Hopp til innhold

Den 12. mann (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den 12. mann
Generell informasjon
SjangerHistorisk actiondrama / Krig
Utgivelsesår2017
Prod.landNorge
Lengde2 t. 15 min.
SpråkNorsk
Aldersgrense12 (Norge)
Bak kamera
RegiHarald Zwart
ProdusentAage Aaberge, Veslemøy Ruud Zwart, Espen Horn
ManusforfatterPetter Skavlan (under pseudonymet Alex Boe)
Basert påJan Baalsrud og de som reddet ham – Tore Haug, Astrid Karlsen Scott
KlippJens Christian Fodstad
Foran kamera
Hovedrolle(r)Thomas Gullestad, Jonathan Rhys Meyers
BirollerMarie Blokhus, Mads Sjøgård Pettersen, Kim Jøran Olsen
Annen informasjon
Budsjett64 000 000 NOK
Premiere25. desember 2017 (Norge)
Eksterne lenker
IMDb

Den 12. mann er en norsk, historisk dramafilm fra 2017 regissert av Harald Zwart og skrevet av Petter Skavlan[1] (under pseudonymet Alex Boe). Hovedrollen spilles av Thomas Gullestad. Filmen omhandler Jan Baalsruds flukt fra tyskerne fra Rebbenesøya i Troms via Lyngen og Manndalen til sikkerhet i nøytrale Sverige våren 1943.

Den fikk lunken mottakelse av filmanmelderne.

Enkelte episoder i filmen og reiseruten under flukten er basert på reelle historiske hendelser, noe som også gjelder boka den er basert på. Mange scener i filmen er derimot oppdiktet eller overdrevet. Flere norske historikerne mener at Baalsrud i virkeligheten ikke ble jaktet på av tyskerne, fordi de trodde han hadde omkommet. Baalsrud kan imidlertid selv ha trodd at tyskerne var etter ham.[2] Dermed er også filmens fremstilling av hvordan jakten på Baalsrud kan ha foregått sett fra tyskernes side, å regne som ren filmfiksjon.

Handling

[rediger | rediger kilde]

Den 12. mann forteller den dramatiske historien om Jan Baalsruds flukt fra de tyske okkupasjonsstyrkene under andre verdenskrig.

Tolv motstandsmenn gikk om bord i en fiskeskøyte på Shetland og krysset Nordsjøen for å utføre sabotasje mot tyske militæranlegg. En tyskvennlig angiver varslet lensmannen om et mistenkelig fartøy, og lensmannen tok kontakt med tyskerne som straks sendte marinefartøy til Toftefjorden. Mannskapet senket MK «Bratholm I» med seks-syv tonn TNT og flyktet i en robåt i håp om å unnslippe. Én ble skutt på stedet, og ti ble tatt til fange av tyskerne og senere henrettet på Tromsøya. Den tolvte, Jan Baalsrud, klarte å unnslippe ved å gjemme seg og legge på svøm til nærmeste øy. Takket være hjelp fra lokalbefolkningen, som risikerte livet for å hjelpe ham, klarte Baalsrud å komme seg fra Rebbenesøya til Sverige via Lyngen og Manndalen.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Filmen er basert på samme historiske hendelser og har samme hovedperson som Arne Skouens Oscar-nominerte film Ni liv fra 1957 hvor Baalsruds personlige mot og utholdenhet ble fremhevet. Filmen Den 12. mann er basert på boken Jan Baalsrud, og de som reddet ham (Gyldendal), skrevet av Jans tremenning Tore Haug og Astrid Karlsen Scott. Harald Zwart sikret seg filmrettighetene til denne boken i 2004. I Den 12. mann legges større vekt på innsatsen til dem som hjalp Baalsrud med å flykte. Dette er i tråd med Baalsruds egne utsagn om lokalbefolkningens mot og innsats. Den 12. mann beskriver et plot slik jakten på Baalsrud kunne fortont seg sett fra Gestapo-ledelsen i Troms’ side, og flukten skildres som oppgjør mellom Sturmbannführer Kurt Stage og Baalsrud.

Ifølge tyske dokumenter trodde tyskerne at den siste om bord omkom i sprengningen av skøyta. På tysk side er det ikke funnet rapporter som antyder at tyskerne visste om eller jaktet på Baalsrud. Baalsrud selv hevder at han drepte to tyske soldater i en trefning. En slik hendelse ville normalt skapt en skarp tysk reaksjon, men det har ikke blitt funnet noen tyske dokumenter som underbygger at en slik trefning fant sted.[3]

Produksjon

[rediger | rediger kilde]

I mars 2004 sikret produsent Veslemøy Ruud Zwart seg filmrettighetene til boken om Jan Baalsrud skrevet av Tore Haug og Astrid Karlsen Scott.[4] Norsk Filminstitutt ga 15 millioner kroner i støtte til prosjektet i februar 2016.[5] De første opptakene til filmen startet to måneder senere, i april 2016.[6] Hovedrolleinnehaver Thomas Gullestad gikk gjennom et strengt kostholdsregime for å kunne spille rollen.

