Kirkjubøargarður

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kirkjubøargarður til venstre.

Kirkjubøargarður er den største kongsgårdenFærøyene, og ligger i KirkjubøurStreymoy. Gårdens hovedbygning er blant verdens eldste bebodde trebygninger; «roykstovan» og «stokkastovan» (se røykstue) på Kirkjubøargarður kan, sammenholdt med norsk bygningsmateriale, som «storstovo» på Aga i Ullensvang, dateres til omkring 1300 med biskop Erlendur som en mulig byggherre.[1][2] Gården var sete for biskopen i Kirkjubøur bispedømme før reformasjonen. Patursson-slekten har vært kongsbønder på Kirkjubøargarður sammenhengende siden 1557, så dagens gårdbruker er den 17. generasjonen.

Like ved gården ligger Magnuskatedralen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Berg, Arne (1995). «Bispagarðurin í Kirkjubø». Norske tømmerhus frå mellomalderen (utgitt av Riksantikvaren). bd. V. Oslo: Landbruksforlaget. s. 249–257. ISBN 82-529-1381-4. 
  2. ^ Arge, Símun V. (2008). «Kirkjubøur – Færøernes middelalderlige bispesæde. Monumenter og bevaring». I Arge, Símun V. og Mortensen, Andras. Nordisk Ruinseminar, Færøerne 18.–20. september 2007. Indlæg fra seminaret (PDF). Tórshavn: Føroya Fornminnissavn. s. 21–35. ISBN 978-99918-3-262-3. Arkivert (PDF) fra originalen 2016-08-10. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]