Læsø

Læsø
	Geografi
Plassering	Kattegat
Areal	118 km²
Lengde	21,4 kilometer
Bredde	12,0 kilometer
	Administrasjon
Land	Danmark
	Demografi
Befolkning	1 786 (2020)
Befolkningstetthet	15,14 innb./km²
	Posisjon
	; Læsø; 57°16′N 11°00′Ø
	Læsø på Commons

Læsø er den største øya i Kattegat. Øya ligger cirka midtveis mellom Frederikshavn og Göteborg, ca. 19 km fra nordvestkysten av Jylland. Læsø er en kommune i Danmark. Øya og kommunen har et areal på 114 km² og 2058 innbyggere (i 2007). Senter på øya og i kommunen er byen Byrum.

Læsø er knyttet til fastlandet med ferge mellom Frederikshavn i Jylland og Vesterø Havn på Læsø. Øya har også en liten flyplass med forbindelse til Anholt og Roskilde samt til Sandefjord/Torp.

Sammen med Anholt tilhører Læsø det danske «ørkenbeltet». Om sommeren regner det så lite på øya at bekker og småvann delvis tørker inn.

På Læsø gikk gårdene før i tiden i arv til kvinnene, fordi mennene levde av å seile. Noe tilsvarende hadde man på øya Lésvos i Hellas.

Saltproduksjon[rediger | rediger kilde]

Grunnvannet på Læsø kan ha opptil 15 prosent salt som samler seg naturlig i flate salt-enger på varme sommerdager. Salt ble utvunnet ved damping i hundrevis av saltsyderier, med treverk som brensel. Trehogsten førte etter hvert til at øya ble avskoget. Sandstormer begravde landsbyer på øya, og saltutvinningen ble forbudt i 1652. Men siden slutten av 1980-tallet er den gjenopptatt i liten skala, som arkeologisk forskning og turistattraksjon. Saltet har blitt svært populært, og selges nå til høye priser.

Tangtakene[rediger | rediger kilde]

Læsøs gamle gårder er kjent for sine særpregede tangtak. Mange er gått tapt, men noen finnes fremdeles bevart. Skikken oppstod fordi Læsø har dårlig jordsmonn og er lite egnet for korndyrking, slik at det var mangel på tradisjonelt materiale til taktekking. I stedet samlet man tang på stranden, når store nok mengder var skyllet opp. Tangen ble så fraktet til gården, der den skulle brukes, og lagt til tørk for ikke å råtne. Til gjengjeld måtte den vannes før og under selve tekkingen. Prosessen krevde opptil femti medvirkende. Kvinnene laget såkalte «vaskere» av tangen ved å samle en «pølse» av tang på en til tre meters lengde, avhengig av hvor på taket den skulle sitte. Denne «vaskeren» ble snodd mange ganger, til den ble fast og sammenhengende. Til slutt laget man med samme fremgangsmåte en rundt to meter lang «hale» på «vaskeren».

Taket ble lagt fra underkanten. Når vaskeren skulle legges, brukte man halen dens som feste. Et ferdigstilt tangtak hadde en tykkelse på mellom 1 og 1,5 meter, og som avslutning ble det lagt torv oppå tangen.

I 2015 ble det bevilget 19 millioner kroner til bevaring av tangtakene.^[1]