Hopp til innhold

Ishockey under Vinter-OL 1998 – Kvinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ishockey under Vinter-OL 1998
Olympiske vinterleker
Arrangement
Dato8.–17. februar 1998
Lag i turneringen6
VertslandJapans flagg Japan
VertsbyerNagano
ArenaerThe Big Hat
Aqua Wing Arena
Plasseringer
Mester   USA (1. tittel)
Andreplass  Canada
Tredjeplass  Finland
Fjerdeplass Kina
Turneringsstatistikk
Kamper17
Mål119  (7 i snitt)
Tilskuere81 707  (4 806 i snitt)
ToppscorerFinlands flagg Riikka Nieminen (FIN)
(12 poeng)
Navigasjon
2002 ▶
Ishockey under
Vinter-OL 1998
Ishockey Olympiske ringer
Turnering
Menn   Kvinner
Tropper
Menn   Kvinner
Finale
Menn   Kvinner
Kvalifisering
Menn  
Forrige 1994   2002 Neste

Ishockeyturneringen for kvinner under Vinter-OL 1998 ble arrangert fra 8. til 17. februar 1998. For første gang kom ishockey for kvinner med med i OL-programmet.[1] Kampene ble spilt i The Big Hat og Aqua Wing Arena i Nagano. Seks lag deltok i ishockeyturneringen. I den innledende runden skulle lagene spille en enkelt round robin om avansement til finalen.

USA ble olympiske mestere for første gang etter å ha beseiret Canada 3–1. Canada var som vinneren av alle forrige kvinne-VM favoritt til å vinne det første OL-gullet, men måtte i stedet se seg slått av deres amerikanske rivaler.[2][3][4][5][6] Finland vant bronse etter å ha beseiret Kina 4–1 i bronsefinalen.[7]

Medaljevinnere

[rediger | rediger kilde]
Øvelse
Gull
Sølv
Bronse
Kvinner  USA (USA)
Chris Bailey
Laurie Baker
Alana Blahoski
Lisa Brown-Miller
Karyn Bye
Colleen Coyne
Sara DeCosta
Tricia Dunn
Cammi Granato
Katie King
Shelley Looney
Sue Merz
Allison Mleczko
Tara Mounsey
Vicki Movsessian
Angela Ruggiero
Jenny Potter
Sarah Tueting
Gretchen Ulion
Sandra Whyte 		 Canada (CAN)
Jennifer Botterill
Therese Brisson
Cassie Campbell
Judy Diduck
Nancy Drolet
Lori Dupuis
Danielle Goyette
Geraldine Heaney
Jayna Hefford
Becky Kellar
Kathy McCormack
Karen Nystrom
Lesley Reddon
Manon Rhéaume
France St-Louis
Laura Schuler
Fiona Smith
Vicky Sunohara
Hayley Wickenheiser
Stacy Wilson 		 Finland (FIN)
Sari Fisk
Satu Huotari
Kirsi Hänninen
Marianne Ihalainen
Johanna Ikonen
Sari Krooks
Emma Laaksonen
Sanna Lankosaari
Katja Lehto
Marika Lehtimäki
Riikka Nieminen
Tuula Puputti
Marja-Helena Pälvilä
Karoliina Rantamäki
Tiia Reima
Katja Riipi
Päivi Salo
Maria Selin
Liisa-Maria Sneck
Petra Vaarakallio

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

I 1990 ble det første offisielle VM for kvinner spilt i Ottawa, Canada, hvor Canada slo USA 5–2 i finalen. Finland vant bronse etter å ha beseiret Sverige 6–3 i bronsefinalen. Turneringen var en stor sportslig og kommersiell suksess som bidro til å etablere kvinnehockey som en legitim eliteidrett.[8] Ved IIHFs kongress i april 1990 ble medlemslandene enige om å anbefale Den internasjonale olympiske komité (IOK) om å innføre kvinnehockey som en olympisk gren.[9] Samtidig arbeidet både det Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) arbeidet for at kvinnehockeyen skulle komme på programmet til Vinter-OL 1994 i Lillehammer.

