Alef

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hebraisk alef ( א ) i utstillingen Beyt ha-Tefutsoth

ʾĀlep, på norsk gjengitt som alef, er det rekonstruerte navnet på den første bokstaven i det ur-kanaaneiske alfabetet, og som gikk videre til semittiske alfabeter som det fønikiske alfabetet Aleph , det syriske alfabetet Ālaph ܐ, det hebraiske alfabetet Aleph א, det syriske alfabetet ʾālap̄ ܐ, og det persiske alfabetet ʾAlif, for å nevne noen.[1]

Disse bokstavene antas å stamme fra en egyptisk hieroglyf som viser et oksehode[2] for å beskrive den første lyden til den rekonstruerte *ʾalp, det vestsemittiske ordet for okse[3] (sammenlign bibelsk hebraisk אֶלֶף‎ ʾelef, «okse»).[4] Den fønikiske varianten ga opphav til den greske alfa (Α), som ble omtolket for ikke å uttrykke den glottale konsonanten, men den medfølgende vokalen, og derav den latinske A og kyrilliske А.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Navnet eller betegnelsen alef er avledet fra det vestsemittiske ordet for «okse» (som i det bibelhebraiske ordet Eleph (אֶלֶף) «okse»),[4] og formen på bokstaven stammer fra en ur-sinaittisk glyf som kan ha vært basert på en egyptisk hieroglyf, som viser et oksehode.[5]

Egyptisk hierglyf Ur-sianistisk Fønikisk Paleo-hebraisk
F1
Alef Alef Alef

I moderne standardarabisk betyr ordet أليف /ʔaliːf/ bokstavelig talt «emmet» eller «kjent», avledet fra roten ʔ-L-F, hvorfra verbet ألِف /ʔalifa/ betyr «å bli kjent med; å være på nært hold med».[6]moderne hebraisk gir den samme roten ʔ-L-P (alef-lamed-peh) me'ulaf, det passive partisippet av verbet le'alef, som betyr «trent» (når det refereres til kjæledyr) eller «temmet» (når det refereres til villdyr).[7][8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Letter Aleph (א)», Hebrew Today
  2. ^ «Oldest alphabet found in Egypt», BBC News. 15. november 1999
  3. ^ Goldwasser, O. (2010): «How the Alphabet was Born from Hieroglyphs», Biblical Archaeology Review. 36(2), s. 40–53.
  4. ^ a b Strong's Hebrew: 504. אֲלָפִים (eleph) -- cattle, Biblehub.com.
  5. ^ «Meet The Animal That Inspired The Letter A», Everything After Z. Dictionary.com. 31. oktober 2014
  6. ^ Wehr, Hans (1994): A Dictionary of Modern Written Arabic: (Arabic-English) (4. utg.). Urbana: Spoken Language Services. ISBN 0879500034; s. 28–29.
  7. ^ «Conjugation of לְאַלֵּף», Pealim.com
  8. ^ Kanyavski (Kanyavsky), Moti (2022): The Hebrew Signs language of Adam Volume III - The Secret Ancient light of the Hebrew Master Key letters, The origin of the ancient Hebrew letters, words, the roots of scripture, culture and language, Kindle, ASIN B09NL6ZMF8. Upaginert

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]