak en dieselmotor ligner prinsippet bak en vanlig bensinmotor.

I alle bensinmotorer blir det i innsugningstakten sluppet inn en blanding av drivstoff og luft i sylinderen. Blandingen blir komprimert, og antennes deretter av en tennplugg.
I en dieselmotor blir det derimot bare sugd/sluppet inn luft i sylinderen. Luften blir komprimert og der en tennplugg skulle tent, blir det i stedet sprøytet inn drivstoff gjennom en dyse. Fordi diesel selvantenner ved relativt lav temperatur (210ºC), antennes den kontrollert ved innsprøytning i den varme luften i sylinderen.

På samme måte som med en firetakts bensinmotor består arbeidsforløpet i en firetakts dieselmotor av følgende fire takter eller stempelslag:

Innsugningstakt
Kompresjonstakt
Arbeidstakt
Utblåsningstakt

Dieselmotorer har ikke forgasser og trenger ikke gasspjeld for å fungere, som bensinmotorer har. Men dieselmotorer med turbolader har vanligvis ett gasspjeld for å beskytte turboen ved lastveksel, som forskrift, og for å forhindre sterk slåing/risting av motoren når den blir slått av. Dreiemomentet styres i stedet av mengden drivstoff som sprøytes direkte eller via forkammer inn i sylindrene. Hvis motoren har mekanisk dieselpumpe, er gasspedalen koblet til denne via en wire. Mekaniske dieselpumper distribuerer dieselen gjennom et rør for hver sylinder. Moderne dieselmotorer har ett felles rør (common rail) som forsyner elektrisk styrte innsprøytningsdyser (injektorer) med diesel under høyt trykk, i størrelsesorden 300–2000 bar.

Personbiler med dieselmotor har ofte egen undertrykkspumpe til drift av bremsekraftforsterkeren og vakuumstyring av enkelte funksjoner på motoren som f.eks. ladetrykkregulering, strypespjeld o.l. ettersom dieselmotorer ikke har noe brukbart undertrykk i innsugsmanifolden.

Under normal gange øker temperaturen i sylindrene til mellom 700 og 900 °C ved komprimering av luften. Ved start når motorblokka er kald, brukes gjerne glødeplugger til å varme opp sylindrene før motoren startes for å sikre antenning av drivstoffet. Merk at i motsetning til bensinmotorer, selv med mekanisk pumpe og forgasser (ikke elektronisk innsprøytning) men som trenger fortsatt strøm for antenning av blandingen gjennom tennpluggen, kan en tradisjonell dieselmotor med mekanisk dieselpumpe, gå uten spenning på batteri og dynamo etter at den først er startet.

Verdens største motor[rediger | rediger kilde]

Verdens største motor er Wärtsilä-Sulzer RTA96, en 14 sylinder 2 takts turbo diesel motor.

Motoren er konstruert for å drive Emma Maersk og søsterskipene. Verdens største motor veier 2300 tonn, er 27 meter lang og 13,4 meter høy. Når den går for fullt, utvikler den 80 MW og forbruker 13000^{[trenger referanse]} liter diesel i timen.^[1]