Jose Serofia Palma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jose Serofia Palma
Født19. mars 1950Rediger på Wikidata (74 år)
Dingle (Iloilo)
BeskjeftigelseKatolsk prest (1976–), katolsk biskop (1998–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Bishop of Calbayog (1999–)
  • titulærbiskop (1997–)
  • Archbishop of Cebu (2010–)
  • Archbishop of Palo (2006–)
  • hjelpebiskop (1997–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Santo Tomas
Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas
Saint Vincent Ferrer Seminary
NasjonalitetFilippinene
Signatur
Jose Serofia Palmas signatur
Våpenskjold
Jose Serofia Palmas våpenskjold
Jose Serofia Palma på Commons

Jose Serofia Palma (født 19. mars 1950 i Dingle i Iloilo på Filippinene) er en filippinsk katolsk geistlig og erkebiskop av Cebu.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jose Serofia Palma gikk først på en statlig barneskole i Dingle og senere karmelittenes Mater Carmeli-skole der.[1] Deretter studerte han filosofi ved St. Vincent Ferrer-seminaret og katolsk teologi ved det regionale St. Joseph-seminaret i Jaro.

Prest[rediger | rediger kilde]

Den 21. august 1976 ble han presteviet for erkebispedømmet Jaro.[2] Etter sin ordinasjon jobbet Palma først som kapellan ved katedralen St. Elizabeth of Hungary i Jaro. Fra 1977 arbeidet han med presteopplæring ved St. Vincent Ferrer-seminaret i Jaro.[3] I tillegg fikk han i 1980, etter videre studier ved Universitetet Santo Tomas i Manila, sin avhandling «Karl Rahner’s theology of death), en lisensiat i katolsk teologi.[4] Palma fortsatte senere studiene i Roma, hvor han ble uteksaminert fra det pavelige universitetet Angelicum i 1987 med arbeidet «Death as an act: a dialogue in eskatology with contemporary theologians» med en doktorgrad i teologi.[5] Etter at han kom tilbake til hjemlandet, tjente han først som rektor for St. Vincent Ferrer-seminaret før han ble rektor for det regionale St. Joseph-seminaret i Jaro i 1988. Fra 1997 var Palma sogneprest for St. Anthony av Padua i Barotac Nuevo.[3]

Hjelpebiskop i Cebu[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til titulærbiskop av Vazari-Didda og hjelpebiskop i Cebu den 28. november 1997. Han ble ordinert til biskop av den apostoliske nuntius til Filippinene, erkebiskop Gian Vincenzo Moreni, den 13. januar 1998 i katedralen i Jaro; medkonsekratorer var Alberto Jover Piamonte, erkebiskop av Jaro, og Fernando Capalla, erkebiskop av Davao.

Som hjelpebiskop var Palma også pastor for sognet Santo Rosario i Cebu City.[3]

Biskop av Calbayog[rediger | rediger kilde]

Den 13. januar 1999 utnevnte Johannes Paul II ham til biskop av Calbayog. Innsettelsen fant sted den 9. mars samme år.

Erkebiskop av Palo[rediger | rediger kilde]

Pave Benedikt XVI utnevnte ham til erkebiskop av Palo den 18. mars 2006.[2] Palma ble innført i embedet den 2. mai samme år.

Erkebiskop av Cebu[rediger | rediger kilde]

Den 15. oktober 2010 utnevnte Benedikt XVI ham til erkebiskop av Cebu.[6] Innsettelsen fant sted 13. januar 2011. I 2018 sluttet Palma seg til Dominican Priestly Fraternity of St. Dominic.[7]

I 2019 uttalte han og andre biskoper seg mot byggeprosjektet Kaliwa-demningen, som ville drive folk, spesielt medlemmer av urbefolkningen, fra landsbyene deres og hugge ned regnskoger. Videre vil en demning av de planlagte dimensjonene utgjøre en enorm sikkerhetsrisiko ved uvær.[8]

I Den filippinske bispekonferanse representerte Palma også den østlige Visayas-regionen i det permanente råd fra 2003 til 2005[9] og fra 2007 til 2009.[10]

