John Savio

John Savio
	John Savio: selvportrett. Olje på papp. Verket tilhører Bodø Kunstforening.
Født	28. jan. 1902; Bugøynes
Død	9. apr. 1938 (36 år); Ullevål universitetssykehus
Beskjeftigelse	Grafiker (tresnitt), kunstmaler, grafiker
Far	Per Savio
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vestre gravlund
	John Savio på Commons

John Andreas Savio (født 28. januar 1902 i Bugøyfjord i Sør-Varanger, 60 km vest for Kirkenes, død 9. april 1938 på Ullevål sykehus) var en samisk kunstner. Han var den første samen som fikk sin egen utstilling i Nasjonalgalleriet. Han arbeidet vesentlig med tresnitt. Hans produksjon var forholdsvis stor, ca. 130 tresnitt, noen lino-snitt og et stort antall tegninger.

Bakgrunn

Han var sønn av sørpolfareren Per Savio som hadde deltatt i Southern Cross-ekspedisjonen, og Else Strimp, en rik samejente som giftet seg med Per i hemmelighet.^[4] Hun måtte rømme fra sine foreldre for å gifte med ham i 1901. Året etter ble sønnen født. I 1903 kom en liten jente som ble døpt Sara, men døde samme år. I 1905 kom enda en liten jente, også døpt Sara, men også hun døde før hun var fylt året. John Savio forble enebarn, og før året var omme, var begge foreldrene døde. Et par dager etter at Else døde av tuberkulose, seilte enkemannen til Vadsø i sin fembøring for å hente kiste til sin kone. Underveis forliste han og druknet i Varangerfjorden 10. oktober 1905, bare 28 år gammel. Else rakk å fylle 30.^[5]

Tre år gamle John flyttet til sin mors foreldre som drev handelsgården Strimpgården i Bugøyfjord. Besteforeldrene hadde imidlertid så mye å stri med at det aldri ble overskudd til noen særlig omsorg. Bugøyfjord var også en del av det norsk-russiske fellesdistriktet inntil 1826, og dermed ett av de første stedene som ble nedbrent høsten 1944, slik at store deler av Savios barne- og ungdomsarbeider forsvant i flammene.^[6]

Skolegang fikk han i Vardø. Arv etter foreldrene gjorde det mulig for ham å få utdannelse. På middelskolen fikk han blant andre Isak Saba som lærer. Men klimaet i Vardø gikk ut over guttens helse, og han tok middelskoleeksamen ved en privatskole i Kvæfjord ved Harstad. I 1919 flyttet han til Bodø for å begynne på gymnaset, men flyttet snart til Ragna Nielsens skole i Kristiania i stedet. Her fikk han inspirasjon fra hovedstadens utstillinger og kunstsamlinger, men han var bare 18 år da han ble innhentet av tuberkulosen og måtte oppgi å ta artium. Han rakk et par studieopphold i Paris og London, men tilbake i Norge ventet et liv i trøstesløs fattigdom på diverse hospitser i Oslo og Drammen. I starten av 1938 bodde han på Holberg hospits på et kvistværelse han delte med kameraten Iversen. Det ble sagt at de var nødt til å dele ett par støvler, slik at de bare kunne gå ut annenhver dag. Opp gjennom tenårene hadde Savio tegnet og malt, og innenfor tresnitt var han mesterlig, selv om han var selvlært. I 1936 solgte han 15 tresnitt for 45 kroner; mange av disse selges i nyere tid for mellom ti og femti tusen kroner.^[7]

I januar 1921 ble han innlagt og fikk den ene lungen fjernet.^[8] Han døde på Ullevål sykehus, og bare én person kom i begravelsen. Ett av Savios tresnitt viser et reinsdyr på en fjelltopp, tittelen er okto (= alene). Savio ble spurt om det var et selvportrett. Det svarte han ja til.^[9]

Karriere

Han var den første samen som tok utdannelse innen billedkunst på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania. Han var elev hos Axel Revold i 1921/22 og 1924/25. Han fikk stille ut separat for første gang, i 1937 i Paris, og fikk positiv omtale i tidsskriftet L'Illustration.^[10]

Han fikk aldri noe kunstnerisk gjennombrudd i sin levetid, men har etter sin død blitt anerkjent som en av de største samiske kunstnerne.^[11]

Savio er den eneste samiske kunstneren som gjør seg bemerket før andre verdenskrig. Han ble dermed en pioner og foregangsmann for dem som kom etter krigen.
Morten Johan Svendsen ved Sogn og Fjordane Kunstmuseum^[12]

Museum og andre utstilte verk

Saviomuseet ble etablert i 1994 og ligger i Kirkenes. Fra Bang-samlingen kjøpte museet 62 tegninger (i 2002) og 490 verk ble avtalt kjøpt i 2016.^[13]

Fra februar til mai 2009 hadde Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design utstillingen, «John Savio. Tegninger og grafikk fra samlingen».^[14]

Pris med hans navn

John Savio-prisen deles ut hvert annet år, og er opprettet av Bildende Kunstneres Hjelpefond i samarbeid med Samisk Kunstnerforbund og Nordnorsk Kunstmuseum.

