Jobbgaranti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En jobbgaranti (JG) er en foreslått økonomisk politikk som tar sikte på å gi en varig løsning på både inflasjon og arbeidsledighet. Målet er å skape full sysselsetting og prisstabilitet ved at staten lover å ansette arbeidsledige, som en bufferarbeidsgiver.[1]

Den makroøkonomiske holdningen som for tiden dominerer ser på arbeidsledighet som et politisk redskap for å dempe inflasjon; når inflasjonen stiger iverksetter myndighetene offentlige budsjettkutt og renteøkninger som øker arbeidsledigheten, reduserer lønnskrav, og til slutt også inflasjon.[2] Når inflasjonsdrivende forventninger avtar, skal budsjettøkninger og rentekutt ta sikte på å gi motsatte effekt. I Marxistisk økonomi betraktes de arbeidsledige som en reservestyrke av arbeidskraft. På liknende vis skaper et jobbgarantiprogram en reservestyrke av arbeidskraft gjennom folk som faktisk jobber, (som ansatte i jobbgarantiprogrammet) og gir samme beskyttelse mot inflasjon uten de samfunnsmessige kostnadene ved arbeidsledighet. Dermed kan man potensielt oppnå både full sysselsetting og prisstabilitet.[1]

Jobbgaranti er særlig fremtredende i Moderne Pengeteori (MMT).

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Forslaget om jobbgaranti er ofte forbundet med visse post-Keynesiansk økonomer,[3] spesielt ved Centre of Full Employment and Equity (University of Newcastle, Australia), på Levy Economics Institute (Bard College), og på University of Missouri – Kansas City inkludert det tilknyttede Senter for Center for Full Employment and Price Stability.[4]

Jobbgaranti baserer seg på tradisjonell sosial rettferdighet og rett til arbeid, slik som Fns verdenserklæring om Menneskerettigheter og USAs Employment Act of 1946. En tidligere utgave av JG ble foreslått av Hyman Minsky.[5][6]

Forslaget om jobbgaranti ble unnfange av Bill Mitchell (1998),[7] og Warren Mosler (1997-98)[8] , uavhengig av hverandre. Det har siden blitt utviklet videre av flere, blant annet L. Randall Wray (1998).[9] Jobbgaranti er grundig behandlet i Mitchell og Muysken (2008).[10]

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Jobbgaranti er basert på prinsippet om en reservearbeidsstyrke der offentlig sektor tilbyr en jobb til alle som er villige og i stand til å arbeide, og dermed etablerer og opprettholder en reservestyrke av sysselsatte arbeidere.[11] Denne reservestyrken utvider seg når sysselsettingen i privat sektor avtar, og minsker når privat sektor ansetter flere. Mye på samme måte som dagens arbeidsledighetstall.

Jobbgaranti absorberer dermed de reelle kostnadene forbundet med svingninger i privat sektor. Når privat sektors sysselsetting avtar, vil offentlig sektors sysselsetting automatisk øke, og dermed også øke samlede offentlige lønnsutbetalinger. Så i en lavkonjunktur vil økningen i offentlig sysselsetting øke netto offentlige utgifter, og stimulere samlet etterspørsel og økonomien som helhet. Omvendt i oppgangstider: Synkende sysselsetting i offentlig sektor og reduserte offentlige utgifter forårsaket av at arbeidere forlate sine JG-jobber til fordel bedre betalte jobber i privat sektor vil dempe oppgangen, så jobbgaranti fungerer som et automatisk stabilisator som demper inflasjonen. Full sysselsetting er konstant, med en varierende andel av privat og offentlig sysselsetting. Siden jobbgarantilønna er tilgjengelig for alle, vil den bli en faktisk nasjonal minstelønn.[12]

Jobbgaranti kan også inkludere deltidsjobber til folk som er deltidssysselsatt andre steder, f.eks. studenter. Målet er å erstatte arbeidsledighet og undersysselsetting med lønnet arbeid, slik at de som har overskudd til å arbeide på tross av manglende etterspørsel i privat sektor (og ordinær jdel av offentlig sektor) kan tjene en lønn snarere enn å være undersysselsatte eller lide fattigdom og sosial ekskludering.[13]

Sammenligning med andre forslag[rediger | rediger kilde]

Keynesianisme[rediger | rediger kilde]

