Jødearabiske språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Judæo-arabisk»)
Jødearabiske språk
יהודית ערבית Jødearabisk
Antall brukereca. 540 000 (1992–1995) [1]
Minskende/utdøende
Lingvistisk
klassifikasjon		Afroasiatiske
Semittisk
Sentralsemittisk
Arabiske språk
Jødearabisk
Skriftsystemhebraisk alfabet, det hebraiske alfabetet
Språkkoder
ISO 639-2jrb
ISO 639-3jrb
Glottologingen

Jødearabisk (arabisk: عربية يهودية‎, hebraisk: יהודית ערבית) er en rekke av arabiske dialekter som snakkes (eller har vært snakket) av jøder i den arabiske verden. Betegnelsen benyttes tidvis om klassisk arabisk som er skrevet med det hebraiske alfabetet, særlig i middelalderen.[1] Akkurat som med resten av den arabiske verden hadde jødene ulike dialekter avhengig av hvor de levde og grunnet språkets store geografiske utbredelsesområde. Dette fenomenet kan bli sammenlignet med andre tilfeller som ulike former for jiddisch, slik som østjiddisch og vestjiddisch, eller forskjellige former av ladino (jødespansk) i områder som på Balkan, Thessaloniki/Istanbul, Marokko, og andre steder. Mange betydningsfulle jødiske tekster, inkludert en rekke religiøse tekster av Maimonides og Yehuda Halevi, ble opprinnelig skrevet på jødearabisk ettersom det var morsmålet til disse forfatterne.

Karaktertrekk[rediger | rediger kilde]

Statue av Yehuda Halevi, jødisk forfatter som skrev på jødearabisk.

Arabisk snakket av jødiske samfunn i den arabiske verden skiller seg noe fra arabisk snakket av deres ikke-jødiske naboer. Disse forskjellene var delvis grunnet at en del ord fra hebraisk og andre språk ble anpasset arabisk, og delvis geografisk på en måte som kan reflektere en utvandringshistorie. Eksempelvis jødearabisk i Egypt, inkludert samfunnet i Kairo, minnet om den arabiske dialekten i Alexandria framfor den tilsvarende i Kairo.[2] Tilsvarende minnet jødisk irakisk-arabisk i Bagdad om dialekten i Mosul.[3] Mange jøder i de arabiske landene var flerspråklige i jødearabisk og i de lokale dialektene til det arabiske flertallet.

Som andre jødiske språk og dialekter inneholdt jødearabiske lånord fra hebraisk og arameisk. Dette trekket er mindre markant i tradisjonelle jødearabiske oversettelser av Bibelen da forfatterne åpenbart hadde et puritansk syn at en oversetters hovedoppgave var å oversette ord for ord.[4] På 900-tallet skrev Saadia Gaon en oversettelse kalt Tafsir (= «kommentar»), til arabisk av Toraen med omfattende kommentarer. Disse ble skrevet med hebraisk alfabet (jødearabisk). Det meste av kommentarene har gått tapt, men oversettelsen av Tora og flere andre bøker overlevde intakt, og fungerte i liturgien til de isolerte jemenittiske jødene i synagogen hvor hvert hebraiske vers ble oversatt to ganger: først til arameisk targum (= «oversettelse») og deretter til den jødearabiske Tafsir.[5]

Brukket flertallsformer, som er tallrike i litterært arabisk, ble redusert til et minimum, og de som ble beholdt var de som var velkjente for alle. De rene ortografiske tegn, slik som alef i tredje person flertall, ble generelt utelatt. Reglene i syntaksen var langt mer avslappet, og den stilen som kan bli konvensjonelt karakterisert som «jødearabisk» var ofte preget av de samme trekk av uorden og forvirring som eksisterte i hebraisk morsmålslitteratur i middelalderen.[6]

Historie[rediger | rediger kilde]

En manuskriptside fra Kairo Geniza, som delvis ble skrevet på jødearabisk.

Nøyaktig når de første jødiske bosetningene i Arabia skjedde er ukjent, og det er derfor ikke mulig å si når arabisk språk først ble benyttet av dem daglig. Historiske data om jødene i Arabia strekker seg ikke lenger tilbake enn 100-tallet e.Kr., men å dømme fra de betydningsfulle posisjonene som de hadde i deler av Arabia og ved de rent arabiske navnene som hadde, antyder at jødene må ha vært bosatt i landet i flere århundrer før den dokumenterte perioden.[6]

Blant de før-islamske poetene var det en rekke jøder. En av dem var en viss Sara (Sarai), en jødinne som skrev en del poesi på arabisk som er bevart og hvor hun sørgedikt jamret over massakren av hennes stamme Banu Ḳuraiza[7] (en av de jødiske stammene i Medina, antatt å være etterkommere av Aron, og ble massakrert mot slutten av 400-tallet).[8]

I tilpasningen av arabisk, innførte jødene en rekke hebraiske ord uttrykk som i ulike deler av Arabia hvor jødene var tallrike og innflytelsesrike, som eksempelvis i Jemen, gikk disse særtrekkene inn i det lokale ordforrådet og som ikke nødvendigvis var forståelig for arabere i andre områder.[6]

