Jair Bolsonaro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jair Bolsonaro
Jair Bolsonaro em 24 de abril de 2019 (1) (cropped).jpg
FødtJair Messias Bolsonaro
21. mars 1955[1][2]Rediger på Wikidata (67 år)
Glicério[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker (1989–), offiser (19791988), deltager i internasjonale foraRediger på Wikidata
Utdannet ved Academia Militar das Agulhas NegrasRediger på Wikidata
Ektefelle Rogéria Nantes Nunes Braga (19921996)[3], Ana Cristina Valle (19972007)[4][5][6], Michelle Bolsonaro (2007–)[7]Rediger på Wikidata
Far Percy Geraldo Bolsonaro[8]Rediger på Wikidata
Barn Flávio Bolsonaro, Carlos Bolsonaro, Eduardo Bolsonaro, Renan Bolsonaro, Laura de Paula MarquesRediger på Wikidata
Parti Liberal Party (2021–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet BrasilRediger på Wikidata
Utmerkelser Time 100 (2019)[9], Time 100 (2020)[10], Ig Nobelprisen (2020)[11], årets person innen organisert kriminalitet og korrupsjon (2020)[12]Rediger på Wikidata
Brasils president
1. januar 2019–1. januar 2023
ForgjengerMichel Temer
EtterfølgerLuiz Inácio Lula da Silva
Signatur
Jair Bolsonaros signatur

Jair Messias Bolsonaro (født 21. mars 1955 i Glicério) er en brasiliansk politiker. Han var Brasils 38. president fra 1. januar 2019 til 1. januar 2023. Han er en tidligere offiser som gikk seirende ut av landets presidentvalg 28. oktober 2018. Han har vært medlem av deputertkammeret, underhuset i landets parlament, siden 1991. I 2014 ble han valgt inn for Partido Progressista (PP), men meldte seg i januar 2018 inn i Partido Social Liberal (PSL), ett av flere partier han har tilhørt. Han har siden brutt med PSL og gått over til Partido Liberal (PL).

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bolsonaro ble født nordøst i delstaten Sao Paulo. Foreldrene har italiensk og delvis tysk opphav.[13] Han var tidligere offiser i hæren og gjennomgikk militær utdanning og tjenestegjorde i fallskjermstyrkene under militærdiktaturet i Brasil.[14][15] Han forlot hæren med kapteins rang i 1988. Bolsonaro ble på slutten av tjenestetiden varetektsfengslet for å ha planlagt bombeaksjon; han ble dømt av lavere militærdomstol og frikjent den øverste militære domstolen. Denne saken gjorde ham kjent i Brasil.[13][16]

Bolsonaros tidligere kone er norsk statsborger.[17]

Politisk ståsted[rediger | rediger kilde]

Bolsonaro tilhører en populistisk, ytterliggående høyrefløy,[18] og er kontroversiell i sitt hjemland, blant annet siden han har gitt uttrykk for sympati med landets tidligere militærdiktatur, som varte fra 1964 til 1985 og forsvart tortur og henrettelser av opposisjonelle i denne perioden.[19][20][21][22][23] Han har uttalt seg negativt om homofili og gitt støtte til Donald Trump og autokratiske styreformer.[24][25] Bolsonaro omtales til dels som ny-fascistisk. I 1999 satt han i kongressen og uttalte han seg positivt om militærdiktaturet og mente de burde ha likvidert mange flere.[26] Han kom før og under valgkampen i 2018 med rasistiske og kvinnefiendtlige uttalelser; til et annet kongressmedlem sa han at han ikke ville voldta henne fordi hun var for stygg.[27]

Bolsonaro har skiftet parti og til en viss grad politisk ståsted en rekke ganger og har tilhørt ialt ni partier.[28][29]

Partitilhørighet[rediger | rediger kilde]

