Jørgen-Frantz Jacobsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jørgen-Frantz Jacobsen
Født29. nov. 1900[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Tórshavn
Død24. mars 1938[1][3]Rediger på Wikidata (37 år)
Vejle
BeskjeftigelseSkribent, journalist, lyriker
NasjonalitetFærøyene
Danmark
GravlagtGamli kirkjugarður
SpråkFærøysk, dansk[5][6]
Påvirket avKnut Hamsun, Jens Peter Jacobsen, Sigrid Undset, François de La Rochefoucauld
IMDbIMDb
Jørgen-Frantz Jacobsen på Commons

Jørgen-Frantz Jacobsen (født 29. november 1900 i Tórshavn, død 24. mars 1938 i Vejle i Danmark) var en færøysk journalist og forfatter. Han skrev utelukkende på dansk, og regnes som en av de største færøyske forfattere gjennom tidene. Jacobsen omtales ofte som en Færøyenes «fire store» i sin generasjon sammen med William Heinesen, Heðin Brú og Christian Matras.

Allerede som 21-åring ble han rammet av tuberkulose, og lange perioder av sitt liv måtte han tilbringe på tuberkulosesanatorier, før han til slutt døde av sykdommen i 1938, 37 år gammel.

Jacobsen hadde skjønnlitterære ambisjoner, og i 1934 gikk han i gang med sitt livsverk, den historiske romanen Barbara, som var delvis bygd på den historiske skikkelsen Beinta Broberg. Romanen utkom posthumt i 1939 og oppnådde fra første utgivelse berømmelse, og ble oversatt til en lang rekke språk. Romanen ble filmatisert i 1997, og inngår som en klassiker i det 20. århundres danskspråklige litteratur.

Familiebakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Jacobsen på frimerke fra 1988.
William Heinesen og Jacobsen som 18-åringer i 1918.
To generasjoner av de første færøyske forfattere: Janus Djurhuus, Jacobsen, Heinesen og Hans A. Djurhuus i 1924.

Jørgen-Frantz Jacobsen ble født i Tórshavn i 1900, som sønn av kjøpmann Martin Meinhardt Jacobsen og Maren Frederikke Mikkelsen. Faren var av færøysk-svensk avstamning på farssiden og av dansk avstamning på morssiden, født i København og snakket dansk.[7] Moren var født i Elduvík på Færøyene, men flyttet til Tórshavn som barn da hun ble adoptert av sin barnløse morbror, Clement.[7] På grunn av dette snakket Jørgen-Frantz Jacobsen og søsknene hans dansk med faren og færøysk med moren, mens søskenflokken og foreldrene snakket henholdsvis færøysk og dansk innbyrdes.[8]

Jacobsen vokste opp i et livlig kjøpmannsmiljø i Tórshavn, i et hjem som forøvrig var opptatt av musikk og teater. Det fikk også betydning for ham at han jevnlig besøkte morens slektninger ved Skálafjørður.[9]

Etter realskolen i Tórshavn tok han studentereksamen ved det velrenommerte Sorø Akademi i Danmark i 1919. I 1919 begynte han å studere til cand.mag. med hovedfag i historie og mellomfag i fransk ved Københavns Universitet. Ettersom han ble hardt plaget av tuberkulosesykdommen, fikk han imidlertid ikke avlagt eksamen før i 1932. De første sykdomstegnene viste seg etter et kort stipendfinansiert opphold ved Université de Grenoble i Frankrike sommeren 1922.[8]

Journalistisk karrière[rediger | rediger kilde]

Etter å ha fullført studiene, aksepterte han tilbudet om å bli korrespondent for nordiske forhold i den danske avisen Politiken.[9] Som freelancejournalist for samme avis hadde han allerede skrevet tallrike artikler. Han hadde opparbeidet seg et navn hos den færøyske selvstendighets- og nasjonalbevegelsen og beskrev en gryende nasjonal selvfølelse for sitt eget vedkommende.[10] Han skrev også at «jeg hadde mistet evnen til å kjenne glede, hadde jeg ikke hatt Færøyene til å varme sinnet mitt.»[9] I perioder da han var ved gode helse, reiste Jacobsen rundt i Norge, Sverige, Frankrike, Italia og på De britiske øyer, hvorfra han benyttet sine erfaringer i senere skriving.[10]

