Thomas Robsahm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Thomas Robsahm
Født Thomas Mikele Robsahm
29. april 1964 (53 år)
Arendal
Ektefelle Silje Holtet Robsahm
Samboer Silje Holtet (2011- )
Far Ugo Tognazzi
Mor Margarete Robsahm
Søsken Maria Sole Tognazzi, Gianmarco Tognazzi, Ricky Tognazzi
Yrke Skuespiller, filmregissør, filmprodusent, manusforfatter
Nasjonalitet Norge
Aktive år 1973-1992 (skuespiller)
1987-nå (regissør)
1989-nå (produsent)
Kjente roller Som skuespiller
Pål i Åpen framtid (1983)
Fridtjof i Adjø solidaritet (1985)
Regi:
Svarte Pantere (1992)
Myggen (1996)
S.O.S. (1999)
Det største i verden (2001)
Folk flest bor i Kina (2002)
Moderne slaveri (2009)
IMDb IMDbRedigere på wikidata

Thomas Robsahm (født 29. april 1964) er en norsk filmregissør, produsent, musiker og skuespiller. Han er sønn av skuespillerparet Margrete Robsahm og Ugo Tognazzi, og gift med forfatter Silje Holtet Robsahm.[trenger referanse] Han er nevø av den tidligere skuespilleren Fred Robsahm.[trenger referanse] Robsahm startet karrieren som skuespiller, og gikk etterhvert over til regi og produksjon.

Skuespiller[rediger | rediger kilde]

Robsahm var barne- og ungdomsskuespiller på 1970- og 1980-tallet og medvirket nesten utelukkende i filmer av Wam & Vennerød. Han filmdebuterte 8 år gammel i 1973 i Svend Wams regidebut Fem døgn i august og spilte etter det lillebroren til Lasse i ungdomsdramaet Lasse & Geir fra 1976. I 1983 spilte han hovedrollen i Åpen framtid og i 1985 hadde han en sentral birolle i Adjø solidaritet. I 1986 hadde han en birolle i Makaroni Blues, som var hans første film som ikke var laget av Wam & Vennerød. Senere spilte han i sin egen kortfilmdebut Pistolklubben fra 1987 og i spillefilmdebuten Svarte Pantere fra 1992.

Bak kamera begynte Robsahm å arbeide fulltid allerede som 17-åring på produksjonen Leve sitt liv med Wenche Foss. Senere jobbet han som script, regiassistent, klippeassistent, produksjonsmedarbeider og lanseringskonsulent.

Regi[rediger | rediger kilde]

Etter å ha regissert kortfilmene Pistolklubben i 1987 og Dyrenes dans i 1989, debuterte han som spillefilmregissør i 1992 med filmen Svarte Pantere. Han skrev også manus og var produsent for filmen. Han har etter det regissert filmer som Myggen (1996), S.O.S. (1999), Det største i verden (2001), Folk flest bor i Kina (2002), Moderne Slaveri (2009) og Punx (2015).

I 1993/94 jobbet han i U-redaksjonen i NRK og hadde blant annet regien på Lik meg når jeg er teit med og av Henrik Mestad. Han har laget musikkvideoer for D'Sound, Clawfinger, Herborg Kråkevik, Rebekka Karijord og Haddy N'jie.

I 2015 begynte han arbeidet på dokumentaren a-ha - The Movie. Filmen tar for seg hele bandets karriere, og følger bandet over en periode på tre år. Premiere tidlig i 2019.

Produsent[rediger | rediger kilde]

Etter å ha produsert sine første kortfilmer i selskapet Favola Film sammen med Halvor Bodin, startet Robsahm produksjonsselskapet Speranza Film i 1995. Der produserte han filmer for Solveig Melkeraaen, Jannicke Systad Jacobsen, Unni Straume, Margreth Olin, Maria Warsinski, Maria Sødahl, Marit Åslein, Tina Davis, Ingvil Giske, Ole Jakob Andersen m.fl.

Fra våren 2009 til våren 2013 var Robsahm spillefilmkonsulent i Norsk filminstitutt. Han ga tilskudd til bl.a. Oslo 31. august, Jørgen+Anne=Sant, Keeper´n til Liverpool, Kompani Orheim, Detektiv Downs, Kule kidz gråter ikke, Blind, Elsk Meg, Natt til 17, Fjellet, Sønner av Norge, Hjem til jul og Babycall.

I august 2013 begynte han som produsent for produksjonsselskapet Motlys. Der produserte han filmen Louder Than Bombs for regissør Joachim Trier, med stjerner som Isabelle Huppert, Gabriel Byrne og Jesse Eisenberg i rollene. Filmen ble våren 2015 tatt ut til å delta i hovedkonkurransen i Cannes, som første norske film på 36 år.

