Lu (stat)
Lu (kinesisk: 魯, pinyin: Lǔ; eller 魯國, Lǔ Guó; W.-G.: Lu Kuo) var en oldtidsstat i Kina i Vår- og høstannalenes tid og De stridende staters tid i Zhou-tiden.
Staten ble grunnlagt på 900-tallet f.Kr. Herskerne hadde familienavnet Ji. Den første var hertug Ji Boqin, sønn av Ji Dan, den gang statsminister av Zhou. Statens territorium var for det meste i det sørvestre hjørne av det som i dag er provinsen Shandong, og hovedstaden var Qufu. Staten opplevde nedgangstider i Vår- og høstannalenes tid. Den politiske makten i Lu ble da splittet i tre, og delt mellom de mektige landherrene Jisun, Mengsun og Shusun. I 256 f.Kr. ble Lu annektert av staten Chu.
Lu var hjemlandet til vismannen Konfucius. Vår- og høstannalene ble skrevet av ham som en historikekrønike for staten.
Fyrster av Lu[rediger | rediger kilde]
Herskerne av Lu herledet sine slektslinger tilbake til Zhou Gong Dan (hertug Dan av Zhou), bror til grunnleggeren av Zhoudynastiet. Fyrstene av bar i Zhou-dynastiets føydalsystem tittelen gong, dom hiskorikerne har valgt å oversette med «hertug». De skjematisk tildelte posthume herskernavnene som de i dag er kjent under, er sammensatt av bestanddelene Lu+[posthumt navn]+Gong zusammen, som kan oversettes som «hertug [navn] av Lu».
| kinesisk konvensjon: Lu + posthumt navn | ||
| Posthumt navn (tradisjonell kinesisk: 謚號; pinyin: Shìháo) | Personnavn | Herskertidens varighet f.Kr. |
|---|---|---|
| Bai Qin (kinesisk: 伯禽; pinyin: Bǎi Qín) | Ji Bai Qin (kinesisk: 姬伯禽; pinyin: Jī Bǎi Qín) | 1043–998 |
| Kao Gong (kinesisk: 考公; pinyin: Kǎo Gōng) | Ji Qiu (kinesisk: 姬酋; pinyin: Jī Qi) | 997–994 |
| Yang Gong (tradisjonell kinesisk: 煬公; pinyin: Yáng Gōng) | Ji Xi (kinesisk: 姬熙; pinyin: Jī Xī) | 993–988 |
| You Gong (kinesisk: 幽公; pinyin: Yōu Gōng) | Ji Zai (kinesisk: 姬宰; pinyin: Jī Zǎi) | 987–974 |
| Wei Gong (kinesisk: 魏公; pinyin: Wèi Gōng) | Ji Xi (kinesisk: 姬晞; tradisjonell kinesisk: 姬晞; pinyin: Jī Xī) | 973–924 |
| Li Gong (kinesisk: 厲公; pinyin: Lì Gōng) | Ji Zhuo (kinesisk: 姬擢; pinyin: Jī Zhuó) | 923–887 |
| Xian Gong (tradisjonell kinesisk: 獻公; pinyin: Xiàn Gōng) | Ji Ju (kinesisk: 姬具; pinyin: Jī Jù) | 886–855 |
| Zhen Gong (kinesisk: 真公; pinyin: Zhēn Gōng) | Ji Bi (kinesisk: 姬濞; pinyin: Jī Bì) | 854–826 |
| Wu Gong (kinesisk: 武公; pinyin: Wǔ Gōng) | Ji Ao (kinesisk: 姬敖; pinyin: Jī Áo) | 825–816 |
| Yi Gong (kinesisk: 懿公; pinyin: Yì Gōng) | Ji Xi (kinesisk: 姬敖; pinyin: Jī Xì) | 815–807 |
| Fei Gong (tradisjonell kinesisk: 廢公; pinyin: Fèi Gōng) | Ji Bai Yu (kinesisk: 姬伯御; pinyin: Jī Bǎi Yù) | 806–796 |
| Xiao Gong (kinesisk: 孝公; pinyin: Xiào Gōng) | Ji Cheng (tradisjonell kinesisk: 姬稱; pinyin: Jī Chēng) | 795–769 |
| Hui Gong (kinesisk: 惠公; pinyin: Huì Gōng) | Ji Fu Nie (kinesisk: 姬弗涅; pinyin: Jī Fú Niè) | 768–723 |
| Beretningstidsrommets begynnelse | ||
| Yin Gong (kinesisk: 隐公; pinyin: Yǐn Gōng) | Ji Xi Gu (kinesisk: 姬息姑; pinyin: Jī Xī Gū) | 722–712 |