Rolleliste

[rediger | rediger kilde]

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

Kjetil Lismoen i Aftenposten mente 12. mann fremhevet Baalsruds hjelpere og motstandskampen i Troms på en helt annen måte enn i Skouens film, og dermed fungerte som en nyansering av Baalsrud-legenden.[7]

Morten Ståle Nilsen i VG gav filmen terningkast fire og omtalte den som «en solid, men forutsigbar film. Som ser aldeles praktfull ut.» og mente og at det var «den nordnorske naturen som er den store stjernen i filmen, og den er i sannhet en krevende diva.» Og at filmen «oppleves som mer monoton enn den hadde trengt å være. Lidelse, kulde og tyskere avløser lidelse, kulde og tyskere i to timer og ett kvarter.»[8]

Dagbladet, Bergens Tidene,[9] Bergensavisen og Adresseavisen gav alle filmen terningkast tre, mens Nordlys[10] og Dagsavisen[11] gav den terningkast fire. KK gav den seks.[12]

Nicolai Berg Hansson i Filmmagasinet mente at filmen lyktes godt som actionfilm, men hvis en skal «kritisere Den 12. mann for noe, er det vel at den føles litt... hul. Den kunne nok sagt mye mer om menneskelig psykologi, overlevelsesinstinkt og traumer.»[13]

Sigurd Vik i NRK P3s Filmpolitiet mente filmen lekte med klisjeene, særlig i skildringen av gestapisten Kurt Stage. Men at Harald Zwart tar opp arven fra Nils Gaup «når han kombinerer storslåtte kyst- og fjellandskap og ødemarkens isolerende størrelse med tette og tøffe actionsekvenser.» «Med Den 12. mann trer for alvor norsk motstandskamp inn i actionunderholdningens rike – og der fungerer den godt.»[14]

Filmen vant tre priser under Amandaprisen 2018: beste visuelle effekter (Lars Erik Hansen, Morten Jacobsen, Alexander Kadim og Arne Kaupang), beste lyddesign (Christian Schaanning) og Folkets Amanda og var i tillegg nominert i klassen beste produksjonsdesign/scenografi (Mikael Varhelyi).[15] Under Kanonprisen 2017 vant den klassen for beste lyddesign ved Christian Schaanning og Filmwebs publikumpris.[16] I tillegg var den nominert til beste kvinnelige hovedrolle ved Marie Blokhus, beste mannlige hovedrolle ved Thomas Gullestad og beste filmmusikk ved Christophe Beck.[17]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Petter Skavlan». IMDb. Besøkt 3. januar 2018. 
  2. ^ Drefvelin, Ragnhild Aarø Njie, Caroline (5. januar 2018). «Historikere: - Krigshelten Jan Baalsrud ble ikke jaktet på av tyskerne». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 27. desember 2020. 
  3. ^ Ragnar Kvam jr. (2. januar 2018). «Tyskerne jaktet ikke på Jan Baalsrud». Aftenposten. Besøkt 3. januar 2018. (abonnement kreves). 
  4. ^ NRK. «Zwart vil lage 'Ni Liv' på nytt». Besøkt 18. september 2016. 
  5. ^ «Nordisk Film med ny storfilm». www.nordiskfilm.no. Besøkt 18. september 2016. 
  6. ^ Jon Selås (20. april 2016). «Magert helvete for Thomas «Finger'n» Gullestad under innspilling av «Den 12. mann»». VG. Besøkt 18. september 2016. 
  7. ^ Kjetil Lismoen (13. desember 2017). «Anmeldelse av «Den 12. mann»: I valget av hovedrolle har de begått et sjansespill». Aftenposten. Besøkt 30. desember 2017. (abonnement kreves). 
  8. ^ Morten Ståle Nilsen (13. desember 2017). «Filmanmeldelse «Den 12. mann»: Kald krig». VG. Besøkt 30. desember 2017. 
  9. ^ Britt Sørensen (13. desember 2017). «Klisjefylt om heltemot og overlevelsesevne». Bergens Tidende. Besøkt 2. april 2019. 
  10. ^ Maja Sojtaric (13. desember 2017). «Et helteepos om det nordnorske folket». Nordlys. Besøkt 2. april 2019. (abonnement kreves). 
  11. ^ Mode Steinkjer (13. desember 2017). «Iskaldt beregnende underholdning». Dagsavisen. Besøkt 2. april 2019. 
  12. ^ Malini Gaare Bjørnstad (14. desember 2017). «Med «Den 12. mann» setter Harald Zwart fingeren på en livsviktig historie - bokstavelig talt». KK. Besøkt 2. april 2019. 
  13. ^ Nicolai Berg Hansson (14. desember 2017). «Den 12. mann». FilmMagasinet. Arkivert fra originalen 31. desember 2017. Besøkt 30. desember 2017. 
  14. ^ Sigurd Vik (13. desember 2017). «Den 12. mann». NRK P3. Besøkt 30. desember 2017. 
  15. ^ Rano Tahseen; Kristian Aaser (18. august 2018). «Dette er årets Amanda-vinnere 2018». VG. Besøkt 25. august 2018. 
  16. ^ «Stakk av med hele fire priser på kvinnedagen: - Kul måte å feire på». dagbladet.no. 9. mars 2018. Besøkt 4. april 2021. 
  17. ^ «Her er de nominerte til Kanonprisen 2018 – Thelma og Hva vil folk si leder an». montages.no. 8. februar 2018. Besøkt 4. april 2021. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_12._mann_(film)&oldid=24662033»