  • Partido Democrata Cristão (1989 til 1993)
  • Partido Progressista (1993)
  • Partido Progressista Reformador (1993 til 1995)
  • Partido Progressista Brasileiro (1995 til 2003)
  • Partido Trabalhista Brasileiro (2003 til 2005)
  • Partido da Frente Liberal (2005)
  • Partido Progressista (2005 til 2016)
  • Partido Social Cristão (Mars 2016 til januar 2018)
  • Partido Social Liberal (Fra januar 2018 til 2019)
  • Partido Liberal (Fra november 2021)

Presidentvalget i 2018[rediger | rediger kilde]

Bolsonaro stilte som PSLs presidentkandidat i valget i 2018, og benyttet sosiale media målrettet i sin kampanje.[30]

Den 6. september 2018 ble Bolsonaro alvorlig skadet da han ble angrepet med kniv i byen Juiz de Fora. Såret var 12 cm. Han fikk massive indre blødninger, ble nødoperert, og legen oppga at flere organer hadde tatt skade.[31][32] En meningsmåling som ble foretatt dagen efter attentatet ga Bolsonaro 22 prosent oppslutning, og han ble regnet som en av favorittene under presidentvalget.

I første valgomgang 7. oktober mottok Bolsonaro 46,03 % av stemmene, mens hans hovedmotstander, Fernando Haddad fra Lula da Silvas parti PT endte med 29,28 prosent.[a]

Bolsonaro og Haddad, de to kandidatene med flest stemmer fra denne valgomgangen, gikk videre til hovedvalget den 28. oktober.[34][35]

I siste og avgjørende valgomgang mottok Bolsonaro 55 % mot Haddads 45 %.[36][37][38] Det er valgplikt i Brasil, slik at resultatet sammenlagt skal omfatte alle valgberettigede. Imidlertid kan andelen ugyldige stemmer være betydelig.[39]

Han tiltrådte embedet 1. januar 2019.[37]

Presidentperiode 2019–2022[rediger | rediger kilde]

Pandemien i 2020 og 2021[rediger | rediger kilde]

Før og under coronapandemien i 2019–2021 ga Bolsonaro uttrykk for at han forholdt seg skeptisk til faremomentene ved Sars-CoV-2-smitte, og han forsøkte å forhindre landets regionale regjeringer i å iverksette beskyttelsestiltak. I april 2020 kom han også i åpen konflikt med sin egen helseminister, Luiz Henrique Mandetta, som var gått inn for strengere forholdsregler mot epidemien. Han sa opp ministeren til omfattende protester.[40][41][42] Presidenten angrep også Verdens helseorganisasjon for å oppmuntre barn til homofil omgang og onani.[43] Med 330 000 bekreftede tilfeller gikk Brasil forbi Russland i antall smittede i løpet av siste uken av mai 2020, og med sine drøyt 211 millioner innbyggere (verdens sjette mest folkerike), ble landet nummer to i antall totale smittetilfeller,[44] efter USA med rundt 329 millioner og 1,6 millioner smittede.[45]

Bolsonaro selv brøt pålegget om å gå med maske før han ble pålagt det av en føderal dommer i juni 2020.[46] I juli samme år ble det kjent at han selv var smittet av SARS-CoV-2.[47][48]

På grunn av hva de mente var Bolsonaros katastrofale håndtering[49] av pandemien, deltok titusenvis av brasilianere den 29. mai 2021 i demonstrasjoner i over 200 byer for å kreve at han blir stilt for riksrett. Med rundt 460 000 omkomne hadde Brasil på dette tidspunktet det nest høyeste antallet dødsofre efter USA.[50][51]

Til tross for at Bolsonaros håndtering av coronakrisen har bidratt til en betydelig nedgang i hans popularitet, er han fortsatt populær i enkelte segmenter i befolkningen, spesielt blant vekkelseskristne og populister i landlige strøk.[52]