Fra 2009 til 2011 var han visepresident[11] og president for bispekonferansen fra 2011 til 2013.[12] Han ledet også Council for Eucharistic Congresses fra 2015 til 2021,[13][14][15] hvorav han tidligere hadde vært medlem fra 2001 til 2003 og fra 2005 til 2011.[16][10][11] Han fungerte også som nestleder i komiteen for bispelige anliggender fra 2013 til 2015,[17] hvorav han hadde vært medlem siden 2011,[12] og som nestleder i troskommisjonen fra 2019 til 2021.[18] I tillegg var Palma medlem av Kommisjonen for troslæren (2001–2003[15] og 2021–2023[19]) og Kommisjonen for lekfolk (2009–2015[11][12][17] og 2019-2023[18][20]). Han har også vært medlem av Kulturkommisjonen siden 2019.[15] I 2021 ble han nestformann[21] og formann i 2023.[22]

Palma deltok i biskopssynodens 13. ordinære generalforsamling i 2012 med temaet Den nye evangelisering for formidling av troen[23] og i 2015 i den 14. ordinære generalforsamling om temaet familiens kall og misjon i Kirken og i verden i dag.[24] Pave Frans utnevnte ham også til medlem av Det pavelige kulturråd den 11. november 2019.[25] Den 18. februar 2023 utnevnte pave Frans ham til medlem av Dikasteriet for Kultur og utdannelse, som innlemmet Det pavelige kulturråd.[26]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Death as an act: a critique of Karl Rahner’s theology of death. Manila: Päpstliche und Königliche Universität des heiligen Thomas von Aquin. 
  • Death as an act: a dialogue in eschatology with contemporary theologians. Rom: Pontificia Studiorum Universitas a Sancto Thoma Aquinate in Urbe. 

