Kea (fugl)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kea (fugl)
Kea (N. notabilis)
Kea (N. notabilis)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Nestor notabilis
Gould, 1856
Norsk(e) navn: kea
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Papegøyefugler
Familie: New Zealand-papegøyer
Slekt: Nestor
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigVU - Sårbar

VU — Sårbar

Habitat: terrestrisk
Utbredelse: New Zealand (endemisk)
Utbredelseskart for kea (fugl)
endemisk for SørøyaNew Zealand

Kea (Nestor notabilis) er en fugl i gruppen New Zealand-papegøyer og en av to nålevende arter i slekten Nestor. Arten er endemisk for SørøyaNew Zealand, der den trives i litt høyereliggende områder enn kaka (N. meridionalis).

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Kea i flukt (undersiden)
Kea i flukt (oversiden)

Kea er en mellomstor papegøyefugl, som blir cirka 48 cm lang, målt fra issen til tuppen av stjerten, og typisk veier omkring 800–1000 gram.

Fjærdraken er hovedsakelig grønn, nærmest flaskegrønn med lysere grønne spetter. Vingene er grønne med mørkegrå styrefjær på oversiden og oransje og mørkegrå på undersiden. Det krummede overnebbet er langt og godt tilpasset å lete i bakken etter spiselige røtter.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Kea er en svært sosial art som praktiserer polygyni og et strengt hierarki. Fuglene er rovgriske og kan opptre i store flokker sammen med kaka. Kea har tilpasset seg forhold nær eller over snøgrensen og holder normalt til høyere i terrenget enn kaka, som trives best i lavereliggende områder. Om vinteren deler imidlertid artene habitat, siden kea migrerer høydemessig mellom sommer- og vinterbeite.

Kea er omnivor og spiser lokal frukt, bær, frø, røtter, blomster og blomsterknoper, nektar, små invertebrater og ulike larver, fugler, sau og ellers nesten alt spiselig den måtte komme over.

Kea hekker i skoger med Nothofagus som ligger i bratte fjellsider på elevasjoner fra 1 600 moh og høyere. Reiret plasseres i hulrom i bakken, under røttene på trærne. Hulrommene kan være forbundet av inntil 6 m lange ganger og flere større kamre. Fuglene legger typisk 2–5 egg som hunnen ruger i cirka 21 dager. Begge kjønn deltar med å mate ungene.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.