Jan Schneider
| Jan Schneider | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. des. 1919 Molde | ||
| Død | 22. mars 2004 (84 år) Spania[1] | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Utdannet ved | SS-Junkerschule | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Jernkorset Såretmerket Østfrontmedaljen | ||
| Militær grad | Untersturmführer | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Jan Schneider (født 27. desember 1919 i Molde, død 22. mars 2004 i Spania)[2] var en norsk frontkjemper under andre verdenskrig.
Schneider hadde norsk befalsutdanning før krigen fra 5. divisjons befalsskole i Trondheim fra 1939,[2] og da krigen kom til Norge gikk nesten hele familien inn i Nasjonal Samling. Schneider meldte seg til Regiment Nordland i februar 1941[3] og ble beskikket til SS-Unterscharführer. Han deltok i Operasjon Barbarossa fra 29. juni 1941 inntil han senhøsten 1942 ble kommandert til forberedelseskurs ved SS-Junkerschule i Bad Tölz. I perioden 1. februar til 31. juli 1943 gjennomgikk han 9. Kriegs-Junker-Lehrgang på SS-Junkerschule i Bad Tölz i Bayern.[2]
Han tjenestegjorde i perioden mars 1941 til mars 1944 ved Østfronten både i 5. SS-Panzer-Division «Wiking» og fra sommeren 1943 som troppsfører ved 1./Panzer Abteilung 11 Hermann von Salsa – panserbataljonen innen 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland» fram til han ble dimittert i november 1944. 1. september 1943 ble han forfremmet til SS-Untersturmführer.[2]
Han ble under landssvikoppgjøret i 1947 dømt til 10 års tvangsarbeid.[4]
Schneider var sønn av Hans Jakob Sparre Schneider, valgt ordfører i Molde i perioden 1928–1930 og seinere innsatt som NS-ordfører i 1941.[5]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Jernkorset av 1. klasse- Jernkorset av 2. klasse
- Såretmerket i sort
- Såretmerket i sølv
- Panserkampmerket i sølv
- Østfrontmedaljen
- Nærkampspennen i sølv
Fra desember 1944 var han i Norge for å bygge opp en ny SS-enhet, SS-Jagdverband Nord-West i Norge, noe som viste seg lite vellykket. Han ble arrestert den 7. mai 1945 i forbindelse med den tyske kapitulasjonen, av en av deltakerne i enheten, Fredrik Brekke som var dobbelagent.[2]
Etter krigen ble han dømt til åtte års fengsel for landssvik, og ble løslatt etter seks år. Han arbeidet deretter som snekker.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Geir Brenden, Tommy Natedal og Knut Flovik Thoresen: Norske offiserer i Waffen-SS, Forlaget Historie & Kultur 2012, ISBN 978-82.92870-64-8