Knut Knutsen Fiane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Knut Knutsen Fiane
KnutFiane.png
Født15. april 1895
Tvedestrand
Død21. september 1944 (49 år)
Oslo
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Telegrafist, direktør, skribent
Nasjonalitet Norge

Knut Knutsen Fiane (født 15. april 1895 i Tvedestrand, død 21. september 1944 i Oslo) var en norsk jurist, nynorskforkjemper og trafikksjef i Televerket.

Han er mest kjent som nasjonalsosialist (medlem av Nasjonal Samling) og drept av motstandsfolk i 1944.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av John August Knutsen Fiane (1859–1915) og Augusta Wroldsen (1862–1916). Faren var skipper i Tvedestrand.[1]

Som mellomnavn ble både Knutsen og Knutson benyttet.

I 1922 giftet han seg med Alvilde Rasmussen (1895–1996).[1] Hun levde lenge, til å bli over hundre år,[2] og ivret for å renvaske sin mann.[3]

Virke[rediger | rediger kilde]

Televerket[rediger | rediger kilde]

Etter Telegrafskolen i 1914 jobbet han litt som telegrafassistent, før han tok en spesialisering i 1916 og ble telegrafekspeditør. Fra 1920 var han sekretær i Telegrafverket, samtidig som han tok studiereiser til Europa i 1921 og studerte til cand.jur., ferdig 1924. Han forfattet diverse litteratur til bruk i undervisningen i Telegrafverket. Etter å ha vært fullmektig fra 1936,[4] og kontorsjef fra 1939, ble han i 1941 øverste trafikksjef samme sted.[1] Det innebar ansvar for trafikkavvikling i telefonnettet.

Nynorsksaken[rediger | rediger kilde]

Fiane var før krigen styremedlem i Noregs Mållag og var også reiseskriver i Noregs Ungdomslag. Gjennom hele mellomkrigstiden var han en ivrig talsmann for bruk av nynorsk i radiosendinger.

Han satt også i styret for Det norske teatret.

Nasjonalsosialisme[rediger | rediger kilde]

Han var sterkt påvirket av tyskeren Alfred Rosenberg. Han laget flere brosjyrer om språk- og nasjonalitetsbevegelser i andre land, som Palestina og Irland. Fiane var medlem og lagfører i Nasjonal Samling.

Likvidering[rediger | rediger kilde]

To ukjente personer skjøt og drepte Fiane da han var på vei til kontoret, utenfor Majorstuveien 18 på Majorstuen i Oslo klokka 08.10 om morgenen 21. september 1944. Vitne til hendelsen var professor Olaf Broch.[5] Fiane ble skutt i ryggen med dum dum-kuler, og gjerningsmennene tok med seg dokumentmappen til Fiane da de rømte fra stedet.

Angiveri som mulig årsak[rediger | rediger kilde]

Ifølge illegale aviser som kom ut sommeren og høsten 1944 var årsaken til likvidasjonen angiveri, men bevis for slik virksomhet er ikke kjent.

Telefonavlytting som mulig årsak[rediger | rediger kilde]

Lederen for Milorg Jens Christian Hauge forklarte etter krigen at Fiane ble drept for å bli forhindret i å avsløre Milorgs telefonavlytting av tysk og norsk politi. Ifølge Hauge var det uklart om likvideringen på forhånd var godkjent av Hjemmefrontens Ledelse.

Kongesaken som mulig årsak[rediger | rediger kilde]

Fiane var republikaner og lite begeistret for kong Haakon VII. Under krigen var han medlem av «Undersøkelseskommisjonen av 1943» etablert av Quisling for å kartlegge den rollen regjeringen Nygaardsvold og kongen hadde spilt før 9. april 1940.

Kommisjonen ble ledet av Herman Harris Aall og samlet informasjon som kunne kompromittere kongefamilien. Blant annet forsøkte kommisjonen å vise at kongen hadde drevet en personlig utenrikspolitikk uten at dette var kjent for regjering og Storting. I Danmark hadde tyskerne også forsøkt å samle opplysninger om at dronning Maud ikke var kronprins Olavs rette mor, bare hans adoptivmor. Ifølge rykter skulle Olav være sønn av Mauds søster Victoria, samt en britisk offiser.

Like før han ble skutt hadde Fiane vært i Danmark for å undersøke grunnlaget for ryktene. Ifølge Milorg-lederen og historikeren Svein Blindheim ble Fiane drept for at Motstandsbevegelsen skulle sikre seg papirer som kunne ha svertet kongefamilien.[6]

Den NS-vennlige avisa Folk og Land hadde på femtitallet flere artikler om «Fiane-saken», der de forsøkte å godtgjøre at Fiane var blitt myrdet uten grunn.[7][8][9]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Studentene fra 1919, utgitt 1950.
  2. ^ Dødsannonser i Aftenposten den 29. januar 1996.
  3. ^ Historiker om Hjemmefrontens likvideringer: - Altfor sent å finne antallet i Aftenposten den 5. oktober 1996.
  4. ^ Trafikksjef Knut Knutson Fiane myrdet i Aftenposten den 22. september 1944.
  5. ^ Dagbladets nettarkiv, 26. mai 2001
  6. ^ Aftenposten nettavis 14. oktober 2004
  7. ^ Folk og Land, 7. desember 1951
  8. ^ Folk og Land, 4. august 1953
  9. ^ Folk og Land, 5. oktober 1953

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hans Fredrik Dahl, red. (2001). Norsk idéhistorie. 5. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-22485-7.