Et avgjørende punkt er at jobbgaranti ikke avhenger av offentlige innkjøp til markedspriser som deretter multipliseres til full sysselsetting, slik det beskrives i tradisjonell Keynesiansk styring av den samlede etterspørselen. Jobbgaranti skiller seg ut ved å «være rettet direkte mot husholdninger. Det er en ekte grasrottilnærming til økonomisk innhenting. Det er et tiltak som stabiliserer inntekt og kjøpekraft for personer i bunnen av inntektsfordelingen, og som sprer seg oppover og stabiliserer resten av økonomien. Sterk og stabil etterspørsel betyr sterke og stabile resultatforventninger. Et tiltak som stabiliserer sysselsetting og kjøpekraft er et tiltak som stabiliserer kontantstrøm og resultat. Stabil inntekt gjennom arbeid betyr også stabil nedbetaling av gjeld og større stabilitet i samfunnets samlede økonomiske balanser».[14]

Jobbgaranti prøver å snu arbeidsmarkedspolitikken bort fra dagens OECD fokus på full arbeidsevne - hvor myndighetene iverksetter tiltak for å forberede arbeidsledige til arbeid, uten å garantere at arbeidet vil være tilgjengelig. Det nye fokuset skal være å skape nok arbeid. Tiltakene for full arbeidsevne har fått medfart fra en rekke hold i de siste årene[når?].[15]

Borgerlønn[rediger | rediger kilde]

Jobbgaranteri er en betydelig ideologisk konkurrent til bevegelsen rundt borgerlønn (UBI). Med borgerlønn ville staten med jevne mellomrom gi sine borgere en viss mengde penger, uavhengig av deres inntektsnivå eller behov. Kritikere av borgerlønn hevder at arbeid er bra for den enkelte og øker deres velvære. I stedet for å garantere periodiske ytelser via borgerlønn, garanterer jobbgaranti indirekte for inntekter ved å garantere for tilgjengeligheten av arbeidet. Andre som The American Prospect hevder at borgerlønn utelukker hverandre, og kan kanskje bli tilbudt parallelt.[16]

Arbeidsmarkedstiltak[rediger | rediger kilde]

Arbeidsmarkedstiltak er en ordning hvor deltakelse i aktiviteter er en forutsetning for å få utbetalt trygd eller annen pengestøtte. Arbeidsmarkedstiltak kan ikke dekke alle de arbeidsledige, og kan ikke tilby den samme inntekt som en heltidsjobb.

Implementering[rediger | rediger kilde]

Flere moderne land har innført målrettede tiltak for å skape arbeidsplasser for å bekjempe vedvarende arbeidsledighet.

Først ute var Frankrike, i Paris fra februar til juni 1848, gjennom såkalte Nasjonale Verksteder.

Sovjetunionen garanterte en jobb for nesten alle fra ca 1928 (som en del av den første femårsplanen) til unionen ble oppløst i 1991. En jobbgaranti var nedfelt i grunnloven av 1936, og ble mer fremtredende etter revisjonen av 1977.[17] Senere kommunistiske land fulgte dette eksempelet.

USA hadde fra 1935 til 1943 sin Works Progress Administration, som skulle sikre at alle familier i landet hadde en betalt jobb,[18] selv om dette var aldri en jobbgaranti. Full sysselsetting ble oppnådd i 1942 på grunn av Andre Verdenskrig, noe som førte til at organisasjonen ble nedlagt året etter.

Forfatterne av utkastet til Employment Act of 1946 ønsket å inkludere full sysselsetting, men Kongressen vedtok til slutt en bredere sysselsettingsvennlig versjon. Humphrey-Hawkins Full Employment Act av 1978 ga regjeringen anledning til å opprette en "reserve av offentlig sysselsetting" i tilfelle privat sektor ikke tilbyr nok jobber. Disse jobbene må ligge lavt på kvalifikasjoner og lønn, for ikke å trekke de ansatte bort fra privat sektor. Imidlertid ble aldri en slik reserve opprettet (den ble bare autorisert), og ingen slike tiltak har blitt implementert i USA, selv om arbeidsledigheten har generelt vært over grenseverdien (3%) satt av loven.[19]

I Folkerepublikken Kina garanterte Jernrisbollen fra 1949 til 1997 sysselsetting for innbyggerne.

