Joar Olsen
| Joar Olsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. feb. 1924 | ||
| Død | 14. feb. 1945 (21 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Milorg Aks.13.000 | ||
Joar Ervin Olsen (1924–1945) var et norsk motstandsmann som ble drept under okkupasjonen av Norge av Nazi-Tyskland.
Han ble født i Bærum som sønn av foreldre fra Oslo og Hammerfest. Han arbeidet som bilmekaniker i Bærum. Under okkupasjonen av Norge av Nazi-Tyskland sluttet han seg til Milorg i 1943.[1] Han var en del av en gruppe kalt Barlindgjengen, opprinnelig bestående av menn fra Jar i Bærum. I mai 1944 ble gruppen innkalt til sabotasjeopplæring under ledelse av Per Røed; leiren lå i Bærumsmarka. Gruppen ble en del av distrikt 13s sabotasjeskvadron Aks 13000,[2] opprettet i 1944. Olsen ble en viktig adjutant for Aks 13000-staben.[3]
Olsen var aktiv sent i 1944. Sammen med Per Røed sprengte han seks jernbanevogner med bensin på Lysaker stasjon.[4] Lysaker stasjon ble rammet av fem slike sabotasjeaksjoner mellom 16. desember 1944 og 13. januar 1945.[5] Den 10. desember 1944,[6] skulle Olsen, Røed og Odd Isøy sprenge femten jernbanevogner på Filipstad nær Oslo Vestbanestasjon; to andre personer skulle brukes som vakter. Vekterne ble imidlertid opptatt da en håndfull jernbanearbeidere ble oppdaget på stedet. Etter å ha plassert eksplosivene, ble Røed avskåret da han nesten snublet over en tysk vakt. På grunn av dette trakk sabotageteamet seg tilbake i stillhet, og ikke lenge etter ankom tyske spesialister og fjernet eksplosivene. Etterretning viste senere at ved siden av de femten tankene var et tog fylt med ammunisjon, muligens til og med V-2-deler. Hadde alt dette eksplodert, ville det vært katastrofalt[7]. Den 23. desember 1944[8] deltok Olsen i et angrep på den marine delen av Nazi Hird. Da de angrep kontoret, ble Per Røed overrasket av en Hird-skytter, som sannsynligvis hadde lagt en felle. Olsen stormet inn fra tilstøtende rom, drepte skytteren, og rømte så vidt sammen med Røed.[9] Ved en annen anledning kjørte Olsen og Røed en bil med ulovlige våpen, da de ble stoppet av en tysk veipatrulje. De rømte da Olsen viste et falskt dokument som hevdet at bilen tilhørte Røde Kors.[10]
.jpg)
Olsens siste oppdrag[11] var Aksjon smør den 12. februar 1945, der Milorg-menn stjal matvarer fra to lagre, ett i Tollbugata som tilhørte tyske styrker, og ett i Skippergata som tilhørte Arbeidstjenesten. Matvarene ble distribuert til Milorg-menn som gjemte seg i skogene rundt Oslo.[12] Den 13. februar 1945 ble Aks 13000-medlemmene, og deltakerne i Aksjon smør, Arvid Hansen og Adolf Bogstad drept, og seks andre ble arrestert.[13] Dagen etter dro Joar Olsen for å hente våpen fra et hemmelig lager på Stabekk. Våpenbeholdningen måtte fylles opp etter angrepet på bilverkstedet Brødrene Christensen i Sandvika den 12. februar.[5][14] Den første hentingen gikk bra, men Statspolitiet ventet på det andre hentestedet. Olsen trakk sin Colt-revolver, men ble skutt tre ganger. Han døde kort tid etter.[1][15]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Ording, Arne (1950). «Olsen, Joar Ervin». Våre falne 1939–1945. 3. Oslo: Grøndahl. s. 407.
- ^ Øyen, Odd, red. (2007). Milorg D13 i kamp. Fra det hemmelige militære motstandsarbeidet i Oslo og omegn 1940–1945 (norsk) (2nd utg.). Oslo: Orion. s. 99. ISBN 978-82-458-0839-1.
- ^ Øyen, ed, 2007: p. 95
- ^ Øyen, ed, 2007: pp. 214–215
- ^ a b Bakken, Tor Chr., red. (2008). «Okkupasjonstiden: Sabotasjeaksjoner i Asker og Bærum». Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 353. ISBN 978-82-573-1534-4.
- ^ Christensen, Jan (2006). Oslogjengen. Oslo: Orion. s. 247. ISBN 82-458-0714-1.
- ^ Øyen, ed, 2007: pp. 215–216
- ^ Øyen, ed, 2007: p. 162
- ^ Øyen, ed, 2007: pp. 212–213
- ^ Øyen, ed, 2007: p. 214
- ^ Øyen, ed, 2007: p. 178
- ^ Øyen, ed, 2007: pp. 162–163
- ^ Øyen, ed, 2007: p. 175
- ^ Øyen, ed, 2007: p. 177
- ^ Øyen, ed, 2007: pp. 178–180