Kurt Stage

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kurt Stage
Født10. juni 1900
Død19. august 1947 (47 år)
Ljubljana
Beskjeftigelse Polititjenestemann
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Schutzstaffel

Kurt Stage (født 10. juni 1900, død 19. august 1947 i Ljubljana) var en tysk politioffiser i nazi-tiden. Han ble henrettet for krigsforbrytelser i 1947.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Stage gikk på realgymnas i Potsdam der han avsluttet med Primareife[1] før han gikk i kjøpmannslære i Berlin. Etter en periode som arbeidsledig ble han i 1926 ansatt som funksjonær i Amtsgericht i Potsdam, deretter i Schöneberg hvor han ble fram til midten av 1930-tallet.

Ifølge egne uttalelser meldte han seg inn i NSDAP i 1922. I medlemskortet er datoen oppgitt til 23. oktober 1925, med medlemsnummer 27.171.

Stage arbeidet i Sicherheitsdienst des Reichsführers SS fra 1932. I 1935 kom han fra tingretten i Schöneberg til Gestapo. Etter å ha fått utdannelse som etterforsker, arbeidet han i Gestapo-avdelingen for Angelegenheiten der NSDAP und ihrer Gliederungen under Josef Meisinger. Senere tok Stage over ledelsen av samme avdeling – Avdeling IV C 4 (Angelegenheiten der Partei und ihrer Gliederungen) i Avdeling IV (Gestapo) i det nyopprettede Reichssicherheitshauptamt.

Høsten 1942 ble Stage beordret til utenlandsoppdrag. Først var han Gestapo-sjef i Tromsø fram til mars eller mai 1944 med grad som Sturmbannführer,[2] deretter var han Gestapo-sjef i Maribor (Marburg) ved Drau i Jugoslavia.

Etter krigen ble Stage internert av de allierte, og utlevert til den jugoslaviske regjeringen. 10. juni 1947 dømte en krigsrett i Celje ham til døden og dommen ble fullbyrdet i august 1947.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

I den norske spillefilmen Den 12. mann fra 2017 ble Kurt Stage spilt av den irske skuespilleren Jonathan Rhys-Meyers.

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Primareife var en form for lavere examen artium som kvalifiserte til studier i økonomi, kjemi, tannmedisin, dyremedisin og noen tekniske fag, men ikke til universitetsstudier.
  2. ^ Robert Bohn: Reichskommissariat Norwegen, 2000, s. 89.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Michael Wildt: Generation des Unbedingten. Das Führungskorps des Reichssicherheitshauptamtes, 2002.