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lito B. Zulueta (18. januar 2016). «Archbishop José S. Palma: From ‘barangay bishop’ to head of Asia’s largest archdiocese» (engelsk). Philippine Daily Inquirer. Besøkt 3. august 2023. 
  2. ^ a b «Rinuncia dell’Arcivescovo di Palo (Filippine) e nomina del successore». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 18. mars 2006. Besøkt 3. august 2023. 
  3. ^ a b c «Archbishop Jose Serofia Palma» (engelsk). ucanews.com. Besøkt 3. august 2023. 
  4. ^ «Death as an act: a critique of Karl Rahner’s theology of death». Bibliothekskatalog (engelsk). UST Miguel de Benavides Library. Besøkt 2. august 2023. 
  5. ^ «Death as an act: a dialogue in eschatology with contemporary theologians». Bibliothekskatalog (italiensk). Päpstliche Universität Heiliger Thomas von Aquin. Besøkt 2. august 2023. 
  6. ^ «Rinuncia dell’Arcivescovo Metropolita di Cebu (Filippine) e nomina del successore». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 15. oktober 2010. Besøkt 3. august 2023. 
  7. ^ «Archbishop Palma joins Dominican Order» (engelsk). Philippinische Bischofskonferenz. 2018. Besøkt 3. august 2023. 
  8. ^ Roy Lagarde (3. august 2019). «Signature drive wants Kaliwa Dam project revoked» (engelsk). Philippinische Bischofskonferenz. Besøkt 20. september 2023. 
  9. ^ «Permanent Council Officers – Catholic Bishops’ Conference of the Philippines 01 December 2003 – 30 November 2005» (PDF) (engelsk). Philippinische Bischofskonferenz. Arkivert fra originalen (PDF; 18,2 kB) 11. august 2023. Besøkt 3. august 2023. 
  10. ^ a b «Permanent Council Officers – Catholic Bishops’ Conference of the Philippines 01 December 2007 – 30 November 2009» (PDF) (engelsk). Philippinische Bischofskonferenz. s. 1 und 5. Arkivert fra originalen (PDF; 130 kB) 11. august 2023. Besøkt 3. august 2023. 
  11. ^ a b c «Permanent Council Officers – Catholic Bishops’ Conference of the Philippines 01 December 2009 – 30 November 2011» (PDF) (engelsk). Philippinische Bischofskonferenz. s. 1 und 4. Arkivert fra originalen (PDF; 65,2 kB) 11. august 2023. Besøkt 3. august 2023. 
  12. ^ a b c «Permanent Council Officers – Catholic Bishops’ Conference of the Philippines 01 December 2011 – 30 November 2013» (PDF) (engelsk). Philippinische Bischofskonferenz. s. 1, 2 und 4. Arkivert fra originalen (PDF; 64,3 kB) 11. august 2023. Besøkt 3. august 2023. 
  13. ^ «Permanent Council Officers – Catholic Bishops’ Conference of the Philippines 01 December 2015 – 30 November 2017» (PDF) (engelsk). Philippinische Bischofskonferenz. s. 4. Arkivert fra originalen (PDF; 89,2 kB) 11. august 2023. Besøkt 3. august 2023. 
  14. ^ «Permanent Council Officers – Catholic Bishops’ Conference of the Philippines 01 December 2017 – 30 November 2019» (PDF) (engelsk). Philippinische Bischofskonferenz. s. 4. Arkivert fra originalen (PDF; 87,2 kB) 11. august 2023. Besøkt 3. august 2023. 
  15. ^ a b «Permanent Council Officers – Catholic Bishops’ Conference of the Philippines 01 December 2001 – 30 November 2003» (PDF) (engelsk). Philippinische Bischofskonferenz. s. 3 und 5. Arkivert fra originalen (PDF; 42 kB) 11. august 2023. Besøkt 3. august 2023. 
  16. ^ «Permanent Council Officers – Catholic Bishops’ Conference of the Philippines 01 December 2005 – 30 November 2007» (PDF) (engelsk). Philippinische Bischofskonferenz. s. 4. Arkivert fra originalen (PDF; 149 kB) 11. august 2023. Besøkt 3. august 2023. 
  17. ^ a b «Permanent Council Officers – Catholic Bishops’ Conference of the Philippines 01 December 2013 – 30 November 2015» (PDF) (engelsk). Philippinische Bischofskonferenz. s. 2 und 4. Arkivert fra originalen (PDF; 91,8 kB) 11. august 2023. Besøkt 3. august 2023. 
  18. ^ a b «Permanent Council Officers – Catholic Bishops’ Conference of the Philippines 01 December 2019 – 30 November 2021» (PDF) (engelsk). Philippinische Bischofskonferenz. s. 3 und 4. Arkivert fra originalen (PDF; 112 kB) 11. august 2023. Besøkt 3. august 2023. 
  19. ^ «Catholic Bishops’ Conference of the Philippines – Commission on Doctrine of the Faith» (engelsk). Philippinische Bischofskonferenz. Arkivert fra originalen 11. august 2023. Besøkt 3. august 2023. 
  20. ^ «Catholic Bishops’ Conference of the Philippines – Commission on the Laity» (engelsk). Philippinische Bischofskonferenz. Arkivert fra originalen 11. august 2023. Besøkt 3. august 2023. 
  21. ^ «Catholic Bishops’ Conference of the Philippines – Commission on Culture» (engelsk). Philippinische Bischofskonferenz. Arkivert fra originalen 11. august 2023. Besøkt 3. august 2023. 
  22. ^ «Heads of CBCP Episcopal Commissions, Committees and Offices (01 December 2023 – 30 November 2025)» (engelsk). Philippinische Bischofskonferenz. 12. juli 2023. Besøkt 3. august 2023. 
  23. ^ «Indice degli interventi dei partecipanti – No. 20 – 17.10.2012». Synodus Episcoporum Bollettino (engelsk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 17. oktober 2012. Besøkt 3. august 2023. 
  24. ^ «XIV Assemblea Generale Ordinaria del Sinodo dei Vescovi (4–25 ottobre 2015) – Elenco dei Partecipanti». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 15. september 2015. Besøkt 3. august 2023. 
  25. ^ «Nomina di Membri e Consultori del Pontificio Consiglio della Cultura». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 11. november 2019. Besøkt 11. november 2019. 
  26. ^ «Nomina di Membri del Dicastero per la Cultura e l’Educazione». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 18. februar 2023. Besøkt 18. februar 2023. 
  27. ^ www.catholic-hierarchy.org palmajs, lest 24. november 2023
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jose_Serofia_Palma&oldid=24076676»