Marie Takvam
| Marie Takvam | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. des. 1926[1][2] Ørsta | ||
| Død | 28. jan. 2008[1][3][2] (81 år) Lier | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, dramatiker, barnebokforfatter, filmskuespiller | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Magnus Takvam | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[1] | ||
| Utmerkelser | Doblougprisen (1983) Nynorsk litteraturpris (1997) Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond (1976) Gyldendals legat (1965) | ||
Marie Ragnhild Takvam, født Skylstad (født 6. desember 1926 på Skylstad på Sunnmøre, død 28. januar 2008 i Lier), var en norsk forfatter og skuespiller. Hun utgav ti diktsamlinger over 40 år.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Marie Ragnhild Skylstad vokste opp som den eldste av fem søsken på familiens gård i Hjørundfjord i Ørsta. Faren var bonde Johan B. Skylstad (1883–1974) og moren var Martha Sperre (1901–83). Etter sin eksamen artium flyttet hun til Oslo. Hun studerte psykologi ved Universitetet i Oslo, uten å avlegge eksamen ettersom hun da fødte sitt første barn.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Da hun var 25 år gammel, debuterte hun med diktsamlingen Dåp under sju stjerner. I 1950 giftet hun seg, således etternavnet Takvam.
Hennes forfatterskap omfatter en rekke diktsamlinger, to romaner, drama og en barnebok. En del av hennes dikt hadde en åpen og delvis aggressiv sosial dimensjon, noe som på hennes tid var noe uvanlig. Noe dreide seg om kvinners stilling, annet var mer storpolitisk. I Gamle Europa beskriver hun for eksempel den gamle og rike verdens overgrep på Afrika som en slags voldtekt. Med anti-imperialistiske vers av denne type foregrep hun 1970-årenes politiske kamplyrikk. Hun mottok en lang rekke priser for sitt virke.
Etter at hun flyttet til Oslo for å studere ble Takvam boende i byen i mange år. I hennes omgangskrets var Aslaug Vaa, Inger Hagerup, Halldis Moren og Tarjei Vesaas.
Takvam arbeidet også i Barnetimen for de minste. I 1977 spilte hun hovedrollen i filmen Åpenbaringen, regissert av Vibeke Løkkeberg. Hun hadde samme år også en rolle i Svend Wams Det tause flertall. I 2003 var hun festspilldikter ved Dei Nynorske Festspela.
Hun ble kjent ikke bare for dine dikt, men også for sin vennlighet, og det til tider harde livet hun levde. Hun gikk gjennom en separasjon og så skilsmisse (1975) og hadde alkoholproblemer som hun fortalte åpent om til media.
Hun er mor til politisk kommentator i NRK Magnus Takvam.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Dåp under sju stjerner – dikt 1952
- Syngjande kjelder – dikt 1954
- Signal – dikt 1959
- Marie og katten i Venezia – barnebok 1960
- Merke etter liv – dikt 1962
- Mosaikk i lys – dikt 1965
- Idun – drama 1967
- Brød og tran – dikt 1969
- Auger, hender – dikt 1975
- Dansaren – roman 1975
- Dikt i utval – 1976
- Falle og reise seg att – dikt 1980
- Brevet frå Alexandra – roman 1981
- Eg har røter i jord – dikt i utvalg 1981
- Aldrande drabantby – dikt 1987
- Rognebær – dikt 1990
- Dikt i samling – 1997
Drama[rediger | rediger kilde]
- Fjellet – hørespill, NRK Radioteatret 1957
- Idun – skuespill i tre akter 1967
Priser[rediger | rediger kilde]
- Gyldendals legat 1965
- Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond 1976
- Melsom-prisen 1981, for Eg har røter i jord
- Sunnmørsprisen 1981, for Eg har røter i jord
- Doblougprisen 1983
- Nynorsk litteraturpris 1997, for Dikt i Samling
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm0847740, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.vg.no[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Marie Takvam på Internet Movie Database
- (no) Marie Takvam hos Sceneweb
- (en) Marie Takvam på AllMovie
- (en) Marie Takvam hos The Movie Database
- Intervju med Dag og Tid etter den siste diktsamlingen
- Marie Takvam i NRK Forfatter
- Marie Takvam i Dagbladet Forfatter
- Digitaliserte bøker av Takvam hos Nasjonalbiblioteket.
| Forgjenger: Erik Pierstorff |
Teatersjef ved Studentteatret i Oslo (1953–1953)
|
Etterfølger: Knut Risan |
| Forrige mottaker: Aslaug Låstad Lygre og Odd Hølaas |
Vinner av Gyldendals legat delt med Gisken Wildenvey (1965)
|
Neste mottaker: Georg Johannesen og Odd Winger |
| Forrige mottaker: Gunvor Hofmo |
Norsk vinner av Doblougprisen (1983)
|
Neste mottaker: Astrid Hjertenæs Andersen |
| Forrige mottaker: Oddmund Hagen |
Vinner av Nynorsk litteraturpris (1997)
|
Neste mottaker: Brit Bildøen |