Hopp til innhold

Arvid Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arvid Hansen
Født1. mars 1916
Oslo
Død13. februar 1945 (28 år)
Oslo
Skutt av Gestapo
BeskjeftigelseElektrisk montør
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
TroskapNorges flagg Norge
EnhetMilorg gruppe 13132

Arvid Hansen (født 1. mars 1916 i Oslo, død 13. februar 1945) var en norsk motstandsmann som ble drept under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Arvid Hansen ble født i Oslo som sønn av Harald Hansen (f.1877 i Sørum) og Helga Marie Hansen (f. 1886 i Sand). Han arbeidet i Oslo som elektrisk montør.

Okkupasjonstiden

[rediger | rediger kilde]

Han ble involvert i kamper under det tyske angrepet på Norge i 1940.[1] Senere involverte han seg i illegalt pressearbeid og senere i Milorg 13132, og fra høsten 1944 var han aksjonsleder i Aks.13.000.

Arvid Hansen deltok under den aller første aksjonen mot tyskernes beholdning av bensin i Oslo-distriktet som ble foretatt den 23. august 1944, «Aksjon Grorud». Det var første gang Milorgkarer utførte en aksjon uten karer fra Kompani Linge og aksjonen var meget vellykket. Jfr. Milorg i Stor-Oslo av Terje Diesen: Orion 1997. Arvid Hansen utførte 27 sabotasjehandlinger,[2] og hans siste sabotasje ble kalt Aksjon smør, da oppdraget var å stjele mat fra varehus, et i Tollbugata tilhørende tyske styrker, og et i Skippergata tilhørende Arbeidstjenesten. Maten ble distribuert til Milorgmenn som gjemte seg i Østmarka, omkring Oslo.

13. februar 1945, dagen etter Aksjon smør, oppdaget ved en tilfeldighet to Gestapo-offiserer et motstandsmøte i Storm Weinholdts hjem. Weinholdt og Frank Olsen ble arrestert og torturert i Møllergata 19. Adolf Bogstad ble drept i et fluktforsøk.

Arvid Hansen ble drept klokken 23.45 den 13. februar da Gestapo stormet hjemmet hans. De ringte på døra og skjøt faren som lukket opp. I soverommet møtte de Hansen, som klarte å avfyre tre skudd og skyte en av dem, men ble selv truffet og drept momentant. Hans forlovede Nelly Minge, som også hadde medvirket i motstandsarbeidet, ble såret. Hans mor overlevde og flyktet til Sverige uken etterpå.

Sammen med åtte andre motstandsmenn: Adolf Bogstad, Erik Bruun, Henry Gundersen, Ingolf Nordstrøm, Kåre Olafsen, Frank Olsen, Kjell Ramberg og Storm Weinholdt, er han minnet med en minnestein på Sarabråten i Østmarka.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ording, Arne, red. (1950). Våre falne 1939-1945. 2. Oslo: utgitt av Den Norske stat. s. 152. 
  2. ^ Minneskrift over falne i Milorg D.13

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Milorg D13 i kamp. Fra det hemmelige militære motstandsarbeidet i Oslo og omegn 1940–1945, Orion 2007, ISBN 9788245808391

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]