Kinesiske klassiske tekster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Med kinesiske klassiske tekster eller de kinesiske kanoniske tekster (典籍) siktes det i spesifikk forstand kun til tekster eldre enn Qin-tidens tekster, og da særlig til de konfucianske fire bøker og fem klassikere (四書五經). Alle disse pre-Qin tekster ble forfattet på klassisk kinesisk. De kan omtales som jing (經).

Men i mer generell forstand kan de kinesiske klassiske tekster også omfatte en rekke andre tekster, hva enten de er på klassisk kinesisk eller dagligtalens kinesisk, alle fra tiden før 1912. De kan omfatte shi (史, historiske verker), zi (子, filosofiske arbeider tilhørende andre skoleretninger enn konfucianismen, men også verker om landbruk, medisin, matematikk, astronomi, spådomskunst, kunstkritikk og mange andre slags emner), og ji (集, litterære verk)- i tillegg til de allerede nevnte jing.

I det keiserlige Kina var de fire bøker og fem klassikere pliktstudium for de konfucianske lærde som ønsket å bli embedsmenn i regjeringsverket. Enhver politisk diskusjon hadde disse som referanseramme, og man kunne ikke bli mandarin og heller ikke høyere offiser uten å kjenne disse tekstene meget godt. Vanligvis begynte man å la barn tilegne seg de kinesiske skrifttegn ved utenatlæring av tretegnsklassikeren og de hundre slektsnavn, og deretter fortsatte de med utenatlæring av andre klassikere.

Pre-Qin-tekster (fra før 221 f.Kr.)[rediger | rediger kilde]

De konfucianske klassikere[rediger | rediger kilde]

De fire bøker[rediger | rediger kilde]

Wǔjīng, De fem klassikere[rediger | rediger kilde]

  • Yìjīng, Forandringenes bok er en lærebok i spådomskunst som bygger på de åtte trigrammer som tilskrives den mytiske skikkelse Fuxi (på Konfucius' tid var disse trigrammene blitt multiplisert til 64 heksagrammer). Yìjīng benyttes fremdeles innen kinesisk folkereligion.
  • Shijing, Sangenes bok består av 305 dikt inndelt i 160 folkesanger, 74 mindre festsanger som tradisjonelt ble sunget under hoff-festligheter, 31 større festsanger sunget under mer høytidelige festseremonier, og 40 hymner og eulogier, sunget ved ofringer til guder og kongehusets forfedres ånder. Denne kompilasjonen ble tradisjonelt tilskrevet Konfucius.
  • De tre riter er tre eldgamle rituelle tekster som gjengir sosiale former og seremonier i Det vestlige Zhou-dynasti, slik de ble forsøkt gjenskapt etter at de konfucianske tekster ble brent i 213 f.Kr.:
  • Shujing, Kunngjøringsboken er en samling av dokumenter og taler fra Xia-dynastiet, Shang-dynastiet og Det vestlige Zhou-dynasti og tidene før dette. Her er eksempler på de aller eldste kinesiske prosatekster.
  • Chūn Qiū, Vår- og høstannalene er den kronologisk sett første annalen, på omkring 16 000 ord, og gjengir hendelser i staten Lu fra 722 f.Kr. til 481 f.Kr., med impliserte fordømmelser av maktkupp, mord, blodskam og annet.
    • Zuo Zhuan (Zhaos kommentarer) er en annen skildring av de samme begivenheter som i Vår- og høstannalene , med en del viktige forskjeller. De dekker også et lengre tidsrom enn Vår- og høstannalene.
    • Gongyang-kommentaren er en annen kommentar om de samme begivenheter.
    • Guliang-kommentaren er også en annen kommentar om de samme begivenheter.
  • Musikk-klassikeren omtales noen ganger som en sjette klassiker; den var gått tapt innen Han-dynastiets tid.

Den andre konfucianske kanon[rediger | rediger kilde]

  • Klassikeren om barnlig hengivenhet er en liten klassisk bok om hvordan man har å oppføre seg overfor en eldre eller en foresatt, det være seg sin far, sin eldre bror eller en hersker.
  • Erya, en ordbok som forklarer og fortolker ord som de brukes i de konfucianske klassikere.

Taoismens klassikere[rediger | rediger kilde]

Mohismens klassiker[rediger | rediger kilde]

Legalismens klassikere[rediger | rediger kilde]

Militærvitenskapens klassikere[rediger | rediger kilde]

Den kinesiske histories klassikere[rediger | rediger kilde]

Post-Qin-tekster (etter 206 f.Kr.)[rediger | rediger kilde]

Kilder og eksterne lenker[rediger | rediger kilde]