Hopp til innhold

Karen Platou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karen Platou
Født9. juli 1879[1]Rediger på Wikidata
Mandal
Mandal[2]
Død10. juni 1950Rediger på Wikidata (70 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, arkitekt, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
Stortingsrepresentant
5. mars 1926–26. juli 1926
ValgkretsOslo
1. januar 1922–31. desember 1924
ValgkretsKristiania
21. juni 1920–22. juni 1921
ValgkretsKristianias 3. krets, Gamle Aker

Karen Platou (født 9. juli 1879 i Mandal, død 10. juni 1950 i Oslo) var en norsk politiker (H), arkitekt og kvinnesaksforkjemper. I 1922 ble hun den første kvinne innvalgt til fast plass på Stortinget. Platou var også aktiv i Norsk Kvinnesaksforening, og foreningens daværende leder Aadel Lampe ble innvalgt som hennes vararepresentant på samme liste og valgkrets.

Platou ble først folkevalgt som medlem av Kristiania bystyre i 1916 og ble vararepresentant til Stortinget i 1919, før hun ble fast representant i 1922. Første kvinne som møtte på Stortinget var Anna Rogstad, som møtte som vararepresentant i 1911.

Familiebakgrunn og yrkesliv

[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av Nanna Amalie (født Ræder) og Otto Michael Stoud Platou, kemner i Oslo. På farssiden var hun niese av grunnlegger av Hansa bryggeri Waldemar Stoud Platou og generaldirektør i NSB Christian Emil Stoud Platou. Hun var kusine av arkitekt Frithjof Stoud Platou og skipsmegler Ragnar Stoud Platou.[3] På morssiden var hun kusine av stortingsmann Rudolf Ræder.[4] Karen Platou var ugift.[3]

Hun gikk høyere pikeskole i Oslo og deretter den treårige arkitektklassen på Den kgl. Tegneskole. Deretter studerte hun ved den tekniske høyskolen i Hannover. Fra 1901 til 1903 var hun arkitektassistent hos stadsarkitekten i Kristiania. Fra 1903 til 1914 var hun ansatt som arkitekt ved arkitekt- og ingeniørkontoret Gustav Schrader i Hamburg. Her var hun også aktivt med i sosialt arbeid og var der med å stifte «De norske damers hjælpeforening».[3]

Deretter kom hun hjem til Norge, og ble ansatt som sekretær i Hjemmenes Vel i Oslo i 1917.[3] Denne upolitiske foreningen skal i praksis ha fungert som en høyreforening.[5] Hun var også sekretær i Nordens husmorforbund 1919–1924 og 1929–1936. Deretter drev hun egen forlags- og agenturvirksomhet i Oslo. Blant annet gav hun ut Karen Platous kalender.[3]

Under den andre verdenskrig var hun aktiv i motstandsbevegelsen, og måtte i 1943 flykte til Sverige.[3]

Politisk arbeid

[rediger | rediger kilde]

Hun var medlem av Kristiania bystyre 1916–1919 og 1. vararepresentant til Stortinget fra Gamle Aker krets i Kristiania 1919–1921, og møtte fast på Stortinget for statsminister Otto B. Halvorsen 1920–1921. I denne perioden satt hun i Stortingets lønningskomité.[4]

Ved stortingsvalget i 1921 ble enmannskretsene opphevet, og Platou ble innvalgt på Stortinget fra Kristiania (senere Oslo) for perioden 1922–1924.[4] Hun ble valgt på en fellesliste med Frisinnede Venstre.[6] Hun satt i Stortingets justiskomité. Kvinnenes og barnas kår var en hovedsak for Karen Platou. I sitt første innlegg i Stortinget protesterte hun mot «statsminister Otto Blehrs påstand om at sjokolade var ren luksus.»[3] I perioden 1925–1927 var hun 1. vararepresentant, og møtte fast for statsråd Karl Wilhelm Wefring fra mars til juli 1926, og satt i Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité.[4]

Platou var aktiv i Norsk Kvinnesaksforening og stod som undertegner av støtteoppropet for foreningen i 1936.[7]

I samarbeid med Dorothea Schjoldager, ideelle organisasjoner, massemedia og forretningsverdenen fikk hun i 1918 gjennomslag for etablering av morsdagen i Norge.[3]

Karen Platous vei i Groruddalen i Oslo er oppkalt etter henne.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 584[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h Hellberg, Lars (2003). «Karen Platou». Norsk biografisk leksikon. 7 (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  4. ^ a b c d «Karen Platou». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Arkivert fra originalen 10. januar 2015. Besøkt 10. januar 2015. 
  5. ^ Danielsen, Rolf (1984). Høyres historie. Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918–1940. Oslo: Cappelen. s. 81. 
  6. ^ Hambro, C.J. (1934). Oslo Høire gjennem 50 år. Oslo: Tanum. s. 349–350. 
  7. ^ «Upprop». Norsk Tidend. 5. mai 1936. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]