Referanser

^ Artists of the World Online, oppført som John Andreas Savio, AOW kunstner-ID 00224472^{[Hentet fra Wikidata]}
^ KulturNav, KulturNav-ID 11a5bc2d-0808-43c1-8f0e-26ddcebe828f, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. januar 2023. Besøkt 5. januar 2023.
^ Børre Haugstad: «Foreldreløs som treåring», Verdens Gang 13. februar 2009
^ Børre Haugstad: «Foreldreløs som treåring», Verdens Gang 13. februar 2009
^ Børre Haugstad: «Foreldreløs som treåring», Verdens Gang 13. februar 2009
^ https://nkl.snl.no/John_Savio
^ Børre Haugstad: «Foreldreløs som treåring», Verdens Gang 13. februar 2009
^ «Spøkelser går igjen i samenes land» av John Gustavsen, Aftenposten, 30. mai 2003
^ Asbjørn Jaklin En sultende og fattig kunstner kapittel i Nordlendinger til Tusen, 1999. ISBN 82-916-6809-4
^ ; VG, 13. februar 2009, «Foreldreløs som treåring» s. 36
^ https://www.nrk.no/finnmark/verdens-storste-savio-samling-kommer-hjem-1.13118622
^ http://samling.nasjonalmuseet.no/no/exhibition/U-no0006-507913

Litteratur

Harry Fett. «Finnmarksviddens kunst : John Savio» I: Kunst og Kultur, 1940
Arnstein Berntsen og Øistein Parmann. John Andreas Savio – grafikk. Dreyer forlag, 1980. ISBN 82-09-01883-3
Hans Nerhus. John Andreas Savio : same og kunstner : en monografi. Forlaget Form og farge, 1982. ISBN 82-990709-1-0
John Gustavsen. John Savio : en internasjonal kunstner fra Sør-Varanger. Saviomuseet, 1994. 28 sider. Parallell norsk og nordsamisk tekst
Asbjørn Jaklin. «John Andreas Savio – en fattig og sulten kunstner» I: Nordlendinger til tusen. Nordlys, 1999 ISBN 82-91668-09-4
Sven Henriksen. Okto / Alene, et drama om John Andreas Savio. Oppført på Beaivváš sámi teáhter våren 2002
Sigrun Rasmussen. John Savio (1902–1938) : en samisk kunstner fra Sør-Varanger. Savio-museet, 2005. ISBN 82-996954-0-6 . 100 sider. Parallell norsk, nordsamisk og engelsk tekst

Eksterne lenker

(en) John Savio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Verk av John Savio på nasjonalmuseet.no
John Savio-prisen Arkivert 20. september 2017 hos Wayback Machine.
Savio-museet
De Samiske Samlinger
John Savio

[hash-6e56ce25ff2a688ca45bc95873a36e47b239f765-1] Artists of the World Online, oppført som John Andreas Savio, AOW kunstner-ID 00224472^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-26477de24cf51cee5431ed2596f047059f63d637-2] KulturNav, KulturNav-ID 11a5bc2d-0808-43c1-8f0e-26ddcebe828f, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-11571b3aa446f0e0c4032fbe5aebee7ac1824a78-3] LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[4] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. januar 2023. Besøkt 5. januar 2023.

[5] Børre Haugstad: «Foreldreløs som treåring», Verdens Gang 13. februar 2009

[6] Børre Haugstad: «Foreldreløs som treåring», Verdens Gang 13. februar 2009

[7] Børre Haugstad: «Foreldreløs som treåring», Verdens Gang 13. februar 2009

[8] ttps://nkl.snl.no/John_Savio

[9] Børre Haugstad: «Foreldreløs som treåring», Verdens Gang 13. februar 2009

[10] «Spøkelser går igjen i samenes land» av John Gustavsen, Aftenposten, 30. mai 2003

[11] Asbjørn Jaklin En sultende og fattig kunstner kapittel i Nordlendinger til Tusen, 1999. ISBN 82-916-6809-4

[12] ; VG, 13. februar 2009, «Foreldreløs som treåring» s. 36

[13] ttps://www.nrk.no/finnmark/verdens-storste-savio-samling-kommer-hjem-1.13118622

[14] ttp://samling.nasjonalmuseet.no/no/exhibition/U-no0006-507913

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]