Kloster Ettal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hovedinngangen til Kloster Ettal

Kloster Ettal er et benediktinerkloster i landsbyen Ettal i nærheten av Oberammergau og Garmisch-Partenkirchen i Bayern i Tyskland.

Middelalderen og den tidlige moderne perioden[rediger | rediger kilde]

Kloster Ettal ble grunnlagt i 1330, på Sankt Vitalis av Milanos minnedag 28. april, av keiser Ludvig IV av Det tysk-romerske rike i Graswangdalen for å fullbyrde en ed han hadde sverget på sin retur fra Italia. Stedet klosteret ble lagt på, var strategisk viktig da det lå like ved den viktigste handelsruten mellom Italia og Augsburg. Legenden om grunnleggelsen sier at Ludvigs hest knelte tre ganger på stedet den første kirken ble bygd. Dette skal ha skjedd på samme sted det nå står en statue av jomfru Maria. («Frau Stifterin» eller «Ettal Madonna») Denne statuen var en gave fra Ludvig til hans nye kloster. Statuen ble snart et pilegrimsmål. Kirken er dedisert til jomfru Marias opptagelse i himmelen.

Opprinnelig var klosteret et dobbelkloster, en kommunitet for menn og en for kvinner, i tillegg til et hus for Den tyske orden.

Den originale gotiske klosterkirken ble bygd mellom 1330 og 1370, og var beskjeden i forholdt til de overdådige kirkene i middelalderens Bayern.

Klostret fikk store skader i forbindelse med reformasjonen, men kom seg uskadd gjennom trettiårskrigen (1618–1648). Skadeverket i forbindelse med reformasjonen ble gjort av troppene til Moritz av Sachsen.

Barokk utvidelse[rediger | rediger kilde]

Fresker i kuppelen.
Statue på prekestolen i kirken.
Klosteret sett fra fjellet.

I 1709, under abbed Placidus II Seiz, begynte Ettals gullalder, med etableringen av Rytterakademiet («Ritterakademie») som utviklet seg til en svært suksessfull skole, og startet klosterets utdanningstradisjoner. I 1744 ble klosteret og klosterkirken stort sett ødelagt i en brann. Den påfølgende spektakulære gjenoppbyggingen i barokk stil var gjort etter planene til Enrico Zuccalli, en sveitsisk-italiensk arkitekt som jobbet i München. Han hadde studert sammen med Bernini. Dekoren ble i hovedsak gjort av Josef Schmutzer og Johann Baptist Straub som var ansvarlig for alteret og koret.

Ettals posisjon som et pilegrimsmål ble større med de nye bygningene, og det ble ett av de viktigste klostrene i alperegionen.

Sekularisering[rediger | rediger kilde]

Klosteret ble oppløst i 1803 under sekulariseringen av kirkelig eiendom i Bayern. Området ble overtatt av Josef von Elbing i 1809, og i 1856 solgte hans etterkommere det til grev Pappenheim. Noe bygningsarbeid ble utført i løpet av 1800-tallet, i hovedsak oppussing av fasaden og tvillingtårnene.

Den andre grunnleggelsen[rediger | rediger kilde]

I 1898 fikk baron Theodor von Cramer-Klett bygningene, og i 1900 gav han dem til benediktinerne i Kloster Metten. Disse grunnla Kloster Ettal på nytt.

Klosterkirken ble erklært en liten basilika i 1920.

I tradisjonen fra «Ritterakademie» grunnla klosteret et gymnas, som spesialiserte seg å humaniora og moderne språk. Skolen hadde internat. Klosteret driver også et bryggeri og destilleri, en bokhandel, et kunstforlag, et hotell, en ostefabrikk og diverse andre små foretak.

I 1993 gjenopprettet Kloster Ettal det tidligere Kloster Wechselburg i Sachsen. Dette er et gammelt kloster for Augustinerkorherrene som er en kongregasjon under benediktinerne.

Klosteret hadde i 2005 over 50 munker i Ettal og fem andre i Wechselburg, og er med dette et av de største bendiktinerklostrene og en stor turistattraksjon.

Abbeder etter den andre grunnleggelsen[rediger | rediger kilde]

  • 1907–1933 Willibald Wolfsteiner
  • 1933–1951 Angelus Kupfer
  • 1951–1961 Dr Johannes M. Hoeck
  • 1961–1973 Dr Karl Gross
  • 1973–2005 Dr. Edelbert Hörhammer
  • Fra 2005 Barnabas Bögle

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Vinteren 1940–41 oppholdt den tyske pastoren og teologen Dietrich Bonhoeffer seg noen måneder i klosteret som venn og gjest av abbeden. Flere personer fra klosteret var involvert i den samme konspirasjonen mot Adolf Hitler som Bonhoeffer var involvert i. I tiden i Ettal jobbet Bonhoeffer med den kjente bokn Etikk. Den katolske presten Rupert Mayer ble internert i klosteret fra 1939 til 1945 av nazistene, da de ville hindre ham i å holde antinazistiske prekener.

Litteratur om klosteret[rediger | rediger kilde]

  • Drößler, Adolf, 1930. Königsschloß Linderhof, Oberammergau und Kloster Ettal (Violette Bücher, vol. 7). Würzburg: Bonitas-Bauer.
  • Koch, Laurentius, 1996. Basilika Ettal. Kloster-, Pfarr- und Wallfahrtskirche. Ettal: Buch-Kunstverlag. ISBN 3-87112-074-X
  • Prosch, Magdalena, 1927. Die sonnige Not [historical novel about Ettal Abbey]. Regensburg: Manz.
  • Sarach, Rupert (ed.), 1970. Festschrift zum 300jährigen Weihejubiläum der Klosterkirche Ettal. Ettal: Buch-Kunstverlag.
  • Schenk, Clemens, c. 1960. Kloster Ettal bei Oberammergau. Eine kunstgeschichtliche Betrachtung. Würzburg: Triltsch.
  • Schnell, Hugo, 1960. Ettal. Kloster- und Marien-Münster (Große Kunstführer, vol. 3). München: Schnell & Steiner.
  • Seidel, Max, 1949. Ad gloriam dei. Neue Bilder vom Benediktinerkloster Ettal. Stuttgart: Belser.
  • Anon, 1860. Kloster Ettal. Kurzgefaßte Nachricht von dem Ursprunge, Fortgange und Ende des Benediktinerklosters Ettal. München: Weiß.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kloster_Ettal&oldid=23454928»