Larvik Museum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°03′04″N 10°01′05″Ø

Larvik Museum
Larvik museum.jpg
Verksgården i Treschow-Fritzøes fabrikkanlegg på Langestrand er museets hovedarena.
StedLarvik i Vestfold fylke
ÅpnetEtablert 1995 (museumsforening stiftet 1916, sjøfartsmuseet åpnet 1962 og museet del av Vestfoldmuseene IKS 2009)
MuseumstypeAdministrasjon for Larvik sjøfartsmuseum, Herregården i Larvik og Verksgården

Larvik Museum er administrativ ramme for tre museumsenheter i Larvik kommune i Vestfold fylke. Larvik Museum – en avdeling av Vestfoldmuseene IKS – holder til i Verksgården i det nedlagte fabrikkanlegget til Treschow-Fritzøe på Langestrand i Larvik, men har også visningssted på Herregården.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Larvik og Omegns Museumsforening ble stiftet i 1916 med formål å bevare og restaurere Herregården i («Den grevelige Residens») byen samt bygge opp byhistoriske samlinger. Herregården og Kirkestredet 5 (Sjøfartsmuseet) ble vedtaksfredet i 1923. Foreningen Larvik Sjøfartsmuseum ble stiftet i 1926, og drev Sjøfartsmuseet i Kirkestredet 5 fra 1962.

Larvik Museum ble etablert som kommunalt museum i 1995 med utgangspunkt i Herregården og Larvik Sjøfartsmuseum. I 2001 inngikk kommunen en langtids leieavtale med Treschow-Fritzøe AS om leie av bygningen Materialforvaltningen i Verksgården på Langestrand, hvor museet i dag har kontorer og utstillinger. I 2007 ble Colin Archer-skøyta «Jærbuen II» kjøpt hjem fra Tyskland. Den driftes av Larvik Museum i samarbeid med Foreningen Larvik Sjøfartsmuseum. Fra 1. juli 2009 har Larvik Museum vært en avdeling i Vestfoldmuseene IKS.

Visningssteder[rediger | rediger kilde]

Verksgården[rediger | rediger kilde]

Verksgården eller ”Verkensgården” ble bygd i 1856 av daværende eier av Fritzøe jernverk og museet holder til i en bygning som tidligere var stall for verkets hester.[1] Verksgården er muséets viktigste formidlingsarena med faste og midlertidige utstillinger, arrangementer, foredrag og familieaktiviteter. [1]

Larvik sjøfartsmuseum[rediger | rediger kilde]

Larvik Sjøfartsmuseum (Gamle tollbod) i Kirkestredet 5 i Larvik ble bygd 1730. Bygningen er fredet. Sjøfartsmuseet åpnet i 1962.

Larvik sjøfartsmuseum inneholder bildeutstillingen «Stolte skip på verdens hav» og fikk i 2012 en utstilling om åtte larvikinger som var oppdagere og eventyrere; Magnus Andersen, Thor Heyerdahl, Oscar Wisting, C.A. Larsen, Reidar Teigen, Odd Ekanger Olsen, Erling og Julie Tambs.[2]

«Jærbuen II», museets Colin Archer-skøyte, er tegnet og bygget av Colin Archer, og ble sjøsatt fra Colin Archers slipp på Tollerodden i 1898.[2] Skøyta ble innkjøpt i 2007 og ligger vanligvis ved Skottebrygga.[2]

Herregården[rediger | rediger kilde]

Herregården i Larvik fra 1677 ble fredet i 1923. I dag er Herregården en del av Larvik Museum.

Herregården ble bygget som residens for Ulrik Fredrik Gyldenløve, bygningen stod ferdig til hans tredje bryllup i 1677.[3] Bygningen er Norges nest største barokke trebygning[trenger referanse], og forvaltes som en del av Larvik Museum.[3]

Utstillinger[rediger | rediger kilde]

Den glemte byen[rediger | rediger kilde]

Visningssted: Verksgården

Den glemte byen er første trinn av en utstilling om Larviks historie fra 1550 - 1814. Første del, Mennesker og makt i Larvik 1671 - 1783, åpnet sommeren 2012, og de to neste delene vil åpne i 2013 og 2014.