26. oktober 2021 godkjente en senatkomité en rapport som konkluderte med at Bolsonora hadde gjort seg skyldig i en rekke lovbrudd i forbindelse med sin håndtering av pandemien, deriblant forbrytelser mot menneskeligheten. Komiteen krevet at han ble fratatt adgang til sosiale media, siden han skal ha misbrukt dem til å spre misinformasjon omkring Covid-19 og vaksiner. Imidlertid er det ikke foirventet at rikssadvoktaen, som er alliert med Bolsonaro, vil ta ut tiltale.[53]

Avskoging i Amazonas[rediger | rediger kilde]

Bolsonaro lettet på en rekke forbud mot skog- og grubedrift i Brasils regnskog i Amazonas-område, som er svært viktig for å oppta og binde CO2 fra atmosfæren. Samtidig svekket han de innfødtes rettigheter til egne landområder.[54] Han motarbeidet også bøteleggelse for miljøkriminalitet.[55]

Presidentvalget i 2022[rediger | rediger kilde]

I 2019 brøt brøt Bolsonaro med Partido Social Liberal (PSL) på grunn av uoverensstemmelser over kontroll med partiets valgkampmidler. Brasiliansk lov krevet at presidentkandidater er tilknyttet et politisk parti, og da Bolsonaro ikke lyktes med å samle de nødvendige 500 000 underskrifter til å stifte sitt eget, kunngjorde han 11. november 2021 at han ville melde seg inn i Partido Liberal (PL). På dette tidspunktet var hans popularitet sunket til 22 % oppslutning.

I valget møtte han den fortsatt svært populære eks-presidenten Lula da Silva og hans visepresidentkandidat. Geraldo Alckmin, da Silva var blitt satt fri fra fengsel i mars 2021.[56].[57] Opptellingen av første valgomgang i presidentvalget 2. oktober 2022 viste at da Silva hadde oppnådd 48 % av stemmene mot Bolsonaros 43,56. Siden ingen av kandidatene oppnådde absolutt flertall, gikk valget inn i annen og avgjørende omgang den 30. oktober.[58][59]

Under annen valgomgang seiret da Silva over Bolsonaro med 60 345 999 stemmer (50,9 prosent) mot 58 206 354 (49,1 %).[60][61][62]

Protester[rediger | rediger kilde]