Med erobringene som begynte umiddelbart etter Mohammeds død, spredte arabisk over grensene til Arabia og spredte seg raskt blant jødene i andre land. I Egypt, Syria, Palestina og i Persia, som ble erobret av den andre kalif Umar, lærte jødene snart å bruke språket til erobrerne og tilpasset det som sitt morsmål. Så tidlig som begynnelsen av 700-tallet, knapt femti år etter erobringen, oversatte en babylonsk jøde, Jawaih de Bassora, et medisinsk verk til arabisk. Det antyder at i denne perioden var jødene i Babylon allerede godt kjent med å bruke arabisk. Da Babylonia på denne tiden hadde en religiøs lederposisjon over hele den jødiske verden, ble det nødvendig for jødene i andre land, i det minste jødiske lærde, å forstå det offisielle språket i Babylonia. Av den grunn, da nordlige Afrika og Spania også ble angrepet og underlagt islam, hadde jødene ingen problemer med å kommunisere med araberne.[6]

Overgangen til arabisk av jødene i de muslimske landene hadde også en betydelig effekt på hebraisk. Araberne vektla stor betydning på korrekt bruk av deres språk, og jødene ble inspirert til å gi oppmerksomhet til den sørgelige tilstanden av deres eget språk. De begynte å stelle med det og etter arabisk modell, skrev også en grammatikk for hebraisk. Hebraisk poesi, som på 600-tallet minnet mest om «en lyre uten strenger», uten rim eller metrikk, begynte under innflytelse av arabisk poesi å få elegante lyriske former og snart overgikk sistnevnte i poetisk velklang.[6]

Jødene i muslimske land skrev arabisk, tidvis i deres egen dialekt, andre ganger i en mer klassisk stil, i et lett tilpasset hebraisk alfabet (framfor å benytte det arabiske alfabetet) som ofte inkluderte konsonantdotter fra arabisk skrift for å tillempe fonem som ikke eksisterte i hebraisk skrift.

En del av de viktigste bøkene i middelalderens jødiske tanker ble opprinnelig skrevet på middelalderens jødearabisk, foruten også en del Halakhá-bøker (det jødiske lovstoffet i Tora) og bibelkommentarer. Kun senere ble de oversatt til middelalderens hebraisk slik at de kunne leses av askenasiske jøder i Europa. Blant disse var:

De fleste samfunn hadde også en tradisjonell oversettelsen av Bibelen til jødearabisk, kjent som en sharħ (betydning/mening). Begrepet sharħ kunne enkelte ganger få betydningen «jødearabisk» på samme vis som «Targum» noen ganger fikk betydningen arameisk.

Situasjonen i dag[rediger | rediger kilde]

I årene som fulgte den arabisk-israelske krig 1948 og uavhengigheten til Algerie, Marokko og Tunisia, ble de fleste mizrahiske og sefardiske jøder tvunget til å forlate arabiske områder. De dro hovedsakelig til Frankrike og Israel. Deres særskilte arabiske dialekter hadde ikke vilkår for å bli bevart i disse landene, og de fleste av deres etterkommere snakker nå fransk eller moderne hebraisk bortimot utelukkende. Således har alle jødearabiske dialekter blitt utdødd eller utdøende. Det står i sterk kontrast til jødearabisk historie som tidligere var mangeganger mer tallrikt enn askenasiske jødiske befolkningens egen europeiske tilpasning av hebraisk: jiddisch. Det er dog ennå noen små grupper som fortsatt snakker jødearabisk i Marokko, Jemen, Israel, Libanon, USA, og Tunisia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Jødearabisk hos Ethnologue (17. utg., 2013)
  2. ^ For eksempel, arabisk i Kairo, som i klassisk arabisk, er «jeg skrev» uttalt som aktub. I egyptisk jødearabisk i vestlig arabisk i Alexandria og i maghrebarabiske dialekter (Marokko, Algerie, Tunisia) er det nektob.
  3. ^ For eksempel, «jeg sa» er qeltu i talespråket til Bagdad-jødene og kristne i samme by, også som i Mosul og i Syria, i motsetningen muslimer i Bagdad som sier gilit. Dette reflekterer ikke nødvendigvis en utvandring sørover fra Mosul for jødene, men heller innflytelsen fra gulf-arabisk på dialekten til muslimene.
  4. ^ Avishur, Yitzhak (1991): Studies in Judaeo-Arabic Translations of the Bible[død lenke], Archaeological Center, Tel Aviv
  5. ^ Tekster og lydgjengivelser av jemenittisk hebraisk-arameisk-arabisk lesning av Tora kan bli funnet ved Nosach Teiman Arkivert 28. september 2008 hos Wayback Machine.; opplest av Mari Saalam Kohen.
  6. ^ a b c d e «Arabic Language Among Jews», Jewish Encyclopedia, 1906
  7. ^ Nöldeke, Theodor ([1923] 2011): Beiträge Zur Kenntnis Der Poesie Der Alten Araber, Ulan Press, s. 54
  8. ^ «Banu Ḳuraiza», Jewish Encyclopedia, 1906

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Blanc, Haim (1964): Communal Dialects in Baghdad: Harvard.
  • Blau, Joshua (1999): The Emergence and Linguistic Background of Judaeo-Arabic: OUP, siste utgave.
  • Blau, Joshua (1980): A Grammar of Mediaeval Judaeo-Arabic: Jerusalem (på hebraisk)
  • Blau, Joshua (1988): Studies in Middle Arabic and its Judaeo-Arabic variety: Jerusalem (på engelsk)
  • Blau, Joshua (2006): Dictionary of Mediaeval Judaeo-Arabic Texts: Jerusalem.
  • Mansour, Jacob (1991): The Jewish Baghdadi Dialect: Studies and Texts in the Judaeo-Arabic Dialect of Baghdad: Or Yehuda.
  • Heath, Jeffrey (2002): Jewish and Muslim dialects of Moroccan Arabic, Routledge Curzon Arabic linguistics series, London, New York.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jødearabiske_språk&oldid=22343980»