Lu (stat)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Kinas historie
Tidstavle over kinesisk historie
Sanhuangwudi-perioden (mytologisk)
Xià-dynastiet
Shāng-dynastiet
Zhōu
Vår- og høstannalenes tid Det østlige Zhōu
De stridende staters tid
Qín-dynastiet
Vestlige Hàn-dynasti Hàn
Xīn
Republikken Kina (Táiwān)

Lu (kinesisk: 魯, pinyin: ; eller 魯國, Lǔ Guó; W.-G.: Lu Kuo) var en oldtidsstat i Kina i Vår- og høstannalenes tid og De stridende staters tid i Zhou-tiden.

Staten ble grunnlagt på 900-tallet f.Kr. Herskerne hadde familienavnet Ji. Den første var hertug Ji Boqin, sønn av Ji Dan, den gang statsminister av Zhou. Statens territorium var for det meste i det sørvestre hjørne av det som i dag er provinsen Shandong, og hovedstaden var Qufu. Staten opplevde nedgangstider i Vår- og høstannalenes tid. Den politiske makten i Lu ble da splittet i tre, og delt mellom de mektige landherrene Jisun, Mengsun og Shusun. I 256 f.Kr. ble Lu annektert av staten Chu.

Konfucius' herregård i Qufu

Lu var hjemlandet til vismannen Konfucius. Vår- og høstannalene ble skrevet av ham som en historikekrønike for staten.

Fyrster av Lu[rediger | rediger kilde]

Herskerne av Lu herledet sine slektslinger tilbake til Zhou Gong Dan (hertug Dan av Zhou), bror til grunnleggeren av Zhoudynastiet. Fyrstene av bar i Zhou-dynastiets føydalsystem tittelen gong, dom hiskorikerne har valgt å oversette med «hertug». De skjematisk tildelte posthume herskernavnene som de i dag er kjent under, er sammensatt av bestanddelene Lu+[postumt navn]+Gong zusammen, som kan oversettes som «hertug [navn] av Lu».