I etterkant av VM for kvinner 1992 i Finland, hvor Canada igjen beseiret USA i finalen, økte spekulasjonene om kvinnehockey allerede kunne komme på OL-programmet til Vinter-OL 1994.[10][11][12]

Den 22. juli vedtok IOK at kvinnehockey ville bli tatt opp som OL-idrett så tidlig som ved Vinter-OL 1998 i Nagano og senest ved Vinter-OL 2002 i Salt Lake City.[13] Den 5. september 1992 behandlet IIHF på sin kongress i Berlin spørsmålet om kvinnehockeyens deltakelse i OL behandlet. Ønsket om deltakelse var så sterkt at NIHF ble anmodet om igjen å ta opp spørsmålet med Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité (LOOC).[14] Etter at NIHF møttes med Gerhard Heiberg og LOOC for å diskutere mulighetene for å arrangere en kvinneturnering i Gjøvik, hvor IIHF og NIHF forsikret om at IIHF ville dekke eventuelle merutgifter. LOOC, som tidligere hadde avvist ønsket, tok saken opp til revurdering den 16. september, men stemte nei på grunn av økonomiske hensyn.[15][16][17][18]

Referat

[rediger | rediger kilde]

Som vinneren av alle forrige VM for kvinner (1990, 1992, 1994 og 1997) var Canada favoritt til vinne den første OL-gullmedaljen for kvinner, men i månedene før turneringen var det tegn på at canadiernes hegemoni var ved å bli brutt. I en 15-kampers landslagsserie mellom USA og Canada innen OL hadde amerikanerne vunnet åtte av oppgjørene. USA beseiret også Canada i 3 Nations Cup i Lake Placid før julen 1997.[7]

Ved VM-turneringene i 1990, 1992, 1994 og 1997 hadde Canada, USA og Finland vist seg som værende i en klasse for seg. Dette var også tydelig i åpningskampene av OL-turneringen, da Canada slo Japan 13–0, USA slo Kina 5–0 og Finland slo Sverige 6–0. Canada slet seg gjennom sine neste tre kamper med en knepen 2–0 seier over Kina, en 5–3 seier over Sverige og en jevnspilt 4–2 seier over Finland. Lesley Reddon slet i mål for canadierne, selv om Manon Rhéaume var solid i sine opptredener. USA derimot overbeviste mot henholdsvist Sverige (7–1), Finland (4–2) og Japan (10–0), mye takket være det sikre målvaktsspillet fra duoen Sarah Tueting og Sara DeCosta. Den canadiske usikkerheten og den amerikanske selvtilliten var synlig i oppgjøret om gruppeseieren. Etter å ha kontrollert kampen i tre kvarter slapp Reddon inn seks mål i løpet av kampens siste 12 minutter da amerikanerne snudde 1-4 til en 7-4 seier.[7]

Bak Canada og USA var Finland den og endte gruppespillet med tre seiere og to tap. De møtte Kina i bronsefinalen, som overraskende hadde slått Sverige 3–1. I bronsefinalen kom finnene seirende ut etter at turneringens poengkonge, Riikka Nieminen, ledet an med et mål og en assist i 4–1. Nieminen endte turneringen med 12 poeng fordelt på syv mål og fem assist.[7]

I den første OL-finalen for kvinner fikk Canada sjansen til å revansjere tapet til USA i gruppespillet. Både Tueting og sørget for solid målvaktspill til sine respektive land, men Tueting viste seg hakket bedre da amerikanerne ledet 2–0 inn i kampens siste minutter etter mål av Gretchen Ulion og Shelley Looney. Danielle Goyette, som var turneringens ledende målscorer, reduserte for Canada ved tiden 55:59, og i sluttminuttene tok Canada ut målvakten i håpet om en utligning. En scoring av Sandra Whyte i tomt mål med åtte sekunder igjen forseglet Canadas skjebne. Mens den amerikanske kapteinen Cammi Granato kunne lede lagkameratene sine i feiringen, kunne ikke de canadiske kvinnene skjule skuffelsen over å ha tapt den viktigste turneringen til dato.[7]

Arenaer

[rediger | rediger kilde]
Nagano
Ishockey under Vinter-OL 1998 – Kvinner (Japan)
Big Hat
Kapasitet: 10 104
Aqua Wing
Kapasitet: 6 000

Kvalifisering

[rediger | rediger kilde]

Seks lag var kvalifisert til ishockeyturneringen. Canada, Finland, Kina, Sverige og USA var som de fem beste lagene ved Ishockey-VM 1997 kvalifisert til turneringen sammen med vertsnasjonen Japan.[19]