I 2015 startet arbeidet med Triers nye film Thelma, som hadde norsk premiere 15. september 2017.

Robsahm er også produsent for flere dokumentarer i Motlys, inkl. Punx (2015) som han også regisserte.

Musiker[rediger | rediger kilde]

I 1980 startet Robsahm sitt første punkband Forsiktig! sammen med tre venner. Siden han ikke kunne noe instrument, tok han rollen som vokalist. Et halv år etter skiftet bandet navn til Musikalsk Barnehage, fikk ny trommis og tok inspirasjon også fra New Wave, Ska/Reggae og Synthrock. I denne fasen begynte han å klimpre litt på et orgel som stod i øvingslokalet. Høsten 1981 var bandet oppløst, og Robsahm gikk videre til postpunkbandet Brød & Sirkus hvor han i tillegg til vokal også var keyboardist. Bandet ga ut sin debutkassett på Robsahms egen label Neronastri høsten 1982. I 1983 forlot Robsahm bandet, og var noen måneder i synth-trioen The Head Set Junta, før han flyttet til Oslo og startet White Lord Jesus sammen med Arvid Skancke-Knutsen. Bandet ga ut kassetten Amen i 1984, som ble valgt til årets kassett i musikkavisene Puls og Nye Takter. Etter et knippe konserter ble bandet oppløst høsten 1985. De kom sammen igjen tjue år etter, og har utgitt albumene White Lord Jesus (2005) og ...into that good night (2008), samt deltatt på en rekke samlekassetter og album. Robsahm er også soloartist med diverse gjestevokalister, blant annet Haddy N'jie. Han laget filmmusikk til filmene Engelen (2009) og Moderne Slaveri (med Trond Bjerknæs, 2009). Fra 2011 har han vært med i bandet Neonato sammen med Bård Torstensen (Clawfinger), Geir Emanuelsen (Go-Go Gorilla, The Beat Tornados) og Tom Rudi Torjussen (Jim Stärk, Okavango). Her spiller han tangentinstrumenter, lager filmer og er medkomponist og medprodusent. Bandet utga albumet The End of Music i 2015. Robsahm er også en av initiativtagerne til Sannhet på boks - En hyllest til Raga Rockers - der nesten 140 norske band og artister hyllet Michael Krohns band.

Priser[rediger | rediger kilde]

Robsahm har vunnet fem Amandapriser, to som regissør og tre som produsent. I 2000 vant han Amandaprisen for beste film for spillefilmen S.O.S.. Den ble nominert i fire kategorier. I 2001 vant han publikumsprisen for samme film ved Milano International Film Festival. Han vant sin andre Amanda som regissør i 2009 for Moderne Slaveri. De tre Amandaprisene han har vunnet som produsent har vært for filmer han har produsert av Margreth Olin. Hans første dokumentar Dyrenes Dans vant Terje Vigen-prisen ved kortfilmfestivalen i Grimstad i 1990. Han har også vunnet tre Gullruten, bl.a. som kreativ produsent for programmet Landeplage, samt mottatt internasjonale priser som produsent og/eller regissør.

Sammen med Joachim Trier og Eskil Vogt mottok han Nordisk råds filmpris 2016 for Louder Than Bombs.[1]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Regi[rediger | rediger kilde]

Langfilmer

Kortfilmer

  • Henrik Ibsen (2005)
  • All you need is love (1997)
  • Jakobsen (1993)
  • Lik meg når jeg er teit (for TV) (1993)
  • Dyrenes dans (1989)
  • Pistolklubben (1987)

Manusforfatter[rediger | rediger kilde]

  • Punx (2015)
  • Moderne slaveri (2009)
  • Folk flest bor i Kina (2002)
  • S.O.S. (1999)
  • All you need is love (1997)
  • Myggen – portrett av en fotballkunstner (1996)
  • Lik meg når jeg er teit (1993)
  • Svarte Pantere (1992)
  • Dyrenes dans (1990)
  • Pistolklubben (1987)

Script, klippeassistent m.m[rediger | rediger kilde]

Produsent[rediger | rediger kilde]

Skuespiller[rediger | rediger kilde]

TV-opptredener[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Thomas Robsahm

Neonato

  • The End of Music (Vinyl/CD/Download, 2015)
White Lord Jesus
Tvileren Thomas
Alltid Barn (Kassett, 1984)
The Head Set Junta
Brød & Sirkus
Musikalsk Barnehage
Forsiktig

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nielsen, Silas Bay (1. november 2016). «Oversigt: Her er alle modtagerne af Nordisk Råds priser». DR. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]