Krigshandlinger mellom Danmark og Norge 1289–1296
Krigshandlinger mellom Danmark og Norge 1289–1296 var en konflikt mellom to kongehus over arvekrav og særinteresser som var utløst av drapet på kong Erik Klipping.[1][2] Olsen mfl. omtaler perioden som «Sjøkrig i danske farvann».[3]
Kongemordet i Findrup i 1286[1] fikk politiske konsekvenser for danske stormenn som hadde vært i opposisjon. Flere som hadde mektige fiender benyttet anledningen til å ta et oppgjør i rettssaken omkring udåden og stormenn som ble lyst fredløse og fratatt eiendommer flyktet til Norge og fikk der beskyttelse.[4]
Samtidig var det inngått en kostbar voldgift mellom det norske riksstyret og tyske handelsmenn.[5] Det norske kongedømmet hadde et ønske om territorial ekspansjon sørover, og samtidig som de også ønsket å få enkedronning Ingeborgs danske arv. Denne var tilfalt kong Eirik II Magnusson ved Ingeborgs død i 1289.[4][6]
Tre år senere startet den dansk-norske krigen. Nordmenn og danske fredløse herjet med stor brutalitet langs de danske strendene og svidde av flere byer gjennom fire leidanger (sjøtokt) fra 1289 til 1296.[6][7]
Kong Eirik IIs første krigstokt sammen med de fredløse seilte inn til Øresund om natten 6. juli 1289. Ved et uhell kullseilte en båt og 160 mann druknet. På morgenen 7. juli ble Helsingør påtent før de seilte videre til København hvor de ikke klarte å ta byen. Ven (Hveen) og Amager ble brent lørdag 9. juli. Også Skanør klarte å avvise et angrep, og høvdingen Thord Krytter falt med 70 mann. Borgen i Samsø ble angrepet av Stig Marsk og ødelagt. Han brente også Tornborg og Skjelfiskør, og inntok Nykøbing. Etter et mislykket forsøk på fredsslutning gikk flåten sør om Møn (Møen) til Grønsund og gjorde landgang. De angrep og herjet på Falster, hvor Stubbekøbing ble brent og omlandet ble herjet, og på Møen hvor Stege (egentlig Stegeborg, den gang Nyhuus) ble angrepet. Det siste må ha berodd på en feil da Møen var pant for medgift til fyrst Vitslav av Rügen. Morgenen etter ble flåten oppløst.[8][9]
Kong Eirik IIs andre krigstokt sammen med de fredløse, og trolig også hans bror hertug Håkon, kom til Aalborg i 1290 og lå der i 15 dager i håp om innbyggerne skulle slå seg sammen med ham. I stedet økte motstanden mot ham, og det endte med at han seilte til Langeland og herjet der. Han seilte deretter til Svendborg og brente den, før han snudde og gikk innom Agersø og Omø ved Korsør, og brente Nykjøbing i Odsherred og Holbæk. Marsk Stig gikk i land på øya Hjelm og befestet den, og de fredløse befestet også Sprogø i Storebelt og Samsø. I tillegg ble Hunehals i Nordre-Halland befestet.[10][11]
I 1290 inngikk den danske kong Erik Menved en avtale med de mecklenburgske fyrster Henrik av Werle og Nikolas av Rostock, hvor de lovet at de i to år ikke ville hjelpe den norske kongen, eller tillate at hans styrker gikk gjennom deres land, eller at deres undersåtter skulle få lov til å å gå i tjeneste hos ham. For dette skal han ha lovet dem en betydelig pengesum.
I 1291 var det nokså stille, og da den norske kong Eirik II var opptatt med suksessjonsfølgen i Skottland ble det nok ansett at sjansen for et angrep var liten, men etter at den danske kongen fylte 18 i 1292 ble den danske aktiviteten mer bestemt.