Dato Sted Antall plasser Kvalifiserte land
Vertsnasjon — — 1  Japan
De 5 beste ved
Ishockey-VM 1997 		31. mars – 6. april 1997 Canadas flagg Brantford, Brampton,
Hamilton, Kitchener,
London, Mississauga
og North York 		5  Canada
 Finland
 Kina
 Sverige
 USA
I alt 6

Turneringsformat

[rediger | rediger kilde]

Spillformat

[rediger | rediger kilde]

I den innledende runden skulle de seks lagene spille en enkelt round-robin hvor de to beste lagene avanserte til finalen. Lagene som kom på 3. og 4. plass skulle spille bronsefinale.[19][20]

Poengsystem

[rediger | rediger kilde]

I alle kampene ble poengene utdelt som følger:[20][19]

  • 2 poeng for seier
  • 1 poeng til hvert lag i tilfelle av uavgjort
  • 0 poeng for tap

Prosedyrer ved poenglikhet

[rediger | rediger kilde]

Hvis to lag har lige mange poeng vil deres plassering avgøres av følgende tiebreakprosedyre:[20][19]

  1. Innbyrdes oppgjør mellom lagene
  2. Målforskjell
  3. Høyest antall scorede mål
  4. Straffeslagskonkurranse mellom lagene

I tilfelle av poenglikhet mellom tre eller flere lag treder følgende prosedyre i kraft:[20][19]

  1. Med utgangspunkt i lagenes innbyrdes kamper dannes en undergruppe hvor lagene rangeres etter deres poeng i kun disse kampene.
  2. Hvis det fortsatt er poenglikhet mellem tre eller flere lag vil målforskjellen i de innbyrdes kampene være avgjørende.
  3. Hvis tre eller flere lag fortsatt står likt på poeng og målforskjell vil deres innbyrdes rangering avgjøres av høyest antall scorede mål i de innbyrdes kampene.
  4. Hvis tre eller flere lag fortsatt står likt på poeng, målforskjell og antall scorede mål i innbyrdes kamper vil en straffeslagskonkurranse spilles for å avgjøre seedingen.

Spilleforlengelse og straffeslagskonkurranse

[rediger | rediger kilde]

Hvis en sluttspillskamp eller en plasseringskamp endte uavgjort etter ordinær spilletid skulle kampen avgjøres med spilleforlengelse og straffeslagskonkurranse. Det skulle spilles inntil 10 min spilleforlengelse som ble avgjort når et av lagene scoret («sudden death»). Dersom kampen fortsatt ikke var kommet til avgjørelse skulle det avholdes straffeslagkonkurranse.[20]

I straffeslagskonkurransen skulle begge lag ta fem straffer hver med forskjellige spillere. Spillerne på begge lag skulle ta straffeslagene annenhver gang helt til det avgjørende målet var scoret. Hvis stillingen fortsatt var uavgjort etter at begge lag hadde tatt fem straffeslag, skulle prosedyren fortsette med en tie-break-duell med en spiller fra hvert lag. Lagene byttet rekkefølge på hvem som skyter først. Disse straffene kunne tas av de samme spillerne som tidligere eller laget kunne velge å bruke nye spillere. Det betyr at samme spiller kunne ta alle straffene for sitt lag i tie-break-duellen. Kampen ble avsluttet så snart en duell mellom to spillere ga det avgjørende resultatet.[20][21]

Dommere

[rediger | rediger kilde]

IIHF utnevnte følgende dommere og linjedommere til å dømme kampene under turneringen:[22]

Hoveddommere
Canadas flagg Canada Laurie Taylor-Bolton
Marina Zenk
Sveits’ flagg Sveits Sandra Dombrowski
Tysklands flagg Tyskland Manuela Gröger
USAs flagg USA Vicki Renfer-Kale

Linjedommere
Canadas flagg Canada Isabelle Giguère
Laurie Taylor-Bolton
Marina Zenk
Finlands flagg Finland Johanna Kuisma
Norges flagg Norge Sigrid Lise Nonås
Tysklands flagg Tyskland Manuela Gröger
USAs flagg USA Debra Parece
Evonne Young

Tropper

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ishockey under Vinter-OL 1998 – Kvinner – Tropper

Alle seks deltakende lag, gjennom en bekreftelse fra deres respektive nasjonale forbund, skulle levere en endelig tropp på på maksimalt 20 spillere (3 målvakter og 18 utespillere).

Innledende runde

[rediger | rediger kilde]

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+09.00.

