Varangerfjorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Varangerfjorden
Várjavuonna
Varenkinvuono
LandNorges flagg Norge
Kart
Varangerfjorden
70°05′28″N 29°00′31″Ø

Varangerfjorden, på nordsamisk Várjavuonna[1] (kvensk: Varenkinvuono;[1] skoltesamisk: Vaʹrjjelvuõnn; finsk: Varanginvuono[2]), er en fjord i Finnmark fylke og er den østligste fjorden i Norge. Fjorden er 95 kilometer lang og strekker seg inn til Varangerbotn i Nesseby. Ved munningen, mellom Vardø i nord og Grense Jakobselv nær Kirkenes i sør er fjorden om lag 70 kilometer bred. Kommunene ved fjorden er Vardø og Vadsø på nordsida, Sør-Varanger på sørsiden og Nesseby i den indre delen.[3]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Fjorden ligger på sørsiden av Varangerhalvøya. Den største bosetningen på nordsiden av fjorden er byen Vadsø som ligger om lag halvveis innover i fjorden. Andre steder på nordsiden er Kiberg, Komagvær, Skallelv, Krampenes, Ekkerøy, Golnes, Vestre Jakobselv og tettstedet Nesseby. På sørsiden ligger byen Kirkenes (ved Bøkfjorden), Bugøynes og Karlebotn. Pga. forkastningen på havbunnen mellom nord- og sørsiden av fjorden er dette Norges mest vannholdige fjord.[trenger referanse]

Innerst i fjorden stikker Selešnjárga ut. Her ligger fjordene Karlebotn på sørsiden og Meskfjorden på nordsiden. Innerst i Meskfjorden ligger Varangerbotn

I den ytre delen av fjorden på sørsiden ligger flere øyer. Den største av disse er Skogerøya like nord for Kirkenes. Her ligger og Kjelmøya og Reinøya.

Fjordarmer[rediger | rediger kilde]

Alle fjordarmene, om en ser bort i fra Karlebotn og Meskfjorden i enden, ligger på sørsiden av fjorden, og de fleste i den ytre delen, rundt Kirkenes.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kvenene som bor ved Varangerfjorden er stort sett etterkommere etter finske immigranter som kom til området på 1800-tallet fra Finland og Nord-Sverige.

På den første halvdelen av 1800-tallet var sjansen for at Russland kom til å kreve en del av kysten langs Varangerfjorden et politisk tema i Europa, noe som gjorde at kong Oskar I gikk inn i allianse med Storbritannia og Frankrike for å hindre dette.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]