Katarina Barley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Katarina Barley
Født19. nov. 1968[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (55 år)
Köln[2]
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, justitiarius, dommer Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.juris (1998)[2]
Utdannet vedPhilipps-Universität Marburg
Université Paris-Sud
Universitetet i Münster
Doktorgrads-
veileder
Bodo Pieroth
EktefelleMarco van den Berg (2020–)[5]
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands (1994–)
NasjonalitetTyskland[6]
Storbritannia[7]
Medlem av
7 oppføringer
Ausschuss für Wahlprüfung, Immunität und Geschäftsordnung (2014–)[2]
Ausschuss für die Angelegenheiten der Europäischen Union (2014–)[2]
Ältestenrat[2]
Wahlausschuss (2014–)[2]
Europa-Unionen i Tysklands gruppe av forbundsdagsmedlemmer
ZDF-Fernsehrat
Parlamentarische Linke[8]
Nettstedkatarina-barley.de Rediger på Wikidata
Generalsekretær i SPD
ForgjengerYasmin Fahimi
EtterfølgerHubertus Heil
Tysklands familieminister
ForgjengerManuela Schwesig
Signatur
Katarina Barleys signatur

Katarina Barley (født 19. november 1968 i Köln) er en tysk jurist og politiker (SPD), og fra 2019 medlem av Europaparlamentet. Hun ble født som britisk statsborger og ble tysk borger senere.[9][10]

Barley var Tysklands justisminister fra 2018 til 2019, og tidligere fra 2017 til 2018 Tysklands familieminister.[11] En kort periode fungerte hun som arbeids- og sosialminister. Barley ble medlem av Forbundsdagen ved valget i 2013. Hun var SPDs generalsekretær fra 2015 til 2017.[12]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Katarina Barley er datter av en engelsk journalist i Deutsche Welle, og en tysk lege. Etternavnet har hun fra sin far, som er fra Lincolnshire i England. Hun ble født som britisk statsborger, og fikk først tysk statsborgerskap senere i livet, og har dobbelt statsborgerskap.[13][14][15]

Katarina Barley var tidligere gift med advokaten Antonio som i likhet med henne selv er statsborger i to europeiske land, Spania og Nederland. De møttes da begge studerte i Paris og har to barn.[12] Hun har bemerket at hennes barn har fire besteforeldre fra fire forskjellige europeiske land.[13]

Yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]

Hun studerte jus ved Philipps-Universität Marburg og Université Paris-Sud. Hun tok diplom i fransk rett (Diplôme de Droit Français) i Paris i 1990, tysk juridisk embetseksamen i 1993 og juridisk doktorgrad ved Westfälische Wilhelms-Universität Münster i 1998.[12]

Barley arbeidet først som forretningsadvokat i advokatfirmaet Wessing & Berenberg-Gossler i Hamburg (nå Taylor Wessing etter fusjonen med et britisk advokatfirma) frem til 1999. Deretter var hun vitenskapelig ansatt ved Rheinland-Pfalz' landdag og vitenskapelig ansatt ved Bundesverfassungsgericht. Barley var fra 2005 til 2006 tysk utsending til Maison de la Grande Région/Haus der Großregion i Luxembourg, et regionalt samarbeidsforum for Luxembourg og tilgrensende tyske, franske og belgiske regioner. Fra 2007 til 2008 arbeidet hun som dommer og fra 2008 til 2013 var hun ansatt som rådgiver i Justis- og forbrukerdepartementet i delstaten Rheinland-Pfalz.

Politiske verv[rediger | rediger kilde]

Barley har vært engasjert i lokal- og delstatspolitikk siden 1994 og ble valgt som medlem av Forbundsdagen i 2013.[12][16] Hun ble utnevnt som familieminister i den føderale regjeringen 2. juni 2017, da hennes forgjenger Manuela Schwesig gikk av for å bli ministerpresident i Mecklenburg-Vorpommern.[17] Barley var fra 14. mars 2018 til 27. juni 2019 Tysklands justisminister. Hun gikk av som justisminister da hun i 2019 ble valgt som medlem av Europaparlamentet, og sa dermed også fra seg medlemskapet i Forbundsdagen.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g bundestag.de[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000030551, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11004247, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ godipa.de[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.munzinger.de[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.munzinger.de[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.parlamentarische-linke.de, besøkt 12. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Quoos, Jochen Gaugele, Christian Kerl und Jörg (25. juni 2016). «SPD-Generalsekretärin Katarina Barley: „Jetzt ist nichts mehr wie vorher“». www.morgenpost.de (tysk). Besøkt 17. april 2022. 
  10. ^ «Germany disappointed by May's Brexit plan, suggests second referendum». Reuters (engelsk). 22. januar 2019. Besøkt 17. april 2022. 
  11. ^ «Katarina Barley». www.bundesregierung.de. Arkivert fra originalen 7. februar 2019. Besøkt 12. mars 2019. 
  12. ^ a b c d «Barley, Katarina». Deutscher Bundestag (tysk). Arkivert fra originalen 22. juni 2017. Besøkt 30. mai 2017. 
  13. ^ a b Europa ist unsere Zukunft, The European
  14. ^ Ravensburg, Munzinger-Archiv GmbH,. «Katarina Barley - Munzinger Biographie». www.munzinger.de (tysk). Besøkt 30. mai 2017. 
  15. ^ Quoos, Jochen Gaugele, Christian Kerl und Jörg. «SPD-Generalsekretärin Katarina Barley: „Jetzt ist nichts mehr wie vorher“» (tysk). Besøkt 2. juni 2017. 
  16. ^ «Übersicht». web.archive.org. 23. september 2015. Archived from the original on 23. september 2015. Besøkt 11. juli 2019. 
  17. ^ NDR. «Schwesig will auf Ministerpräsident Sellering folgen». www.ndr.de (tysk). Besøkt 2. juni 2017. 
  18. ^ «Deutscher Bundestag - Dr. Katarina Barley». Deutscher Bundestag (tysk). Besøkt 11. juli 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]