Vår- og høstannalene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Replika fra det 19. århundre av Du Yu's annoterte Annaler fra det 3. århundre

Vår- og høstannalene (tradisjonell kinesisk: 春秋, pinyin: Chūn Qiū, også kjent som Lín Jīng 麟經) er en krønike over hendelser i den kinesiske staten Lu fra 722 til 481 f.Kr. Boken omtaler det som senere er blitt kalt Vår- og høstannalenes tid i midten av Zhou-dynastiets historie, og er den eldste kjente kinesiske historiske tekst som er organisert som en annal.[1] Tradisjonelt regnet kineserne med at det var den store kinesiske vismann Konfucius forfattet eller i det minste redigerte krøniken. Dette betviles av moderne historikere, men av denne grunn regnes boken som en av Kinas fem klassiske verker.

Navnet «vår- og høstannalene» reflekterer på en måte hvordan det kinesiske agrarsamfunn betraktet året. Våren var en av de to viktigste fordi da sådde man. Sommeren, som ikke nevnes, er vekstperioden. Høsten er også svært viktig – da innhøstet man. Om vinteren var det intet å gjøre i landbruket – den var i tidsregningen en periode som ikke ble «regnet med» i årssyklusen, som om den ikke gjaldt.

Krøniken fastholder ikke bare begivenheter i Lu fra år til år, men dekker også på samme måte de andre store statene i samme område av det midtre Kina: Statene Qi, Jin, Qin og Chu. Dette var de statene som dominerte dette 250 år lange segmentet av Zhou-tiden.

Annalene beskriver hendelser som inntraff i staten Lu hvert år, deriblant tiltredelser, giftemål, dødsfall, begravelser for regenter, utkjempede slag, rituelle offerhandlinger, himmelske fenomener som ble betraktet som rituelt viktige og naturkatastrofer.[1] Oppføringene er skrevet på en knapp måte, med gjennomsnittlig 10 tegn per oppføring, og inneholder ingen utdypelse av hendelser eller nedtegnelse av taler.[1]

Under de stridende staters tid ble det skrevet en rekke kommentarer til annalene for å utdype og finne en dypere mening i de knappe oppføringene. Kommentaren av Zuo (Zuo zhuan, 左傳) er den best kjente av disse kommentarer, og ble en klassiker i seg selv, og er kilden til mange kinesiske ord og idiomer i andre klassiske verk.[1]

Klassiske kommentarutgaver[rediger | rediger kilde]

Etterhvert tilkom det en rekke kommentarverker til Vår- og høstannalene. Den viktigste og mest omfangsrike er formodentlig Zuo Qiumings kommentar. Men også Gongyang-kommentaren fikk stor innflytelse, fordi den hevdet at Konfucius hadde «gjemt» noen anvisninger om godt styreskikk i annalene.

I Hanshu nevnes fem kommentarverker:

  • Zou-kommentaren (鄒氏傳, Zoushi zhuan)
  • Jia-kommentaren (夾氏傳, Jiashi zhuan)
  • Gongyang-kommentaren (公羊傳, Gongyang zhuan)
  • Guliang-kommentaren (榖梁傳, Guliang zhuan)
  • Zuo-kommentaren (左氏傳, Zuoshi zhuan)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Wilkinson, Endymion (2012). Chinese History: A New Manual. Harvard-Yenching Institute Monograph Series 84. Cambridge, MA: Harvard-Yenching Institute; Harvard University Asia Center. ISBN 978-0-674-06715-8.