Hopp til innhold

Juan Carlos I av Spania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Juan Carlos I
Konge av Spania
Født5. jan. 1938[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (86 år)
Roma[5][6]
BeskjeftigelseMonark, aristokrat Rediger på Wikidata
Embete
  • Príncipe de España (1969–1975)
  • konge emeritus av Spania (2014–)
  • Spanias monark (1975–2014)
  • Spanias statsoverhode (1975–2014) Rediger på Wikidata
Utdannet vedInstituto San Isidro
Villa St. Jean International School
EktefelleSofia av Spania (1962–) (bryllupssted: Athen)[7]
Partner(e)Marta Gayà[8]
Corinna zu Sayn-Wittgenstein[9]
Bárbara Rey[9]
FarJuan[10]
MorMaría de las Mercedes de Borbón[10]
SøskenMargarita av Spania (familierelasjon: yngre søster)
Pilar av Spania (familierelasjon: eldre søster)
Alfonso av Spania (familierelasjon: yngre bror)
BarnElena av Spania[10]
Cristina av Spania[10]
Felipe VI av Spania[10]
NasjonalitetSpania
Medlem avAcadémie des sciences morales et politiques
Romaklubben (æresmedlem)
Utmerkelser
51 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1980)
Den hvite ørns orden
Kjede av Den hvite løves orden
Ridder av Det gyldne skinns orden
Karlsprisen (1982)[11]
Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (1994)
Four Freedoms Award - Freedom Medal (1996)
Nansenprisen (1987)
Storkorskommandør med kjede av Trestjerneordenen
Storkors av Ungarns fortjenstorden
Kjede av Stjerneordenen
Francisco Morazán-ordenen
Det kongelige Victoriakjedet (1986)
Den internasjonale Simón Bolívar-prisen (1983)
Piusordenens kjede
Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (1984)
Æresdoktor ved Universitetet i Bologna
Æresdoktor ved Universitetet i Oxford
Æresdoktor ved universitetet i Cambridge
Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1977)
Kjede av Krysantemumsordenen
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester
Elefantordenen (1980)[12]
Storkors av Kristusordenen[13]
Storkors av Ordenen vår frues ubesmittede unnfangelse av Vila Viçosa
Storkjede av Infante Dom Henriks orden[13]
Storkjede av Tårn- og sverdordenen (1993)[13]
Storkors av Avizordenen[13]
Storkjede av Frihetsordenen[13]
Storkjede av Santiago av sverdets orden[13]
Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet
Æresdoktorat ved Brasilias universitet
Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1982)
Nasjonalordenen Juan Mora Fernández
Battle of Lepanto 4th Centenary Medal (1971)[14]
Ordenen for fremragende virke (2009)[15]
Frelserens orden
Storkors av Den militære fortjenstorden med hvit distinksjon (1970)[16]
1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2002) (deles ut av: Rudolf Schuster, Slovakias president)[17]
Algerian National Order of Merit, Atheer rank[18]
1. klasse av Jaroslav den vises orden
Det spanske forskningsrådets gullmedalje (1993)
European Medal of Tolerance
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1975)[19]
Hosebåndsridder[20]
Den gylne ørns orden
Æresdoktor ved Université Paris-Sorbonne (1985)[21]
Æresdoktor ved Université de Strasbourg (1979)[22]
Galicias gullmedalje (1985)
Annet navnJuan Carlos I Alfonso Víctor María de Borbón y Borbón-Dos Sicilias
Regjeringstid22. november 1975–18. juni 2014
Signatur
Juan Carlos I av Spanias signatur
Våpenskjold
Juan Carlos I av Spanias våpenskjold
Juan Carlos I av Spania på Commons

Juan Carlos I, eller Juan Carlos Alfonso Víctor María de Borbón y Borbón-Dos Sicilias, norsk form Johan Karl I, (født 5. januar 1938 i Roma i Italia) var Spanias regjerende konge fra 1975 til han i 2014 abdiserte til fordel for sin sønn. Han beholdt ved abdikasjonen tittelen konge og tiltaleformen majestet.

Francisco Franco utpekte i 1969 Juan Carlos til sin etterfølger. Ved Francos død i 1975 ble Juan Carlos konge og statssjef. Sammen med Adolfo Suárez som ble utnevnt til statsminister i 1976, startet han prosessen som gjorde Spania til et konstitusjonelt monarki. I 1981 satte Juan Carlos ved sin inngripen stopper for et antidemokratisk statskupp.