| Huan Gong (kinesisk: 桓公; pinyin: Huán Gōng) | Ji Yun (kinesisk: 姬允; pinyin: Jī Yǔn) | 711–694 |
| Zhuang Gong (tradisjonell kinesisk: 莊公; pinyin: Zhuāng Gōng) | Ji Tong (kinesisk: 姬同; pinyin: Jī Tóng) | 693–662 |
| Min Gong (tradisjonell kinesisk: 閔公; pinyin: Mǐn Gōng) | Ji Qi (tradisjonell kinesisk: 姬啟; pinyin: Jī Qǐ) | 661–660 |
| Xi Gong (kinesisk: 僖公; pinyin: Xǐ Gōng) | Ji Shen (kinesisk: 姬申; pinyin: Jī Shēn) | 659–627 |
| Wen Gong (kinesisk: 文公; pinyin: Wén Gōng) | Ji Xing (tradisjonell kinesisk: 姬興; pinyin: Jī Xīng) | 626–609 |
| Xuan Gong (kinesisk: 宣公; pinyin: Xuān Gōng) | Ji Nei (tradisjonell kinesisk: 姬餒; pinyin: Jī Něi) | 608–591 |
| Cheng Gong (kinesisk: 成公; pinyin: Chéng Gōng) | Ji Hei Gong (kinesisk: 姬黑肱; pinyin: Jī Hēi Gōng) | 590–573 |
| Xiang Gong (kinesisk: 襄公; pinyin: Xiān Gōng) | Ji Wu (kinesisk: 姬午; pinyin: Jī Wǔ) | 572–542 |
| Ji Ye (kinesisk: 姬野; pinyin: Jī Yě) | 542 | |
| Zhao Gong (kinesisk: 昭公; pinyin: Zhāo Gōng) | Ji Chou (kinesisk: 姬稠; pinyin: Jī Chóu) | 541–510 |
| Ding Gong (kinesisk: 定公; pinyin: Dìng Gōng) | Ji Song (kinesisk: 姬宋; pinyin: Jī Sòng) | 509–495 |
| Ai Gong (kinesisk: 哀公; pinyin: Āi Gōng) | Ji Jiang (tradisjonell kinesisk: 姬將; pinyin: Jī Jiāng) | 494–468 |
| Beretningstidsrommets slutt | ||
| Dao Gong (kinesisk: 悼公; pinyin: Dào Gōng) | Ji Ning (tradisjonell kinesisk: 姬寧; pinyin: Jī Níng) | 467–437 |
| Yuan Gong (kinesisk: 元公; pinyin: Yuán Gōng) | Ji Jia (kinesisk: 姬嘉; pinyin: Jī Jiā) | 436–416 |
| Lu ikke lenger uavhengig | ||
| Mu Gong (kinesisk: 穆公; pinyin: Mù Gōng) | Ji Xian (tradisjonell kinesisk: 姬顯; pinyin: Jī Xiǎn) | 415–383 |
| Gong Gong (kinesisk: 共公; pinyin: Gòng Gōng) | Ji Fen (tradisjonell kinesisk: 姬奮; pinyin: Jī Fèn) | 382–353 |
| Kang Gong (kinesisk: 康公; pinyin: Kāng Gōng) | Ji Tun (kinesisk: 姬屯; pinyin: Jī Tún) | 352–344 |
| Jing Gong (kinesisk: 景公; pinyin: Jǐng Gōng) | Ji Yan (kinesisk: 姬匽; pinyin: Jī Yǎn) | 343–323 |
| Ping Gong (kinesisk: 平公; pinyin: Píng Gōng) | Ji Shu (kinesisk: 姬叔; pinyin: Jī Shú) | 322–303 |
| Wen Gong (kinesisk: 文公; pinyin: Wén Gōng) | Ji Jia (kinesisk: 姬賈; pinyin: Jī Jiǎ) | 302–280 |
| Qing Gong (tradisjonell kinesisk: 頃公; pinyin: Qǐng Gōng) | Ji Chou (kinesisk: 姬雠; tradisjonell kinesisk: 姬讎; pinyin: Jī Chóu) | 279–256 |
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Michael Loewe (utsg.): “The Cambridge history of ancient China”: from the origins of civilization to 221 B.C. Cambridge Univ. Press, Cambridge u. a. 2006, ISBN 0-521-47030-7.
- Herrlee G. Creel: “The birth of China”: a study of the formative period of Chinese civilization. Ungar Publ., New York, NY 1979, ISBN 0-8044-6093-0.
- Robert H. Mathews: “Mathews’ Chinese-English dictionary”: a Chinese-English dictionary compiled for the China Inland Mission. Harvard Univ. Press, Cambridge, Mass. 2000, ISBN 0-674-12350-6.