Fra 1945 har Australia forpliktet seg til full sysselsetting gjennom White Paper on Full Employment in Australia, men dette har aldri inkuduert en formell jobbgaranti. Sentralbankloven av 1959 pålegger Reserve Bank of Australia å sikre full sysselsetting, blant andre plikter.[20]

Astralia har siden innført en «gjensidig forpliktelse» for de fleste arbeidsledige personer som ønsker å motta trygd.[21] Dette inkludere oftest et tilbud om minst 16 timer lavtlønnsarbeid hver uke, for noen perioder. Arbeidet kunne være for veldedige organisasjoner, det offentlige eller egne små barn. Mer nylig har det vært muligheter for lavtlønnsarbeid for bedrifter også (Drought Force[22] fra 2003 og Youth Jobs Path[23] fra 2017). Det er også ofte et alternativ å gjennomføre godkjent utdanning, eller frivillig arbeid.

Storbritannia's New Deal liknet Australias ordning, men var mer fokusert på unge mennesker. Den virket fra 1998 til 2010.

Den Argentinsk regjeringen introduserte tiltaket Jefes de Hogar[24] i 2001 for å bekjempe samfunnsproblemene fulgte finanskrisen samme år.

På samme måte innførte myndighetene i India i 2005 en femårs plan kalt National Rural Employment Guarantee Act (NREGA) for å bygge bro over den enorme inntektsforskjellen mellom by og land, som har oppstått etter at Indias it-sektor har vokst. Tiltaket ga kvinner makt og økte lønningene på landsbygda, men ble forbannet av grunneiere som må betale landarbeiderne mer, på grunn av en høyere markedslønn.[25]

Sørafrikanske myndigheter introduserte Expanded Public Works Program[26] (EPWP) i 2012 for å overvinne ekstremt høy arbeidsledighet og tilhørende fattigdom i landet. EPWP-prosjekter ansetter arbeidstakere hos myndigheter, leverandører, eller andre ikke-statlige organisasjoner på spesielle EPWP-betingelser eller lærlingevilkår.

Rettet mot ungdom[rediger | rediger kilde]

Den Europeiske UngdomsGaranti[27] er en forpliktelse av EUs medlemsstater til å «garantere at alle unge under 25 mottar, innen fire måneder fra de blir arbeidsledige eller forlater formell utdanning, et arbeid av god kvalitet, tilpasset kompetanse og erfaring, eller muligheten til å fortsette sine studier, eller blir lærling eller trainee». Landene ble enige om å begynne å implementere dette i 2014.[28] Hvert år siden har mer enn 3,5 millioner unge mennesker som er registrert i programmet akseptert et tilbud om ansettelse, fortsatt utdanning, trainee- eller læreplass. Arbeidsledigheten blant ungdom i EU har gått ned fra en topp på 24% i 2013 til 14% i 2019.

Sverige innførte en liknende garanti allerede i 1984, mens Norge (1993), Danmark (1996) og Finland (1996) kom etter.[29][30]

Tyskland og flere nordiske land har lenge hatt sivile og militære vernepliktordninger for unge, som krever eller gir dem muligheten til å gjøre lavtlønnsarbeid for det offentlige i inntil 12 måneder. Dette var også tilfelle i Nederland frem til 1997. Frankrike gjeninnførte en lignende program fra 2021.

I populærkulturen[rediger | rediger kilde]

I den tredje sesongen av tv-serien House of Cards er en jobbgaranti, kalt "America Works," et nøkkelforslag til hovedpersonen, Frank Underwood (spilt av Kevin Spacey) etter at han blir President i USA. Detaljene er få, men det involverer både sysselsetting i offentlig og privat sektor, og er finansiert med kutt til trygd og Medicare.[31]

Forkjempere[rediger | rediger kilde]

Det britiske Arbeiderpartiet under Ed Miliband startet valgkampen i 2015 med et løfte om å innføre en begrenset jobbgaranti (deltidsjobber med opplæring inkludert for langtidsledige ungdom);[32] men de tapte valget.