Bolsonaro-kampanjens påfølgende forsøk på å få resultatet omstøtt ble avvist av landets valgkommisjon 23. november 2022.[63] 8. januar 2023 brøt flere tusen tilhengere av Bolsonaro seg inn i departementsbygninger, Brasils kongress og høyesterett for å kreve at landets militærapparat grep inn for å omstøte valgresultatet og avsette president Lula. Siden Bolsonaros tap hadde flere hundre av hans tilhengere slått opp en leir utenfor forsvarets hovedkvarter i Brasilia, og tilsvarende leire var blitt etablert flere steder i landet.[64][65][66][67]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ da Silva selv sonet en fengselsstraff på grunn av en dom for korrupsjon og hadde således ikke anledning til å stille som kandidat til tross for sin fortsatte popularitet.[21] Han er siden blitt satt på frifot.[33]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Munzinger Personen, «Jair Bolsonaro», verkets språk tysk, Munzinger IBA 00000031555, besøkt 1. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID bolsonaroja[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Terra, «Tal pai, tal filho», arkiveringsdato 12. november 2020, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.metropoles.com, besøkt 26. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ politica.estadao.com.br, besøkt 26. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ noticias.uol.com.br, besøkt 26. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Silas Malafaia celebra casamento do deputado Bolsonaro na Mansão Rosa», arkiv-URL web.archive.org, publisert i Último Segundo, utgitt 22. mars 2013[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Time, «Most Influental People 2019»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Time, «Most Influental People 2020»[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The Business Standard, «Trump, Johnson, Bolsonaro win medical education award»[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Rapporteringsprosjektet for organisert kriminalitet og korruosjon, «2020 PERSON OF THE YEAR IN ORGANIZED CRIME AND CORRUPTION»[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b Braathen, Einar (16. september 2022). «Jair Bolsonaro». Store norske leksikon. Besøkt 3. november 2022. 
  14. ^ «Bolsonaro wins Brazil's presidential election – DW – 10/28/2018». dw.com (engelsk). Besøkt 3. november 2022. 
  15. ^ Stefansen, Arnt (28. oktober 2018). «Bolsonaro ny president i Brasil». NRK. Besøkt 3. november 2022. 
  16. ^ «Who is Jair Bolsonaro? – DW – 10/28/2018». dw.com (engelsk). Besøkt 3. november 2022. 
  17. ^ Stefansen, Arnt (30. mai 2020). «Bolsonaros norske ex-kone: – Han er litt macho». NRK. Besøkt 3. november 2022. 
  18. ^ Jonathan Watts (15. november 2018). «Brazil's new foreign minister believes climate change is a Marxist plot» (engelsk). The Guardian. Besøkt 16. november 2018. «The former army captain has since moved to put in place of the world’s most far-right administrations [...]» 
  19. ^ Dom Phillips (30. mars 2019). «Brazil: tortured dissidents appalled by Bolsonaro's praise for dictatorship» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 9. november 2019. Besøkt 21. november 2019. 
  20. ^ James Brooke (28. juli 1993). «A Soldier Turned Politician Wants To Give Brazil Back to Army Rule» (engelsk). The New York Times. Besøkt 24. juli 2018. 
  21. ^ a b Ernesto Londoño og Shasta Darlington (28. oktober 2018). «Jair Bolsonaro, Far-Right Populist, Elected President of Brazil» (engelsk). The New York Times. Besøkt 29. oktober 2018. 
  22. ^ Beth McLoughlin (19. januar 2017). «Brazil’s Trump? A congressman with presidential ambitions is being compared to Donald Trump. Can he win?» (engelsk). USnews.com. Besøkt 24. juli 2018. 
  23. ^ Francho Barón (7. august 2014). «O inquietante ‘fenômeno Bolsonaro’» (portugisisk). brasil.elpais.com. Besøkt 24. juli 2018. 