Den 2. juni 2014 gjorde kong Juan Carlos det kjent at han ønsket å abdisere. I henhold til grunnlovens paragraf 57, 5 må suksesjon ved abdikasjon ordnes ved lov vedtatt av parlamentet og med ikrafttredelse ved offentliggjøring. Etter at loven ble vedtatt i begge kamre, sanksjonerte Juan Carlos 18. juni 2014 loven om sin egen abdikasjon. Sønnen Felipe overtok tronen torsdag 19. juni 2014.[23]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]
Prins Juan Carlos i 1971

Kong Juan Carlos I ble født i eksil. Han er eldste sønn av Juan, greve av Barcelona, og barnebarn av kong Alfonso XIII, Spanias siste konge før avskaffelsen av monarkiet i 1931 og innføring av Den andre republikk.

Tronfølger

[rediger | rediger kilde]

General Francisco Franco erklærte Spania som monarki i 1947. Dette ble omtalt som en gjeninnføring av monarkiet, og Franco inngikk en avtale med tronpretendenten, Juan, om at begge sønnene hans, Juan Carlos og den yngre Alfonso, skulle utdannes i Spania. I 1969 utnevnte Franco Juan Carlos til sin etterfølger for å sikre regimets framtid. Hans far, Juan, som var den de spanske monarkistene foretrakk, ble dermed forbigått, mens utnevnelsen ble vel mottatt blant konservative. Av opposisjonen på venstresiden ble prinsen derimot ansett som en marionett for Franco.[24]

Ved utnevnelsen til tronfølger erklærte Juan Carlos sin lojalitet til det fascistiske regjeringspartiet Movimiento Nacional. Under Francos styre hadde han en rekke representative oppgaver og fungerte også som statsoverhode i kortere perioder. Etterhvert hadde han også samtaler med opposisjonen med tanke på framtidige reformer, men Franco avviste at Juan Carlos på noen måte var illojal mot hans visjoner for landet.

Konge og demokratisering

[rediger | rediger kilde]

Franco døde 20. november 1975 og Juan Carlos ble konge og statssjef. Den 22. november avla kongen ed og sverget å forsvare Movimiento Nacionals prinsipper. Samtidig la han vekt på at han ville arbeide for å bygge bro over splittelsen borgerkrigen hadde skapt og for sosial forsoning.[25] De første månedene av Juan Carlos' regjeringstid fant lite endring sted. Sammen med sine rådgivere gikk han imidlertid i gang med å planlegge reformer.[26]

Kong Juan Carlos med statsminister José Luis Rodríguez Zapatero fra sosialistpartiet i 2010. Kongen er øverstkommanderende for Spanias væpnede styrker. Det røde magebåndet han bærer til uniformen er tegn på hans rang som capitán general

Muligheten for kursendring oppsto i juli 1976, da den Franco-tro statsministeren Carlos Arias Navarro gikk av. Kong Juan Carlos utnevnte den reformvennlige og pragmatiske Adolfo Suárez til statsminister, også han fra El Movimiento Nacional. Med kongens støtte ble en liberaliserings- og demokratiseringsprosess satt i gang.[27] Kong Juan Carlos bidro i prosessen med både offentlig og privat støtte og arbeidet for å få landets militære til å støtte demokratiseringen.[28] Frie valg ble avholdt i 1977 og året etter fikk Spania en ny, demokratisk grunnlov som gjorde landet til et konstitusjonelt monarki. Kongen sanksjonerte grunnloven 27. desember 1978.

I lys av demokratiseringsprosessen frasa kongens far seg i 1977 sin arverett til Spanias trone.[29]

Overgangen til demokrati var likevel ikke sikret. Spania opplevde økende politisk vold særlig fra baskiske separatister og Franco-tro motstandere av demokratiseringsprosessen, de siste støtte av en rekke personer som alle hadde beholdt sine viktige posisjoner og som ønsket seg tilbake til tidligere tiders tilstand. En avdeling av Sivilgarden under ledelse av Antonio Tejero forsøkte 23. januar 1981 å gjøre statskupp. Kong Juan Carlos grep inn og kuppet ble raskt slått ned. Som øverstkommanderende for landets væpnede styrker fordømte kongen kuppforsøket og ga ordre om at de væpnede styrker skulle holde seg i ro.[30] Etter å ha forsikret seg om støtte fra militære sjefer, holdt kongen en fjernsynstale der han stilte seg bak demokratiet og ga kuppmakerne ordre om å overgi seg.[31]

Tittel

[rediger | rediger kilde]