Det var noen angrep i 1292. Nordmennene kom på tokt sammen med de fredløse og gjorde stor skade. Eldre kilder er litt uklare med hensyn på hva som skjedde hvilket år, ofte er det kun vist til første år for en hendelse. Det synes imidlertid som om den norske kongen ikke var involvert i krigstokt dette året.
Det tredje krigstoktet kom i juli eller august 1293. Krigstoktet oppbrakte og plyndret skip. Hertug Haakon gikk iland den 24. august i Vejle. Han utstedte et «beskjermelsesbrev» for Chorsbrødrene i Viborg. Disse var på øya Læsø. Dette tyder på at den norske flåten hadde full kontroll i de danske farevannene.[10][12]
- Fjerde kom 1295
- Tre år med fredshvile
- Fredsslutning i 1298
Det var få større militære sammenstøt. En våpenstillstandsavtale ble inngått ved forhandlinger Hindsgavl Slott i 1295, og en formell avslutning av krigen i 1298.[trenger referanse] De danske fredløse fikk innvilget deres krav overfor danskekongen. Forhandlingene i september 1295 resulterte i at de fredløse danske stormenn som hadde rømt til Norge i 1287 fikk vende tilbake til Danmark og sine eiendommer. De norske fyrstene fikk råderett over borgene Hjelm og Hunehals, reist av de fredløse på 1290-tallet.[3] Avtalen var gunstig fra norsk synsvinkel. Kong Eirik og hertug Håkon fikk med avtalen tilkjent rett til mødrenes gods i Danmark. Våpenstillstanden ble fornyet og varte inn i Håkon 5.s regjeringstid.[13]
Et forlik mellom det norske kongehuset og det danske kongehuset ble ikke sluttført før i 1308 (1310 i alternativ kilde[2]) etter fire år med oppbluss og et par sjøtokt som ble innledet med en krigserklæring i 1307.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Mordet på Erik Klipping 22. november 1286». danmarkshistorien.dk (dansk). Besøkt 3. januar 2016.
- ^ a b «Krigen med Norge og ærkebispevalget | Gyldendal - Den Store Danske». denstoredanske.dk. Besøkt 3. januar 2016.
- ^ a b Olsen, P. E., Arstad, K., & Myhr, E. (red.). (2011). Norges kriger: fra Hafrsfjord til Afghanistan. Oslo: Vega.
- ^ a b Hasund, S. (1868-1959) (1934). Tidsrummet 1280 til omkring 1500. Oslo: Aschehoug. s. 31–35.
- ^ Den Norske leidangen. Bergen: Overkommandoen. 1985. s. 207–211.
- ^ a b Krag, Claus (1943-) (2000). Norges historie fram til 1319. Oslo: Universitetsforl. s. 196. ISBN 9788200129387.
- ^ Helle, Knut (1930-2015) (1995). Under kirke og kongemakt: 1130-1350. Oslo: Aschehoug. s. 204. ISBN 8203220312.
- ^ Munch, P.A. (1810-1863) (1859). Det norske Folks Historie. Christiania: Tønsbergs Forl. s. 154–161.
- ^ «Det norske Folks Historie/6/76 - Wikikilden». no.wikisource.org. Besøkt 4. januar 2016.
|kapittel=ignorert (hjelp) OCR-lest utgave av Munch 1859 - ^ a b Munch, P.A. (1810-1863) (1859). Det norske Folks Historie. Christiania: Tønsbergs Forl. s. 178–183.
- ^ «Det norske Folks Historie/6/78 - Wikikilden». no.wikisource.org. Besøkt 4. januar 2016.
|kapittel=ignorert (hjelp) OCR-lest utgave av Munch 1859 - ^ «Det norske Folks Historie/6/80 - Wikikilden». no.wikisource.org. Besøkt 4. januar 2016.
|kapittel=ignorert (hjelp) OCR-lest utgave av Munch 1859 - ^ Helle, Knut (1974). Norge blir en stat: 1130-1319. [Bergen]: Universitetsforlaget. ISBN 8200013235.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Lars Bugge, Kort og godt om Danske krige 2000 ISBN 87-11-16237-6