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Kvalifisering
1  USA 5 5 0 0 33 7 +26 10 Finale
2  Canada 5 4 0 1 28 12 +16 8
3  Finland 5 3 0 2 27 10 +17 6 Bronsefinale
4  Kina 5 2 0 3 10 15 −5 4
5  Sverige 5 1 0 4 10 21 −11 2
6  Japan (H) 5 0 0 5 2 45 −43 0
Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2022). IIHF Media Guide & Record Book 2023. s. 341.
(H) Vert
8. februar 1998
12:00		Sverige 0–6
(0–2, 0–2, 0–2)		 FinlandAqua Wing Arena, Nagano
Tilskuere: 2 208
Kamprapport
Annica ÅhlénMålvakterTuula PuputtiDommer:
Canadas flagg Marina Zenk (Canada)
Linjedommere:
USAs flagg Debra Parece (USA)
USAs flagg Evonne Young (USA)
0–108:35 – Vaarakallio (Huotari)
0–215:17 – Ikonen (Selin) (PP1)
0–322:35 – Reima (Fisk)
0–434:07 – Nieminen (Reima)
0–555:11 – Krooks
0–658:20 – Ikonen
16 minUtvisningsminutter12 min
12Skudd28
8. februar 1998
16:00		Canada 13–0
(3–0, 6–0, 4–0)		 JapanAqua Wing Arena, Nagano
Tilskuere: 4 597
Kamprapport
Lesley Reddon (ut 31:15)
Manon Rhéaume (inn 31:15)		MålvakterHaruka Watanabe (ut 35:43)
Yuka Oda (inn 35:43)		Dommer:
USAs flagg Vicki Renfer-Kale (USA)
Linjedommere:
Finlands flagg Johanna Kuisma (Finland)
Norges flagg Sigrid Lise Nonås (Norge)
Goyette (Wickenheiser) – 05:461–0
Heaney – 15:422–0
Wickenheiser (Wilson, Campbell) – 17:053–0
Goyette (Wilson, Brisson) – 24:234–0
Brisson (Wickenheiser) – 28:125–0
Campbell (Diduck) – 31:226–0
Wilson (Goyette) – 35:437–0
Kellar (Sunohara) – 36:148–0
Wickenheiser (Wilson) (PP1) – 38:089–0
Diduck (Campbell) – 53:5210–0
St-Louis (Heaney, Kellar) (PP1) – 55:2611–0
Goyette – 56:2112–0
Smith (St-Louis) (PP1) – 58:0613–0
12 minUtvisningsminutter12 min
64Skudd3
8. februar 1998
20:00		Kina 0–5
(0–2, 0–1, 0–2)		 USAAqua Wing Arena, Nagano
Tilskuere: 3 255
Kamprapport
Guo HongMålvakterSarah TuetingDommer:
Canadas flagg Laurie Taylor-Bolton (Canada)
Linjedommere:
Canadas flagg Isabelle Giguère (Canada)
Sveits’ flagg Sandra Dombrowski (Sveits)
0–107:39 – Granato (Ulion, Schmidgall) (PP1)
0–219:17 – Bye (Mounsey) (PP1)
0–334:53 – Mounsey (King)
0–451:05 – Schmidgall (Bye)
0–556:20 – Granato (King)
14 minUtvisningsminutter10 min
10Skudd31
9. februar 1998
12:00		Finland 11–1
(2–0, 3–0, 6–1)		 JapanAqua Wing Arena, Nagano
Tilskuere: 4 972
Kamprapport
Liisa-Maria SneckMålvakterHaruka Watanabe
Yuka Oda		Dommer:
Canadas flagg Laurie Taylor-Bolton (Canada)
Linjedommere:
Norges flagg Sigrid Lise Nonås (Norge)
USAs flagg Evonne Young (USA)
Lankosaari (Riipi, Krooks) – 03:541–0
Riipi (Lankosaari) – 18:452–0
Reima (Fisk, Hänninen) – 27:223–0
Hänninen (PP1) – 33:294–0
Hänninen (Nieminen, Ikonen) (PP1) – 38:235–0
Rantamäki – 45:436–0
6–148:28 – Hatanaka (Fujiwara, Yoshimi) (PP1)
Nieminen (Lehto) – 49:067–1
Krooks – 49:528–1
Hänninen (Nieminen) (PP1) – 50:429–1
Lehto (Nieminen) – 52:5510–1
Nieminen (Fisk, Lehtimäki) – 54:4011–1