I henhold til grunnloven er monarkens tittel «konge av Spania». Grunnloven tillater at også andre titler tilknyttet Spanias krone kan benyttes.[32] Historisk har Spanias konger ført tittelen «katolske majesteter», samt en lang rekke titler for land og områder spanske monarker har regjert eller gjort krav på: Konge av Castilla, León, Aragón, De to sicilier, Jerusalem, Navarra, Granada,Toledo, Valencia, Galicia, Mallorca, Menorca, Sevilla, Sardinia, Córdoba, Corsica, Murcia, Jaén, Algarve, Algeciras, Gibraltar, Kanariøyene, Øst- og Vestindia, øyer og fastland i verdenshavet, erkehertug av Østerrike, hertug av Burgund, Brabant og Milano, greve av Habsburg, Flandern, Tyrol og Barcelona, herre av Bizkaia og Molina. Denne lengre tittelen gikk ut av bruk på 1800-tallet.[33]

Abdikasjon

[rediger | rediger kilde]

Juan Carlos' avgang kom etter skandaler som gjorde at han i løpet av få år tapte den politiske kapital han hadde opparbeidet i mellom 1975 og 1981.[34] I 2011 ble kongens svigersønn Iñaki Urdangarin anklaget blant annet for korrupsjon av offentlige midler, noe han senere også ble dømt for. I 2012, midt under finanskrisen, ble det kjent at kong Juan Carlos hadde vært på elefantjakt i Botswana med sin elskerinne, Corinna Larsen. Kongens popularitet sankt dramatisk.

Den 2. juni 2014 gjorde han det kjent at han ønsket å abdisere.[35] I henhold til grunnlovens paragraf 57, 5 må suksesjon ved abdikasjon ordnes ved organisk lov vedtatt av parlamentet og med ikrafttredelse ved offentliggjøring i Boletín Oficial del Estado.[36] Deputertkongressen ga støtte til en lov som godkjenner abdikasjonen i en avstemning 11. juni 2014. Loven fikk støtte fra Partido Popular (PP) og Partido Socialista Obrero Español (PSOE). 299 deputerte (87,7 %) stemte for, mens 19 stemte mot (5,6 %) og 23 avholdt seg fra å stemme (6,7 %).[37] Senatet vedtok 17. juni 2014 lovforslaget med 233 stemmer for, fem mot og 20 avholdende.[38] Den 18. juni 2014 sanksjonerte kong Juan Carlos loven om sin egen abdikasjon.[39]

I forbindelse med abdikasjonen og Felipes overtakelse av tronen oppsto det debatt om statsformen. En meningsmåling utført for avisen El País viste at 62 % ønsket folkeavstemning om statsformen. Samtidig ga 49 % uttrykk for støtte til monarki, mens 36 % ønsket republikk.[37] En annen meningsmåling, utført for avisen El Mundo, viste at 55,7 % støttet monarkiet. Støtten til monarkiet var størst blant PPs velgere, der 80,3 % ville beholde statsformen. Også et flertall av PSOEs velgere, 52,7 %, støttet monarkiet.[40] 76,4 % av de spurte ga uttrykk for at kongen hadde fattet en riktig beslutning ved å abdisere.[40] 65 % ga samtidig uttrykk for at de hadde et positivt inntrykk av kong Juan Carlos, opp fra 41,3 % i januar 2014.[41]

Spanias regjering vedtok 13. juni 2014 at Juan Carlos har tittelen konge og tiltaleformen majestet også etter abdikasjonen.[42]

I 2019 fratok kong Felipe sin far apanasjen og frasa seg all arv fra farens fond i skatteparadiser. I 2020 forlot Juan Carlos Spania og gikk i frivillig eksil i De forente arabiske emirater.[43] Han var da under etterforskning av spanske og sveitsiske myndigheter for sin utenlandsformue.[44][45]

Ekteskap og barn

[rediger | rediger kilde]
Dronning Sofia og kong Juan Carlos i 2005

Kong Juan Carlos giftet seg med den greske prinsessen Sofia i 1962. De har tre barn:

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Kong Juan Carlos var ordensherre for de spanske ordener, blant annet den spanske utgaven av Ordenen det gylne skinn, Karl IIIs orden og Maria Luisa-ordenen.[46]

Juan Carlos ble i 1982 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden.[47] Han ble i 1979 ridder av den svenske Serafimerordenen[48] og i 1980 ridder av den danske Elefantordenen.[49] Han ble i 1982 tildelt Karlsprisen.[50] I 1988 ble han ridder av den britiske Hosebåndsordenen.[51] I 2001 mottok han Den hvite ørns orden fra Polens president.[52]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Juan Carlos, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Juan-Carlos, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Juan Carlos I., brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Juan Carlos I., Munzinger IBA 00000004775, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Juan Carlos I., Proleksis enciklopedija-ID 29336[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хуан Карлос I, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p10109.htm#i101082, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.elmundo.es[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b www.20minutos.es[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Der Karlspreisträger 1982 Seine Majestät König Juan Carlos I. von Spanien», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ kongehuset.dk[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c d e f www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.boe.es[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ jis.gov.jm[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ BOE ID BOE-A-1970-30228[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ verkets språk slovakisk, archiv.prezident.sk, besøkt 22. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.joradp.dz[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 498[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ api.parliament.uk, besøkt 18. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ Le Monde, utgitt 11. juli 1985[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ doc.rero.ch[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ «Coronation of Prince Felipe to take place on June 19», El Pais, 3. juni 2014.
  24. ^ William D. Phillips jr. og Carla Rahn Phillips: A Concise History of Spain, Cambridge: Cambridge University press, 2010, s. 274–275.
  25. ^ Simon Barton: A History of Spain, 2. utgave, Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2009, s. 258.
  26. ^ Phillips jr. og Phillips, s. 281.
  27. ^ Barton, s. 259.
  28. ^ Phillips jr. og Phillips, s. 282.
  29. ^ «Borbón y Battenberg, Juan de. Conde de Barcelona (1913-1993)», La web de las biografías.
  30. ^ Barton, s. 263: «That the coup was quickly snuffed out was thanks in large part to the timely intervention of King Juan Carlos who, as Commander-in-Chief of the armed forces, condemed the insurrection and ordered troops to remain in their barracks».
  31. ^ Phillips jr. og Phillips, s. 284.
  32. ^ Jf. paragraf 56.2 i Spanias grunnlov, engelskspråklig versjon offentliggjort av Deputertkongressen: «His title is that of King of Spain, and he may use the other titles appertaining to the Crown.»
  33. ^ «The Monarchy through the History of Spain», Spanias kongehus.
  34. ^ Preston, Paul (2020). A People Betrayed. London: William Collins. s. 558–563. ISBN 978-0-00-755837-7. 
  35. ^ «Spanias kong Juan Carlos abdiserer fra tronen», Aftenposten, 2. juni 2014. Besøkt 2. juni 2014.
  36. ^ «Así es el proceso de abdicación», El Mundo, 2. juni 2014.
  37. ^ a b «Spain Felipe: MPs back royal succession», BBC News, 11. juni 2014.
  38. ^ «El Senado aprueba la ley de abdicación del Rey con un 90% de apoyo», ABC, 17. juni 2014
  39. ^ «El Rey estampa la firma de su propia abdicación», El Pais, 18. juni 2014.
  40. ^ a b «La abdicación apuntala la imagen de la Familia Real», El Mundo, 8. juni 2014.
  41. ^ «La Corona gana apoyo y el 73% cree que Felipe VI será buen Rey», El Mundo, 8. mai 2014.
  42. ^ «Don Juan Carlos y Doña Sofía tendrán vitaliciamente los títulos de Rey y Reina con carácter honorífico», Spanias regjering.
  43. ^ «Spain's ex-king Juan Carlos confirmed to be in UAE». BBC News (på engelsk). 17. august 2020. Besøkt 17. august 2020. 
  44. ^ Escolar, Ignacio (4. august 2020). «La corrupción del rey Juan Carlos I abre una crisis en la monarquía española». The Washington Post. 
  45. ^ Miguel González (04.08.2020). «Juan Carlos I abandona España para salvaguardar la Monarqía». Besøkt 18.08.2020. 
  46. ^ «Juan Carlos I. Rey de España (1938-VVVV)», La web de las biografías.
  47. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehus». Besøkt 13. oktober 2024. 
  48. ^ Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden, 1748–1998, Stockholm: Kungl. Maj:ts Orden, 1998, s. 538–539.
  49. ^ Jørgen Pedersen: Riddere af Elefantordenen 1559–2009, Odense: Syddansk Universitetsforlag, 2009, s. 415.
  50. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014
  51. ^ «Members of the Order of the Garter», Storbritannias kongehus.
  52. ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Konge av Spania
1975–2014 		Etterfølger
Forrige mottaker:
Simone Veil 		Mottager av Karlsprisen
 Neste mottaker:
Karl Carstens
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Juan_Carlos_I_av_Spania&oldid=24732354»