Del 1:Mennesker og makt i Larvik 1671 - 1783:

I 1671 ble Laurvig grevskap opprettet for den danske adelsmannen og kongesønnen Ulrik Fredrik Gyldenløve. Larvik var et av to norske grevskap, det andre het Jarlsberg grevskap og ble opprettet for grev Peder Schumacher Griffenfeld i 1673. Opprettelsen av grevskapene gjorde at utviklingen i Vestfold på mange måter skilte seg fra resten av Norge. Grevskapene ble ledet av en greve og ikke en amtmann. I Larvik eide ikke bare greven jordegods og skog, han eide også selve byen og de viktigste bedriftene.

Greven fikk stor makt over utviklingen i byen. Ved hjelp av sine privilegier kontrollerte han både jernverket, sagbrukene, handel og rettsvesen. Gyldenløve og hans etterkommere satte spor etter seg i byen, og var med på å gi den farge. Samtidig var deres nærvær med på å skape gnisninger med de andre som forsøkte å skape seg et liv.

Utstillingen heter Den glemte byen fordi historien om Larviks grevskapstid lenge ble nedvurdert og glemt. Foreningstiden mellom Danmark og Norge ble i mange år fremstilt som en mørk og undertrykkende periode, en firehundreårsnatt. I utstillingen har man forsøkt å bringe denne delen av historien frem i lyset.

Grenseløst - Skagerrak - Kattegat i tid og rom[rediger | rediger kilde]

Visningssted: Verksgården

For folk i områdene rundt Skagerrak og Kattegat har havet alltid vært et viktig kontaktpunkt. I denne utstillingen har man forsøkt å finne svar på om vi allerede på 1700-tallet kan finne spor av en felles historie og kultur.

I utstillingen kan du blant annet se et luktevannshus. Luktevannshus var en kontinental skikk som kom til Norge på 1700-tallet. De skulle virke oppkvikkende og forhindre besvimelse, og var en del av fine damers utstyr. Luktevannshuset du finner i vår utstilling ble laget av gullsmed Ludvig Svab i Larvik rundt 1760.

Vandreutstillingen er en aktivitet i samarbeidsprosjektet Västerhavets kulturarv som startet opp i 2009. Prosjektet fikk økonomisk støtte over Interreg IV A (KASK)-programmet og Vestfold fylkeskommune. Utstillingen har tidligere stått på Gøteborgs Stadsmuseum og på Gammel Estrup Herregård, og kom vinteren 2012 tilbake til Larvik Museum. Prosjektet har også utgitt boka «Västerhavets kulturarv» og en felles nettside.

Drømmen om en havn[rediger | rediger kilde]

Visningssted: Verksgården

Hva kommer det av at lille stedet De Laerwÿck (Larvik) er merket av i verdens første sjøaltas fra siste halvdel av 1500-tallet?

Utstillingen tar for seg dette og historien om Larvik havns utvikling fra byens spede fremvekst tidlig på 1600-tallet og helt frem til i dag.

Den første fasen skildres gjennom kart, prospekter og samtidens tekster. Hovedvekten er imidlertid lagt på perioden etter 1860. Fotografier og tegninger forteller om store planer som aldri ble oppfylt og ytre omstendigheter som ble bestemmende på realitetene. Utstillingen skildrer også hvordan lokal politikk, kommunal- og havneledelse har tatt omstridte avgjørelser.

Larvik Indre havn har gått fra å være et kommunikasjonspunkt for mennesker til å bli en trafikkmaskin for gradvis å forvandles tilbake til et sted der byens mennesker og næringsvirksomhet kan leve side om side.

Fortsatt er det fremtidige grep om havnens utvikling en papirtiger, og inntil videre blir utstillingen stående for å minne om dristighet, dumskap og demokrati.

Utstillingen ble produsert i 2008 i forbindelse med konkurransen om fremtidige planløsning for Larvik Indre Havn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b morten (15. november 2012). «Verksgården» (norsk). Larvik museum. Besøkt 1. desember 2017. 
  2. ^ a b c morten (16. november 2012). «Sjøfartsmuseet» (norsk). Larvik museum. Besøkt 1. desember 2017. 
  3. ^ a b morten (16. november 2012). «Herregården i Larvik» (norsk). Larvik museum. Besøkt 1. desember 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]