  24. ^ Matt Sandy (23. august 2018). «Jair Bolsonaro Loves Trump, Hates Gay People and Admires Autocrats. He Could Be Brazil's Next President» (engelsk). Time Magazine. Arkivert fra originalen 8. oktober 2018. Besøkt 8. oktober 2018. 
  25. ^ Dom Phillips og Tom Phillips (20. desember 2019). «Brazil: Bolsonaro in homophobic outburst as corruption scandal swirls» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 20. desember 2019. Besøkt 21. desember 2019. 
  26. ^ «Opinion | Brazil just elected a president far more dangerous than Trump». NBC News (engelsk). 28. oktober 2018. Besøkt 3. november 2022. 
  27. ^ «Brazil far-right candidate Jair Bolsonaro's worst quotes». The Independent (engelsk). 8. oktober 2018. Besøkt 3. november 2022. «Mr Bolsonaro later said he was not a rapist, but if he were he would not rape do Rosario because she is “ugly” and “not his type”.» 
  28. ^ «Deputado Jair Bolsonaro anuncia filiação ao PSL» (portugisisk). O Globo. 5. januar 2018. Besøkt 8. oktober 2018. 
  29. ^ «Bolsonaro se filia ao PSC e é lançado como pré-candidato à Presidência» (portugisisk). O Globo. 2. mars 2018. Besøkt 8. oktober 2018. 
  30. ^ «Brazil’s congress starts to reform itself» (engelsk). The Economist. 14. oktober 2017. Besøkt 24. juli 2018. 
  31. ^ «Jair Bolsonaro stabbing: knife attack plunges Brazil's election into disarray». the Guardian (engelsk). 7. september 2018. Besøkt 3. november 2022. 
  32. ^ Marco Grillo (6. september 2018). «Bolsonaro está na UTI e recuperação mínima é de oito a dez dias» (portugisisk). O Globo. Besøkt 7. september 2018. 
  33. ^ Sérgio Roxo og Thiago Herdy (8. november 2019). «Lula deixa a sede da PF em Curitiba, após STF derrubar prisão em 2ª instância» (portugisisk). O Globo. Arkivert fra originalen 8. november 2019. Besøkt 8. november 2019. 
  34. ^ Nicole Anliker (7. september 2018). «Angriff auf Brasiliens Wahlfavorit» (tysk). Neue Zürcher Zeitung. Besøkt 7. september 2018. 
  35. ^ Redaksjonen (8. oktober 2018). «Geografia do voto: Bolsonaro domina votação no Sul, Sudeste e avança rumo ao Norte» (portugisisk). O Globo. Besøkt 8. oktober 2018. 
  36. ^ Redaksjonen (28. oktober 2018). «Brazil Elects Jair Bolsonaro For President» (engelsk). Folha de S. Paolo. Besøkt 29. oktober 2018. 
  37. ^ a b «Jair Bolsonaro: Far-right candidate wins Brazil poll» (engelsk). BBC. 28. oktober 2018. Besøkt 29. oktober 2018. 
  38. ^ Ana Catarina Peixoto (28. oktober 2018). «Bolsonaro é o novo Presidente: “Vamos juntos mudar o destino do Brasil”» (portugisisk). Observador. Besøkt 29. oktober 2018. 
  39. ^ Britta Kollenbroich (28. oktober 2018). «Brasiliens Schicksalswahl» (tysk). Der Spiegel. Besøkt 29. oktober 2018. 
  40. ^ Tom Phillips og Caio Barretto Briso (27. mars 2020). «Bolsonaro's anti-science response to coronavirus appals Brazil's governors» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 16. april 2020. Besøkt 17. april 2020. 
  41. ^ Tom Phillips (29. mars 2020). «Bolsonaro threatens to sack health minister over coronavirus criticism» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 16. april 2020. Besøkt 17. april 2020. 
  42. ^ Tom Phillips (16. april 2020). «Bolsonaro fires popular health minister after dispute over coronavirus response» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 17. april 2020. 
  43. ^ AFP (1. mai 2020). «Bolsonaro greift WHO mit provokanten Thesen an» (tysk). Frankfurter Allgemeine Zeitung. Arkivert fra originalen 1. mai 2020. Besøkt 1. mai 2020. 
  44. ^ Redaksjonen og nyhetsbyråer (23. mai 2020). «Brazil overtakes Russia to become No 2 in world for virus cases» (engelsk). Al-Jazeera. Arkivert fra originalen 23. mai 2020. Besøkt 26. mai 2020. 
  45. ^ «US Historical Data» (engelsk). Covidtracking.com. 24. mai 2020. Arkivert fra originalen 24. mai 2020. Besøkt 26. mai 2020. 
  46. ^ Ernesto Londoño, Manuela Andreoni og Letícia Casado (7. juli 2020). «Bolsonaro Takes New Coronavirus Test After Attending Lunch Without Mask» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 7. juli 2020. Besøkt 7. juli 2020. 
  47. ^ Ernesto Londoño (7. juli 2020). «President Bolsonaro of Brazil Tests Positive for Coronavirus» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 7. juli 2020. Besøkt 7. juli 2020. 
  48. ^ Arnt Stefansen (7. juli 2020). «Brasils president er smittet med korona». NRK. Arkivert fra originalen 7. juli 2020. Besøkt 7. juli 2020. 
  49. ^ Tom Phillips (4. mai 2021). «Bolsonaro ignored repeated warnings about Covid, ex-health minister says» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 29. mai 2021. Besøkt 29. mai 2021. 
  50. ^ Tom Phillips (29. mai 2021). «Tens of thousands of Brazilians march to demand Bolsonaro’s impeachment» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 29. mai 2021. Besøkt 29. mai 2021. 
  51. ^ João Paulo Saconi og Guilherme Caetano (29. mai 2021). «Atos reúnem manifestantes contrários a Bolsonaro no Rio e em várias capitais» (portugisisk). O Globo. Arkivert fra originalen 29. mai 2021. Besøkt 29. mai 2021. 
  52. ^ Tom Phillips (5. september 2021). «Fears of violence on Brazil’s streets as millions rally to back Bolsonaro» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 5. september 2021. Besøkt 5. september 2021. 
  53. ^ Fourth Estate Wire (27. oktober 2021). «Brazilian Senate Committee Approves Report Calling for Criminal Charges Against President Jair Bolsonaro Over COVID-19 Handling - October 27, 2021» (engelsk). Daily News Brief. Arkivert fra originalen 27. oktober 2021. Besøkt 11. november 2021. 
  54. ^ Heriberto Araujo (31. desember 2022). «For Lula and the World, the Tough Job of Saving the Amazon Begins» (engelsk). The Guardian. Besøkt 8. januar 2023. 
  55. ^ Jake Spring (31. desember 2022). «Brazil's Bolsonaro obstructs environmental fines key to protecting Amazon» (engelsk). Reuters. 
  56. ^ Reuters (28. oktober 2018). «Bolsonaro to join center-right PL party to take on leftist Lula» (engelsk). The Star. Arkivert fra originalen 9. november 2021. Besøkt 9. november 2021. 
  57. ^ AFP (11. november 2021). «Brazil President Bolsonaro picks party for 2022 pollsfor-2022-polls-1049478.html» (engelsk). Decan Herald. Arkivert fra originalen 11. november 2021. Besøkt 11. november 2021. 
  58. ^ Espen Moe Breivik (3. juni 2022). «Ny valgrunde i Brasil» (nb_NO). VG. Besøkt 3. juni 2022. 
  59. ^ Stefansen, Arnt (3. oktober 2022). «Lula da Silva vant i Brasil». NRK. Besøkt 3. oktober 2022. 
  60. ^ Hanne Kreutz-Hansen og Espen Moe Breivik (30. oktober 2022). «Valg i Brasil: Lula da Silva med knapp seier over Jair Bolsonaro». VG. Besøkt 30. oktober 2022. 
  61. ^ «Mapa da votação» (portugisisk). O Globo. 31. oktober 2022. Besøkt 31. oktober 2022. 
  62. ^ Tom Phillips (30. oktober 2022). «Lula stages astonishing comeback to beat far-right Bolsonaro in Brazil election» (engelsk). The Guardian. Besøkt 30. oktober 2022. 
  63. ^ Jack Nicas og André Spigariol (23. november 2022). «Judge Slaps Down Bolsonaro’s Late Bid to Overturn Brazil’s Election» (engelsk). The New York Times. Besøkt 30. desember 2022. 
  64. ^ Peter Siqueira, Adrian Machado og Tatiana Bautzer (8. januar 2023). «Bolsonaro supporters invade Congress, presidential palace in Brasilia» (engelsk). Reuters. Besøkt 8. januar 2023. 
  65. ^ Naiara Galarraga Gortázar (8. januar 2023). «Miles de partidarios de Bolsonaro invaden el Congreso de Brasil» (spansk). El Pais. Arkivert fra originalen 8. januar 2023. Besøkt 8. januar 2023. 
  66. ^ Naiara Galarraga Gortázar (29. desember 2022). «Lula espera que las protestas golpistas se deshagan voluntariamente pero no descarta tomar medidas» (spansk). El Pais. Besøkt 8. januar 2023. 
  67. ^ Ingrid Bjørndal Farestvedt og NTB (8. januar 2023). «Bolsonaro-tilhengere har stormet kongressen i Brasilia». VG. Besøkt 8. januar 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Michel Temer 
Brasils president
Etterfølger:
 Luiz Inácio Lula da Silva