I 1934 sa han opp jobben i Politiken, men fortsatte å sende inn kronikker. Jacobsen ble gitt en forskerstilling ved Institut for Historie og Samfundsøkonomi i København, hvor han fikk i oppgave å skrive historien om den kongelige monopolhandelen på Grønland. Ved siden av påbegynte han også sitt kortvarige skjønnlitterære forfatterskap. Han fikk aldri fullført sitt arbeid om Grønland på grunn av sykdom.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Med romanen Barbara som litterært testamente, er Jacobsens språk- og stilmessige påvirkning fra Knut Hamsun (1859–1952) og Jens Peter Jacobsen (1847–1885) klar, ifølge litteraturkritiker Oddmund Hagen.[11] Jacobsen leste også verker fra pionérene innen færøysk litteratur og Sigrid Undset (1882–1949), og det var etter å ha lest Undsets Olav Audunssøn og hans barn (1927) at han slo fra seg tanken om å skrive en roman om biskop Erlendur av Færøyene.[10] Jacobsen lot seg imponere voldsomt over Undsets person- og miljøskildringer, som han mente lot seg overføre så godt til færøyske forhold at antageligvis ingen kunne gjøre det bedre enn henne.[10] Dessuten er William Heinesens siste hånd på verket i Barbara åpenbar.[11]

Brevkorrespondanse[rediger | rediger kilde]

Jørgen-Frantz Jacobsen var en lidenskapelig brevskriver og hadde fast korrespondanse med sin jevnaldrende venn og fetter, forfatteren William Heinesen (1900–1991), som også var en formidabel brevskriver. I ettertid hadde Heinesen en samling av 1 500 tettskrevne kvartsider fra Jacobsen fra perioden 1918–1938.[9] Heinesen utga i 1958 et utvalg av Jacobsens brev i boken Det dyrebare liv. Også denne boken kom etterhvert i færøysk oversettelse ved Christian Matras.

Livet er stort og demonisk, verd å elske og lyde. Og det aller største i livet er igjen resignasjonen. Jeg har visst det, siden jeg en stormfull stund for snart 8 år siden fattet Beethoven 5. symfoni.

Jacobsen i et av sine brev til Heinesen.[12]

William Heinesen skrev i forordet til Det dyrebare liv at boken belyste Jacobsens hverdag som student i København, glimt fra reiser som Heinesen ikke var med på, glimt og tanker fra mange sykeleier på sykehus og sanatorier, og storparten knyttet til minner fra barndommen og tidlig ungdomstid.[9] I brevene kommer også Jacobsens hyllester til fedrelandet og kjærlighet til livet tydelig til uttrykk.[9] Foruten ovennevnte elementer ble Jacobsens stil og livssyn forøvrig, ifølge Heinesen, preget av humor, skarp kritikk og selvironi.[13] I forordet til Barbara i 1939 skrev Heinesen at Jacobsen, foruten sitt virke som forfatter, utvilsomt ville ha gjort en betydelig innsats som historiker og politiker om ikke tuberkulosen hadde rammet ham.[14]

Faglitterære verker[rediger | rediger kilde]

Det var den danske foreningen Studentersamfundets Oplysningsforening som i midten av 1920-årene fikk ham til å skrive en bok om det politiske forholdet mellom Danmark og Færøyene, noe som resulterte i Danmark og Færøerne i 1927. Boken er todelt, hvor den første delen gir en historisk bakgrunn for å styrke forståelsen av den andre delen, som omhandler de politiske forholdene fra 1906 og frem til utgivelsen. Boken kom også ut i færøysk oversettelse ved Jóhan Hendrik W. Poulsen i 1975.

I 1936 kom også Færøerne. Natur og folk, som var innenfor samme kategori som Danmark og Færøerne og skrevet som et essay, men som byr på en fremstilling av det færøyske samfunnet, både historisk, sosialt og kulturelt,[9] hvori hans kjente konstatering også kommer: «Færøyingene har valget mellom å fiske og å sulte, derfor fisker de.»

Til denne delen av Jacobsens forfatterskap tilhører også hans journalistiske arbeid, som var holdt for å være av fremste rang i dansk presse i samtiden.[9] Noe av dette ble utgitt som Nordiske kronikker i 1943, senere oversatt til Tíðargreinir på færøysk i 1976.

Hovedverket Barbara[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Barbara (roman)

… Hun er også tro på sin maner. Men hun faller alltid. Der er noe tragisk i dette: den håpløse kamp mellom det gode i Barbara og det upålitelige.

Jacobsen om hovedpersonen «Barbara».[12]

I brevvekslingen med William Heinesen omtaler Jacobsen sitt tilsynelatende håpløse kjærlighetsforhold til en kvinne, som han kaller «Barbara» (i virkeligheten hans kusine Estrid Jelstrup Holm, gift Bannister Good), og sine planer om å skrive en roman, hvis handling i det ytre skal bygge på sagn og overleveringer fra 1700-tallet om den unge prestekone Beinta Broberg, som bergtok alle med sin skjønnhet og ynde. Denne historiske sorenskriverdatter voldet etter sigende sine to første ektemenns tidlige død og gjorde den tredje sinnssyk, ifølge sagnet. Det ble sagt at hun behandlet sine underordnede dårlig, og det ble spredt rykter om at hun drev med trolldom. Samtidens kilder belyser hennes liv utelukkende indirekte, og gir ikke noen holdepunkter for at hun aktivt skal ha medvirket i begivenhetene omkring hennes tre ektemenns sykdom og død.

