Jakobselva (Vadsø)
| Jakobselva Ánnejohka Annijoki | |||
|---|---|---|---|
 Jakobselva like ovenfor Vestre Jakobselv | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Finnmark | ||
| Kommune | Vadsø, Nesseby | ||
| Lengde | 59,2 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 630,28 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 12,78 m³/s[2] | ||
| Start | Midthaugen på Jakobselvvidda | ||
| – Høyde | 480 moh. | ||
| – Koord. | 70°20′25″N 28°48′56″Ø | ||
| Munning | Varangerfjorden ved Vestre Jakobselv | ||
| – Koord. | 70°06′26″N 29°19′37″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | – | ||
| – Venstre | Vaselva, Flintelva, Øvre Flintelva, Urdelva, Tørrvedelva, Stálofielbmá | ||
 Jakobselva 70°06′26″N 29°19′37″Ø | |||
Jakobselva (også kalt (Vestre) Jakobselv; nordsamisk: Ánnejohka; kvensk og finsk: Annijoki)[3][4] er ei elv i Vadsø og Nesseby kommune i Finnmark. Den drenerer sentrale deler av Varangerhalvøya. Jakobselva munner ut i Varangerfjorden ved Vestre Jakobselv og er 59,2 kilometer lang.
Elvas løp
[rediger | rediger kilde]Den har utspring på nordsida av Midthaugen på Jakobselvvidda på Varangerhalvøya. Den renner først mot nordøst og øst ned til Jakobselvkroken, hvor elva meanderer i stille loner gjennom store myr- og vierskogområder. Etter Jakobselvkroken snur elva mot sør og renner sørover mot Varangerfjorden gjennom et vidt dalføre, med store hei- og myrstrekninger.
Berggrunnen i nedbørfeltet består i nord av leirskifer, og i sør tillitt og sandstein. Øvre del av vassdraget er preget av spylerenner og dødislandskap, og i nedre deler ligger en rekke grusterrasser og strandvoller. På platåene ved øvre Flintelva er det interessante tundramarker, med store glasifluviale og marine avsetninger i nedre del. Nedenfor går elva i grunne stryk med stein og grus.[5]
Den nederste delen av elva renner gjennom en markert kløft, hvor den danner fire lave fossefall, kalt Førstefossen, Andrefossen, Tredjefossen og Fjerdefossen. Den nedre delen av dalføret er dekket av vide bjørkeskoger. Her finnes også tydelige spor etter gamle slåttemarker. De få innsjøene i vassdraget er små. Alle sideelvene kommer inn fra øst.
Fiske og friluftsliv
[rediger | rediger kilde]I nedre del av vassdraget ligger mange hytter. Dalen er mye brukt til fiske og annet friluftsliv.[5]
Elva er ei god laks- og ørretelv. De fire fossene i nedre del av elva var opprinnelig naturlige vandringshindre. I årene etter andre verdenskrig ble det bygd fem laksetrapper og renner i forbindelse med disse, slik at fisk nå kan vandre opp hele elvas lengde. Laksebestandene i elva har vokst etter at laksetrappene ble satt i funksjon.[6][7]
Områdene ved Vestre Jakobselv og elvemunningen er et populært sted for fugletitting, ettersom det er lett tilgjengelig og ligger langs hovedveien. Her finnes foruten sjøfugler og våtmarkarter også mange skogsarter og rovfugler.[8]
Vern
[rediger | rediger kilde]Vassdraget ble i 1973 vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag. Vernegrunnlaget var elvesystemet som en sentral del av et særpreget landskap med arktisk preg og utpreget viddekarakter i indre deler. Spesielt viktig er isavsmeltingsformer, elveløpsformer, botanikk, landfauna og vannfauna, samt vassdragets betydning for friluftslivet, herunder laksefisket.[5]
Store deler av nedbørfeltet ligger innenfor Varangerhalvøya nasjonalpark, som ble opprettet i 2006.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 11. september 2020
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 11. september 2020
- ^ https://kaino.kotus.fi/eksonyymit/?a=listaus&nimi%3Animi=Annijoki&nimi%3Akieli_id=&lajilista_id=&paikanlaji=joki&sijaintikuvaus=&find=Hae
- ^ a b c «240/1 Vestre Jakobselv». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 12. oktober 2021.
- ^ «Om elva». jakobselva.no. Vestre Jakobselv jeger- og fiskeforening. Besøkt 13. september 2020.
- ^ «Vestre Jakobselv / Ánnejohka». Besøkt 13. september 2020.
- ^ «Fuglekikking i Vestre Jakobselv». birdingbed.no. Arkivert fra originalen 22. september 2020. Besøkt 13. september 2020.
- ^ (no) Varangerhalvøya nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase