Hopp til innhold

Labret-piercing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jente med labret (fra sentrum)
Alternative navn:Mao-piercing
Plassering:Underleppen
Legetid:3 - 6 uker
Smykke:Ballukkingsring
Rett barbell
Krummet barbell
Labretknott

Labret-piercing (fra latin: labrum), også kjent som Mao-piercing (etter føflekken til Mao Zedong), er en leppe-piercing, der piercingen går gjennom underleppene. Navet Labret-piercing kommer fra latin, men det er likevel vanlig å uttale ordet fransk.[1]

Labret-piercing har blitt brukt i flere hundre år av urbefolkninger, og ble blant annet brukt av menn i de høyere kastene i Aztekerriket og Mayaerriket. Labret er likevel funnet oftest på Nordvest-amerikanske mannlige indianere fra kysten.

Systematikk

[rediger | rediger kilde]

Det finnes fire beslektede piercinger av labret-piercingen. Det er frowny-piercingene vertikal labret og ashley, og lowbret-piercingene horisontal lowbret og vertikal lowbret. Lowbret-piercing er en labret-piercing, der piercingen er plassert så lavt som absolutt mulig på innsiden av underleppen.

Alternative piercingstiler av labret-piercingen er cyberbitt, slangebitt, edderkoppbitt og hoggormbitt.

Vanlige piercinger Mindre vanlige piercinger Uvanlige piercinger
«Normal labret» går horisontalt gjennom underleppen.
Vertikal labret går vertikalt fra ytterhuden i underleppen og ut gjennom underleppen.
Lowbret er plassert så lavt som absolutt mulig på innsiden av underleppen.
Ashley går vertikalt fra innsiden av underleppen og ut gjennom underleppen.
Vertikal lowbret starter fra innsiden av munnen mellom underleppen og tennene og går vertikalt ned.

Behandling

[rediger | rediger kilde]
Jente med labret (i sentrum)
Jente med cyberbitt

Utføring

[rediger | rediger kilde]

Labret-piercingen blir vanligvis tatt fra huden inn i munnhulen av skjønnhetsgrunner, likevel er det minst smertefullt å ta piercingen fra munnhulen og ut av huden. Piercingen gror vanligvis til etter mellom to til tre måneder.

Det er også viktig å ikke treffe noen arterier under piercingen som er av stort antall i underleppen.

Risikoen ved denne piercingen er at den gror inn i leppen. Dette kan hindres ved riktig piercing og riktig smykke.

Piercing-hullet kan også bli for stort, slik at smykket ikke fyller igjen hullet, noe som kan føre til lekkasjer. En måte å minske den faren på er å la piercingen være i ro. Et annet problem med denne piercingen er at den gjør skader på tennene, ved at ringen sliter på tennene. En måte å forhindre dette på er å bruke smykker laget av glass, tre, bioplast eller PTFE.

Etterbehandling

[rediger | rediger kilde]

For etterbehandling av en slik piercinger er det vanlig å bløte piercing opp med en litt saltholdig væske to til tre ganger daglig. Bløt såret i tre til fire minutter og man hindrer blod og lymfeubehag på grunn av smykket (dette gjøres på begge sider). Det er her viktig at blandingsforholdet er riktig. Fjern så restene med en bomullspinne, og sett så smykket rolig igjennom piercingen.

Det vanligste smykket er å ha et 14gram (1,6mm) på menn eller 16gram (1,2mm) på kvinner. 12gram piercinger er uvanlig, men kan også lages.

Det vanligste smykket er labretknott men det brukes også ballukkingsring.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Karen L. Hudson. «How do YOU Say L-a-b-r-e-t?» (på engelsk). tattoo.about.com. Arkivert fra originalen 1. desember 2008. Besøkt 20. desember 2008. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]