Lu (stat), Ji-dynastiet
kinesisk konvensjon: Lu + posthumet navn
Posthumt navn (tradisjonell kinesisk: 謚號; pinyin: Shìháo) Personnavn Herskertidens varighet f.Kr.
Bai Qin (kinesisk: 伯禽; pinyin: Bǎi Qín) Ji Bai Qin (kinesisk: 姬伯禽; pinyin: Jī Bǎi Qín) 1043–998
Kao Gong (kinesisk: 考公; pinyin: Kǎo Gōng) Ji Qiu (kinesisk: 姬酋; pinyin: Jī Qi) 997–994
Yang Gong (tradisjonell kinesisk: 煬公; pinyin: Yáng Gōng) Ji Xi (kinesisk: 姬熙; pinyin: Jī Xī) 993–988
You Gong (kinesisk: 幽公; pinyin: Yōu Gōng) Ji Zai (kinesisk: 姬宰; pinyin: Jī Zǎi) 987–974
Wei Gong (kinesisk: 魏公; pinyin: Wèi Gōng) Ji Xi (kinesisk: 姬晞; tradisjonell kinesisk: 姬晞; pinyin: Jī Xī) 973–924
Li Gong (kinesisk: 厲公; pinyin: Lì Gōng) Ji Zhuo (kinesisk: 姬擢; pinyin: Jī Zhuó) 923–887
Xian Gong (tradisjonell kinesisk: 獻公; pinyin: Xiàn Gōng) Ji Ju (kinesisk: 姬具; pinyin: Jī Jù) 886–855
Zhen Gong (kinesisk: 真公; pinyin: Zhēn Gōng) Ji Bi (kinesisk: 姬濞; pinyin: Jī Bì) 854–826
Wu Gong (kinesisk: 武公; pinyin: Wǔ Gōng) Ji Ao (kinesisk: 姬敖; pinyin: Jī Áo) 825–816
Yi Gong (kinesisk: 懿公; pinyin: Yì Gōng) Ji Xi (kinesisk: 姬敖; pinyin: Jī Xì) 815–807
Fei Gong (tradisjonell kinesisk: 廢公; pinyin: Fèi Gōng) Ji Bai Yu (kinesisk: 姬伯御; pinyin: Jī Bǎi Yù) 806–796
Xiao Gong (kinesisk: 孝公; pinyin: Xiào Gōng) Ji Cheng (tradisjonell kinesisk: 姬稱; pinyin: Jī Chēng) 795–769
Hui Gong (kinesisk: 惠公; pinyin: Huì Gōng) Ji Fu Nie (kinesisk: 姬弗涅; pinyin: Jī Fú Niè) 768–723
Beretningstidsrommets begynnelse
Yin Gong (kinesisk: 隐公; pinyin: Yǐn Gōng) Ji Xi Gu (kinesisk: 姬息姑; pinyin: Jī Xī Gū) 722–712
Huan Gong (kinesisk: 桓公; pinyin: Huán Gōng) Ji Yun (kinesisk: 姬允; pinyin: Jī Yǔn) 711–694
Zhuang Gong (tradisjonell kinesisk: 莊公; pinyin: Zhuāng Gōng) Ji Tong (kinesisk: 姬同; pinyin: Jī Tóng) 693–662
Min Gong (tradisjonell kinesisk: 閔公; pinyin: Mǐn Gōng) Ji Qi (tradisjonell kinesisk: 姬啟; pinyin: Jī Qǐ) 661–660
Xi Gong (kinesisk: 僖公; pinyin: Xǐ Gōng) Ji Shen (kinesisk: 姬申; pinyin: Jī Shēn) 659–627
Wen Gong (kinesisk: 文公; pinyin: Wén Gōng) Ji Xing (tradisjonell kinesisk: 姬興; pinyin: Jī Xīng) 626–609
Xuan Gong (kinesisk: 宣公; pinyin: Xuān Gōng) Ji Nei (tradisjonell kinesisk: 姬餒; pinyin: Jī Něi) 608–591
Cheng Gong (kinesisk: 成公; pinyin: Chéng Gōng) Ji Hei Gong (kinesisk: 姬黑肱; pinyin: Jī Hēi Gōng) 590–573
Xiang Gong (kinesisk: 襄公; pinyin: Xiān Gōng) Ji Wu (kinesisk: 姬午; pinyin: Jī Wǔ) 572–542
Ji Ye (kinesisk: 姬野; pinyin: Jī Yě) 542
Zhao Gong (kinesisk: 昭公; pinyin: Zhāo Gōng) Ji Chou (kinesisk: 姬稠; pinyin: Jī Chóu) 541–510
Ding Gong (kinesisk: 定公; pinyin: Dìng Gōng) Ji Song (kinesisk: 姬宋; pinyin: Jī Sòng) 509–495
Ai Gong (kinesisk: 哀公; pinyin: Āi Gōng) Ji Jiang (tradisjonell kinesisk: 姬將; pinyin: Jī Jiāng) 494–468
Beretningstidsrommets slutt
Dao Gong (kinesisk: 悼公; pinyin: Dào Gōng) Ji Ning (tradisjonell kinesisk: 姬寧; pinyin: Jī Níng) 467–437
Yuan Gong (kinesisk: 元公; pinyin: Yuán Gōng) Ji Jia (kinesisk: 姬嘉; pinyin: Jī Jiā) 436–416
Lu ikke lenger uavhengig
Mu Gong (kinesisk: 穆公; pinyin: Mù Gōng) Ji Xian (tradisjonell kinesisk: 姬顯; pinyin: Jī Xiǎn) 415–383
Gong Gong (kinesisk: 共公; pinyin: Gòng Gōng) Ji Fen (tradisjonell kinesisk: 姬奮; pinyin: Jī Fèn) 382–353
Kang Gong (kinesisk: 康公; pinyin: Kāng Gōng) Ji Tun (kinesisk: 姬屯; pinyin: Jī Tún) 352–344
Jing Gong (kinesisk: 景公; pinyin: Jǐng Gōng) Ji Yan (kinesisk: 姬匽; pinyin: Jī Yǎn) 343–323
Ping Gong (kinesisk: 平公; pinyin: Píng Gōng) Ji Shu (kinesisk: 姬叔; pinyin: Jī Shú) 322–303
Wen Gong (kinesisk: 文公; pinyin: Wén Gōng) Ji Jia (kinesisk: 姬賈; pinyin: Jī Jiǎ) 302–280
Qing Gong (tradisjonell kinesisk: 頃公; pinyin: Qǐng Gōng) Ji Chou (kinesisk: 姬雠; tradisjonell kinesisk: 姬讎; pinyin: Jī Chóu) 279–256

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Michael Loewe (utsg.): “The Cambridge history of ancient China”: from the origins of civilization to 221 B.C. Cambridge Univ. Press, Cambridge u. a. 2006, ISBN 0-521-47030-7.
  • Herrlee G. Creel: “The birth of China”: a study of the formative period of Chinese civilization. Ungar Publ., New York, NY 1979, ISBN 0-8044-6093-0.
  • Robert H. Mathews: “Mathews’ Chinese-English dictionary”: a Chinese-English dictionary compiled for the China Inland Mission. Harvard Univ. Press, Cambridge, Mass. 2000, ISBN 0-674-12350-6.