Bernie Sanders støtter en føderal jobbgaranti for USA og Alexandria Ocasio-Cortez inkludert en jobbgaranti som et av hennes valgløfter når hun kjempet om, og vant, sitt sete i Representantenes Hus i 2018.[33][34]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Wray, L. Randall. «Job Guarantee». Arkivert fra originalen 1. august 2018. Besøkt 6. juni 2021. 
  2. ^ corporateName=Commonwealth Parliament; address=Parliament House, Canberra. «Jobs Guarantee». Besøkt 6. juni 2021. 
  3. ^ Wray, L. Randall (august 2001), The Endogenous Money Approach, Center for Full Employment and Price Stability, arkivert fra originalen on 2017-03-15, https://web.archive.org/web/20170315203457/http://www.cfeps.org/pubs/wp/wp17.html, besøkt 2021-06-06 
  4. ^ Center for Full Employment and Price Stability
  5. ^ Minsky 1965
  6. ^ Wray 2009
  7. ^ W.F. Mitchell (1998) "The Buffer Stock Employment Model - Full Employment without a NAIRU" Journal of Economic Issues 32(2), 547-55
  8. ^ W.B. Mosler (1997-98) "Full Employment and Price Stability" Journal of Post Keynesian Economics, 20(2), 167-182
  9. ^ L. Randall Wray (1998) Understanding Modern Money: The Key to Full Employment and Price Stability, Edward Elgar: Northampton, MA.
  10. ^ W.F. Mitchell and J. Muysken (2008). Full Employment Abandoned: Shifting Sands and Policy failures Arkivert 2015-02-22 hos Wayback Machine,. Edward Elgar: Cheltenham. Revised: January 2009 Arkivert 2011-07-24 hos Wayback Machine
  11. ^ corporateName=Commonwealth Parliament; address=Parliament House, Canberra. «Jobs Guarantee». Besøkt 6. april 2021. 
  12. ^ «Job Guarantee -». Besøkt 6. april 2021. 
  13. ^ Tcherneva, Pavlina R. (2018). «The Job Guarantee: Design, Jobs, and Implementation». SSRN Electronic Journal. doi:10.2139/ssrn.3155289. 
  14. ^ Tcherneva, Pavlina R. "Fiscal Policy Effectiveness: Lessons from the Great Recession", 2011
  15. ^ International Labour Organization (ILO) (2004) "Macroeconomic policy for growth and employment" Committee on Employment and Social Policy, Governing Body, 291st Session. Geneva: International Labour Office
  16. ^ Spross, Jeff. «Universal Basic Income or Job Guarantee? Why Not Both?». Besøkt 21. oktober 2020. 
  17. ^ «Guaranteed Jobs: 46% Favor This New Dem Big Government Idea». 
  18. ^ Leighninger, Robert D. (2007). Long-Range Public Investment: The Forgotten Legacy of the New Deal. Columbia, S.C.: University of South Carolina Press. ISBN 9781570036637. 
  19. ^ Saulnier, Raymond J. (1977). «A Critique of the Humphrey Hawkins Bill». Business Horizons. 20: 20–24. 
  20. ^ Ellis, Luci. «Watching the Invisibles». 
  21. ^ «Mutual Obligation/Work for the Dole». 
  22. ^ Kirk, Alexandra. «The World Today - Drought assistance boosted as dry continues». 
  23. ^ «Explainer: Youth Jobs PaTH». 
  24. ^ «Ministerio de Trabajo, Empleo y Seguridad Social». 
  25. ^ Breitkreuz, Rhonda; Stanton, Carley-Jane; Brady, Nurmaiya; Pattison‐Williams, John; King, E. D.; Mishra, Chudhury; Swallow, Brent (2017). «The Mahatma Gandhi National Rural Employment Guarantee Scheme: A Policy Solution to Rural Poverty in India?». Development Policy Review. 35 (3): 397–417. doi:10.1111/dpr.12220. 
  26. ^ «Expanded Public Works Programme». 
  27. ^ «The Youth Guarantee». 
  28. ^ «The European Youth Guarantee: A systematic review of its implementation across countries» (PDF). 
  29. ^ Hummeluhr, Niels (november 1997). «Youth guarantees in the Nordic countries» (PDF). 
  30. ^ ESCUDERO, VERÓNICA (august 2017). «The European Youth Guarantee: A systematic review of its implementation across countries» (PDF). 
  31. ^ Spross, Jeff. «How to turn Frank Underwood's America Works program into a killer real-world policy». Besøkt 6. juni 2021. 
  32. ^ «Labour extends jobs guarantee for long-term unemployed». BBC News. 10. mars 2014. Besøkt 6. juni 2021. 
  33. ^ Paddison, Laura (6. juli 2018). «What Is A Federal Jobs Guarantee?». HuffPost. Besøkt 6. juni 2021. 
  34. ^ Goldstein, Steve (27. juni 2018). «Jobs-guarantee idea gets new focus after Ocasio-Cortez victory». MarketWatch. Besøkt 6. juni 2021. 

 

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jobbgaranti&oldid=23625051»