Knollerteknapp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Knollerteknapp
Knollerteknapp
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lathyrus linifolius
(Reichard) Bässler
Lathyrus macrorrhizus Wimm.
Lathyrus montanus Bernh.
Orobus tuberosus L.
Norsk(e) navn: knollerteknapp
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planter
Divisjon: Dekkfrøete planter
Klasse: Tofrøbladete planter
Orden: Erteblomstordenen
Familie: Erteblomstfamilien
Slekt: Erteknappslekta
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia

Knollerteknapp (Lathyrus linifolius) er en plante i erteknappslekta, i erteblomstfamilien. Den er 10-35 cm høy, og har stender av 4-6 blå-lilla blomster som sitter en og en eller i par omvendt oppover stengelen med 1-2 cm mellomrom (såkalt skaftet klase). Blomstene blir relativt raskt grå-lilla utover sommersesongen.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Stengelen har tydelige vingekanter og er ikke så skjev som hos slektningen vårerteknapp (Lathyrus vernus). Vårerteknapp er større og mangler vingekanter på stengelen. Knollerteknapp har også mer smale og slanke blader som er blågrønne eller grønngrå av farge. Knollerteknapp har heller ikke den dråpeformen på bladene som vårerteknapp ofte har ytterst. Planten har mellomgrønne blader som er smalt lansettformede og slankere enn hos vårerteknapp, og som ikke er tydelig bredere innerst enn ytterst. Bladene sitter parvis med 2-3 par på hver bladstengel. Knollerteknapp har dessuten mer blå-fiolette eller grå-lilla blomster som sitter 2-6 i skaftet klase på stengelen. Skolmen hos sistnevnte er svartbrun.

Når blomsten modner, utvikles den til en brunsvart, 4-6 cm lang frøbelg (skolme) som slynger frøene ut.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Knollerteknapp foretrekker mager jord, ofte eikeskog, skogsbryn, beitemark, eller veikanter.

Knollerteknapp vokser på frodige og varme plasser i skogsbryn, løvskog og i lunder og raviner. Den er utbredt i Sør-Norge langs kysten og innover dalstrøkene opp til Hordaland, samt med mindre populasjoner i Sogn, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, sørligste Nordland, og kyststrøkene av sørlige Troms.[1]

I Norden lever den i hele Danmark, Sverige nord til Medelpad (Bottenhavet), og helt spredt i Norrbotten. I Finland finner vi den i sørvest og bare spredt i innlandet oppover mot midt-Finland.[2]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Planten var ifølge Jens Holmboe en av de viktigste kildene til spiselige røtter i gammel tid. Den ble blant annet malt til mel, og brukt til baking av flatbrød. Roten har en lakrisaktig søt smak.[3]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lennart Stenberg (red.), Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals Store nordiske Flora, 2003 (Oslo 2007), side 349
  2. ^ Lennart Stenberg (red.), Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals Store nordiske Flora, 2003 (Oslo 2007), side 349
  3. ^ Jens Holmboe (1929). Gamle norske matplanter. Oslo: I kommisjon hos J. Dybwad. s. 16,18. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]