Knut Knutsen Fiane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Knut Knutsen Fiane (født 15. april 1895, død 21. september 1944 i Oslo) var en norsk nasjonalsosialist og nynorskforkjemper, og han fungerte under andre verdenskrig som leder av Telegrafverket. Han ble likvidert av motstandsbevegelsen, men årsaken til dette er ikke presist kjent. En hypotese er hans deltakelse i Undersøkelseskommisjonen av 1943.

Som mellomnavn ble både Knutsen og Knutson benyttet.

Fiane var før krigen styremedlem i Noregs Mållag og var også reiseskriver i Noregs Ungdomslag. Gjennom hele mellomkrigstiden var han en ivrig talsmann for bruk av nynorsk i radiosendinger. Han var utdannet jurist med graden cand.jur.

Som nasjonalsosialist var Fiane sterkt påvirket av tyskeren Alfred Rosenberg. Han laget flere brosjyrer om språk- og nasjonalitetsbevegelser i andre land, som Palestina og Irland. Fiane var medlem og lagfører i Nasjonal Samling.

To ukjente personer skjøt og drepte Fiane da han var på vei til kontoret, utenfor Majorstuveien 18 på Majorstuen i Oslo klokka 08.10 om morgenen 21. september 1944. Vitne til hendelsen var professor Olaf Broch.[1] Fiane ble skutt i ryggen med dum dum-kuler, og gjerningsmennene tok med seg dokumentmappen til Fiane da de rømte fra stedet.

Ifølge illegale aviser som kom ut sommeren og høsten 1944 var årsaken til likvidasjonen angiveri, men bevis for slik virksomhet er ikke kjent. Lederen for Milorg Jens Christian Hauge forklarte etter krigen at Fiane ble drept for å bli forhindret i å avsløre Milorgs telefonavlytting av tysk og norsk politi. Ifølge Hauge var det uklart om likvideringen på forhånd var godkjent av Hjemmefrontens Ledelse.

Fiane var republikaner og dermed lite begeistret for kong Håkon. Under krigen var han medlem av «Undersøkelseskommisjonen av 1943» etablert av Quisling for å kartlegge den rollen regjeringen Nygaardsvold og kongen hadde spilt før 9. april 1940. Kommisjonen ble ledet av Herman Harris Aall og samlet informasjon som kunne kompromittere kongefamilien. Blant annet forsøkte kommisjonen å vise at kongen hadde drevet en personlig utenrikspolitikk uten at dette var kjent for regjering og Storting. I Danmark hadde tyskerne også forsøkt å samle opplysninger om at dronning Maud ikke var kronprins Olavs rette mor, bare hans adoptivmor. Ifølge rykter skulle Olav være sønn av Mauds søster Victoria, samt en britisk offiser. Like før han ble skutt hadde Fiane vært i Danmark for å undersøke grunnlaget for ryktene. Ifølge Milorg-lederen og historikeren Svein Blindheim ble Fiane drept for at Motstandsbevegelsen skulle sikre seg papirer som kunne ha svertet kongefamilien.[2]

Den NS-vennlige avisa Folk og Land hadde på femtitallet flere artikler om «Fiane-saken», der de forsøkte å godtgjøre at Fiane var blitt myrdet uten grunn.[3][4][5]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hans Fredrik Dahl, red. (2001). Norsk idéhistorie. 5. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-22485-7.