Vaselva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vaselva
Suottarjohka
Vesijoki
LandNorges flagg Norge
FylkeFinnmark
KommuneVadsø
Lengde24 km[1]
Nedbørfelt61,63 km²[2]
Middelvannføring0,87 /s[2]
StartVaritčielgi
  – Høydeca. 385 moh.
  – Koord.   70°11′37″N 29°39′57″Ø
MunningSamløp med Jakobselva
  – Høyde55 moh.
  – Koord.   70°09′27″N 29°19′00″Ø
Kart
Vaselva
70°09′27″N 29°19′00″Ø

Vaselva[3] (også skrevet Vasselva,[4] nordsamisk: Suottarjohka, historisk Suoddarjåkka, kvensk: Vesijoki)[3] er ei elv i Vadsø kommune i Finnmark. Den er ei sideelv til Jakobselva og munner ut i denne fem kilometer nord for Vestre Jakobselv. Vaselva har en lengde på 24,0 kilometer.

Elva har utspring sør på fjellryggen Varitčielgi («Reinsbukkens rygg»), som en rekke bekker som samles i Stormyra. Herfra faller elva ned dalsida mot Suottarvuopmi, hvor den brer seg ut over et nytt myrområde og snur mot vest. Det videre løpet tar elva gjennom det myrlendte landskapet i et snirklete og stedvis meanderende løp og den løper gjennom flere små vatn underveis. Over de siste par kilometerne blir myrene avløst av skog. Like før samløpet med Jakobselva danner Vaselva et 20–30 meter høyt fossefall kalt Fossen.

Jakobselvvassdraget ble i 1973 vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.[5] Øvre del av nedbørfeltet ligger innenfor Varangerhalvøya nasjonalpark, som ble opprettet i 2006.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 13. september 2020
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Sidenedbørfelt (Suoddarjåkka). Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 13. september 2020
  3. ^ a b «Vaselva». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 9. september 2017. 
  4. ^ «Vasselva». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 9. september 2017. 
  5. ^ «240/1 Vestre Jakobselv». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 12. oktober 2021. 
  6. ^ (no) Varangerhalvøya nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase