Karen Platou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karen Platou
Karen Platou
Født 9. juli 1879
Mandal i Vest-Agder
Død 10. juni 1950 (70 år)
Oslo
Yrke Arkitekt, sekretær og næringsdrivende
Parti Høyre
Statsborger i Norge
Stortingsrepresentant
5. mars 1926–26. juli 1926
Valgkrets Oslo
1. januar 1922–31. desember 1924
Valgkrets Kristiania
21. juni 1920–22. juni 1921
Valgkrets Kristianias 3. krets, Gamle Aker

Karen Platou (født 9. juli 1879 i Mandal, død 10. juni 1950 i Oslo) var en norsk politiker (H). I 1922 ble hun den første kvinne innvalgt til fast plass på Stortinget. Platou hadde tidligere møtt fast som vararepresentant. Første kvinne som møtte på Stortinget, var Anna Rogstad, som møtte som vararepresentant i 1911.

Familiebakgrunn og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av Nanna Amalie (født Ræder) og Otto Michael Stoud Platou, kemner i Oslo. Gjennom farsslekten Platou var hun niese av Waldemar Stoud Platou og Christian Emil Stoud Platou, henholdsvis grunnlegger av Hansa bryggeri og generaldirektør i NSB. Hun var også kusine av arkitekt F.S. Platou og skipsmegler Ragnar Stoud Platou.[1] Gjennom morslekten Ræder var hun kusine av stortingsmann Rudolf Ræder.[2] Karen Platou giftet seg aldri.[1]

Hun gikk høyere pikeskole i Oslo og deretter den treårige arkitektklassen på Den kgl. Tegneskole. Deretter studerte hun ved den tekniske høyskolen i Hannover. Fra 1901 til 1903 var hun arkitektassistent hos stadsarkitekten i Kristiania. Fra 1903 til 1914 var hun ansatt som arkitekt ved arkitekt- og ingeniørkontoret Gustav Schrader i Hamburg. Her var hun også aktivt med i sosialt arbeid og var der med å stifte «De norske damers hjælpeforening».[1]

Deretter kom hun hjem til Norge, og ble ansatt som sekretær i Hjemmenes Vel i Oslo i 1917.[1] Denne upolitiske foreningen skal i praksis ha fungert som en Høyre-forening.[3] Hun var også sekretær i Nordens Husmorforbund 1919–1924 og 1929–1936. Deretter drev hun egen forlags- og agenturvirksomhet i Oslo. Blant annet gav hun ut Karen Platous kalender.[1]

Under den andre verdenskrig var hun aktiv i motstandsbevegelsen, og måtte i 1943 flykte til Sverige.[1]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Hun var medlem av Kristiania bystyre 1916–1919 og 1. vararepresentant til Stortinget fra Gamle Aker krets i Kristiania 1919–1921, og møtte fast på Stortinget for statsminister Otto B. Halvorsen 1920–1921. I denne perioden satt hun i Stortingets lønningskomité.[2]

Ved stortingsvalget i 1921 ble enmannskretsene opphevet, og Platou ble innvalgt på Stortinget fra Kristiania (senere Oslo) for perioden 1922–1924.[2] Hun ble valgt på en fellesliste med Frisinnede Venstre.[4] Hun satt i Stortingets justiskomité. Kvinnenes og barnas kår var en hovedsak for Karen Platou. I sitt første innlegg i Stortinget protesterte hun mot «statsminister Otto Blehrs påstand om at sjokolade var ren luksus.»[1] I perioden 1925–1927 var hun 1. vararepresentant, og møtte fast for statsråd Karl Wilhelm Wefring fra mars til juli 1926, og satt i Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité.[2]

I samarbeid med Dorothea Schjoldager, ideelle organisasjoner, massemedia og forretningsverdenen fikk hun i 1918 gjennomslag for etablering av morsdagen i Norge.[1]

Karen Platous vei i Groruddalen i Oslo er oppkalt etter henne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h Hellberg, Lars (2003). «Karen Platou». Norsk biografisk leksikon, 7 (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  2. ^ a b c d «Karen Platou». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Besøkt 10. januar 2015. 
  3. ^ Danielsen, Rolf (1984). Høyres historie. Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918–1940. Oslo: Cappelen. s. 81. 
  4. ^ Hambro, C.J. (1934). Oslo Høire gjennem 50 år. Oslo: Tanum. s. 349–350. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]