Den historiske inspirasjonen gjelder også kun de ytre rammer, ettersom Jørgen-Frantz Jacobsens sammensatte, uutgrunnelige og meget menneskelige «Barbara» har bare lite til felles med sagnets onde forførerske. Jacobsen fremstiller i det store og det hele «Barbara» som et naturbarn som utstråler erotikk, sensualitet, sanselighet, kroppslighet og en fandenivoldskhet, og som fremstår som uskyldig i all den smerte og kjærlighet hun vekker i sine omgivelser.[15] Hun kan oppfattes som umoralsk, dum og uten sosial intelligens, idet hun bryter alle konvensjoner og lar seg styre av egne følelser og innfall.[11] «Barbara» kan dermed anses som Jacobsens hyllest til selve livet og menneskenaturens kompleksitet.[11][15]

Jacobsen vurderte å gi romanen navnet Far Verden, far vel etter en salme av Thomas Kingo, men ombestemte seg.[11] Denne tittelen brukes dog som kapittelnavn og siden gjennomgående i samme kapittel i romanen. Han vedgikk bruk av levende modeller til mange av romanfigurene, ikke bare til «Barbara», hvilket gjorde at romanen fikk en kjølig mottagelse hos enkelte på Færøyene ved den posthume utgivelsen i 1939.[11] Romanen ble snart oversatt til et tyvetalls språk, til norsk allerede i 1940[16], og Jacobsen oppnådde som første og hittil siste færøying å få internasjonal bestselgerstatus. Den færøyske oversettelsen kom først i 1972, da som Barba og harra Pál.

Filmatisering[rediger | rediger kilde]

I 1997 hadde den dansk-svensk-norske samproduksjonen Barbara premiere. Filmen var regissert av Nils Malmros med den norske skuespilleren Anneke von der Lippe i hovedrollen. Filmen fikk Robertprisen som beste danske film i 1997. Den danske skuespilleren Jesper Christensen vant en dansk Bodil-statuett og en Robertpris for sin birolle i filmen.

Død[rediger | rediger kilde]

Mitt mozartske livssyn skal du ikke nære noen bekymring for … Min styrke ligger i at jeg ikke streber etter lykke og velvære, men på godt og vondt er forelsket i min egen skjebne.

Jacobsen i et brev til en venn like før sin død.[13]

Ifølge William Heinesen kunne mange av Jacobsens sykeopphold tilskrives overanstrengelse.[14] Den stadig tilbakevendende tuberkulosen gjorde at Jacobsen ble arbeidsufør hyppigere og i lengre perioder enn før, og etter nærmere ett års sykeleie døde han ved Veljefjord Sanatorium i 1938, knapt 37 år gammel.[17]

Han er gravlagt på Gamle kirkegård (Gamli kirkjugarður) i hjembyen Tórshavn på Færøyene.[18]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1927 – Danmark og Færøerne, essay.
    • 1975 – på færøysk (Danmark og Føroyar).
  • 1928 – Tekster til den færøske folkevise-dans.
  • 1936 – Færøerne. Natur og folk, essay.
  • 1939 – Barbara, roman.
    • 1940 – på norsk, svensk og nederlandsk.
    • 1941 – på finsk, islandsk (Far, veröld, Þinn veg), fransk og italiensk.
    • 1943 – på engelsk.
    • 1944 – på spansk (Un amor).
    • 1947 – på slovensk (Barbora).
    • 1950 – på tysk (Barbara und die Männer).
    • 1964 – på grønlandsk.
    • 1967 – på polsk.
    • 1972 – på færøysk (Barba og harra Pál).
    • 1974 – på estisk.
  • 1941 – Den yderste kyst, essay.
    • 1965 – på tysk (Die letzte Küste) og engelsk (The farthest shore)
  • 1943 – Nordiske Kroniker, kronikksamling.
    • 1976 – på færøysk (Tíðargreinir 1925–1937).
  • 1958 – Det dyrebare liv, brev

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 120666944, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 179852[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Jørgen-Frantz_Jacobsen[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 122235578[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb122235578; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 122235578.
  6. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 103214435, Wikidata Q16744133 
  7. ^ a b Brønner, Hedin (1973). Three Faroese novelists: an appreciation of Jørgen-Frantz Jacobsen, William Heinesen, Heðin Brú (engelsk). New York: Ardent Media. s. 21. ISBN 0-8057-3374-4. 
  8. ^ a b Brønner, Hedin (1973). Three Faroese novelists: an appreciation of Jørgen-Frantz Jacobsen, William Heinesen, Heðin Brú (engelsk). New York: Ardent Media. s. 22. ISBN 0-8057-3374-4. 
  9. ^ a b c d e f g h «Jørgen-Frantz Jacobsen» (færøysk). snar.fo. [død lenke]
  10. ^ a b c d Brønner, Hedin (1973). Three Faroese novelists: an appreciation of Jørgen-Frantz Jacobsen, William Heinesen, Heðin Brú (engelsk). New York: Ardent Media. s. 23. ISBN 0-8057-3374-4. 
  11. ^ a b c d e f Hagen, Oddmund (10. juli 1997). «Ein innfallsport til færøysk litteratur». Dag og Tid (norsk) (28).  Bokanmeldelse av Barbara'
  12. ^ a b Jacobsen, Jørgen-Frantz; Heinesen, William (1958). Det dyrebare liv. Jørgen-Frantz Jacobsen i Strejflys af hans Breve (dansk) (4 utg.). København: Gyldendal. ISBN 87-00-29834-4. 
  13. ^ a b Jacobsen, Jørgen-Frantz (1939). Barbara (dansk) (7 utg.). København: Gyldendal. s. 6. ISBN 87-02-05830-8. 
  14. ^ a b Jacobsen, Jørgen-Frantz (1939). Barbara (dansk) (7 utg.). København: Gyldendal. s. 5. ISBN 87-02-05830-8. 
  15. ^ a b Olsen, Mette Elsig (2004). «Analyser: Jacobsen, Jørgen-Frantz» (dansk). Litteratursiden. Arkivert fra originalen 4. november 2013. 
  16. ^ Jacobsen, Jørgen-Frantz; Harbitz, Rakel (oversetter); Harbitz, Alf (oversetter) (1940). Barbara: roman. Oslo: Gyldendal. 
  17. ^ Brønner, Hedin (1973). Three Faroese novelists: an appreciation of Jørgen-Frantz Jacobsen, William Heinesen, Heðin Brú (engelsk). New York: Ardent Media. s. 24. ISBN 0-8057-3374-4. 
  18. ^ «Soranske gravminder, Jørgen-Frantz Jacobsen» (dansk). Soranerarkivet. [død lenke]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brovst, Bjarne Nielsen (2000). William Heinesen, Jørgen-Frantz Jacobsen og Barbara : en hjertets laterna magica (dansk). Herning: Poul Kristensen. ISBN 87-7851-123-2. 
  • Brønner, Hedin (1973). Three Faroese novelists: an appreciation of Jørgen-Frantz Jacobsen, William Heinesen, Heðin Brú (engelsk). New York: Ardent Media. ISBN 0-8057-3374-4. 
  • Degn, Anton (1937). «Jacobsen, Jørgen-Frantz» (PDF). Dansk biografisk Leksikon (dansk) (2 utg.). København: Gyldendal. 11: 323–324. 
  • Heinesen, William (1966). «Jørgen-Frantz Jacobsen». Danske digtere i det 20. århundrede (dansk). København: Gad. 2: 611–624. 
  • Heinesen, William (1981). «Jacobsen, Jørgen-Frantz». Dansk biografisk leksikon (dansk) (3 utg.). 7: 194. 
  • Heinesen, William m.fl. (1997). Omkring Barbara. En antologi (dansk). Frederiksberg: Fisker & Schou. ISBN 87-90057-68-6. 
  • Jacobsen, Jørgen-Frantz (1939). Barbara (dansk) (7 utg.). København: Gyldendal. ISBN 87-02-05830-8. 
  • Jacobsen, Jørgen-Frantz; Heinesen, William (1958). Det dyrebare liv. Jørgen-Frantz Jacobsen i Strejflys af hans Breve (dansk) (4 utg.). København: Gyldendal. ISBN 87-00-29834-4. 
  • Isaksen, Jógvan (1998). Á verðin, verðin! Skaldsøgan "Barbara" eftir Jørgen-Frantz Jacobsen (færøysk). København: Mentunargrunnur studentafelagsins. ISBN 99918-43-16-7. 
  • Isaksen, Jógvan (2001). Livets geniale relief. Omkring Jørgen-Frantz Jacobsens roman Barbara (dansk). København: Fisker. ISBN 87-91078-04-0. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jørgen-Frantz_Jacobsen&oldid=23695327»