16 minUtvisningsminutter42 min
49Skudd9
9. februar 1998
16:00		USA 7–1
(1–1, 4–0, 2–0)		 SverigeAqua Wing Arena, Nagano
Tilskuere: 3 607
Kamprapport
Sara DeCostaMålvakterAnnica ÅhlénDommer:
Tysklands flagg Manuela Gröger (Tyskland)
Linjedommere:
Canadas flagg Isabelle Giguère (Canada)
Canadas flagg Marina Zenk (Canada)
0–110:02 – Morelius (Sjölander, Holst) (PP1)
Baker (Merz) – 16:271–1
Bye (Merz, Mounsey) (PP1) – 32:392–1
King (Blahoski) – 34:263–1
Merz – 36:204–1
Bye (SH1) – 38:395–1
Ulion (Granato) (PP1) – 54:286–1
Looney (SH1) – 55:307–1
14 minUtvisningsminutter24 min
47Skudd3
9. februar 1998
20:00		Canada 2–0
(0–0, 2–0, 0–0)		 KinaAqua Wing Arena, Nagano
Tilskuere: 2 713
Kamprapport
Manon RhéaumeMålvakterGuo HongDommer:
Sveits’ flagg Sandra Dombrowski (Sveits)
Linjedommere:
Finlands flagg Johanna Kuisma (Finland)
USAs flagg Debra Parece (USA)
Goyette (Wickenheiser) – 24:381–0
Sunohara (Heaney) (PP1) – 35:382–0
6 minUtvisningsminutter14 min
40Skudd8
11. februar 1998
12:00		Sverige 3–5
(0–2, 2–2, 1–1)		 CanadaAqua Wing Arena, Nagano
Tilskuere: 5 429
Kamprapport
Charlotte GöthessonMålvakterLesley ReddonDommer:
USAs flagg Vicki Renfer-Kale (USA)
Linjedommere:
USAs flagg Debra Parece (USA)
USAs flagg Evonne Young (USA)
0–109:30 – Goyette
0–210:06 – Nystrom (Drolet)
0–326:23 – Drolet (Kellar) (PP1)
Rooth (Almblad) – 28:381–3
1–435:05 – Brisson (SH1)
Burholm (Holst) (PP1) – 38:112–4
2–540:34 – Goyette (Wickenheiser, Wilson)
Månsson (Sjölander) – 42:113–5
34 minUtvisningsminutter20 min
11Skudd38
11. februar 1998
16:00		Japan 1–6
(0–0, 0–3, 1–3)		 KinaAqua Wing Arena, Nagano
Tilskuere: 5 863
Kamprapport
Yuka OdaMålvakterGuo HongDommer:
Tysklands flagg Manuela Gröger (Tyskland)
Linjedommere:
Finlands flagg Johanna Kuisma (Finland)
Norges flagg Sigrid Lise Nonås (Norge)
0–132:21 – Yang (Li, Liu H.)
0–232:35 – Guo W. (Yang)
0–333:45 – Zhang L. (Lu)
M. Sato (Obikawa) (PP1) – 22:251–3
1–446:31 – Guo W. (Gong) (PP1)
1–552:24 – Sang (Xu)
1–655:19 – Guo W. (Liu H.)
12 minUtvisningsminutter18 min
7Skudd44
11. februar 1998
20:00		USA 4–2
(1–1, 3–1, 0–0)		 FinlandAqua Wing Arena, Nagano
Tilskuere: 3 688
Kamprapport
Sarah TuetingMålvakterTuula PuputtiDommer:
Canadas flagg Marina Zenk (Canada)
Linjedommere:
Canadas flagg Isabelle Giguère (Canada)
Canadas flagg Laurie Taylor-Bolton (Canada)
Movsessian (King) – 02:481–0
1–118:09 – Hänninen (Lehto, Nieminen) (PP1)
Bye (Schmidgall) – 21:222–1
2–225:27 – Nieminen (SH1)
Mounsey (Bye, Merz) (PP1) – 26:493–2
Ulion (Bye) – 36:564–2
18 minUtvisningsminutter10 min
25Skudd22
12. februar 1998
12:00		Kina 3–1
(0–0, 0–1, 3–0)		 SverigeAqua Wing Arena, Nagano
Tilskuere: 3 670
Kamprapport
Guo HongMålvakterAnnica ÅhlénDommer:
Canadas flagg Marina Zenk (Canada)
Linjedommere:
Finlands flagg Johanna Kuisma (Finland)
USAs flagg Debra Parece (USA)
0–131:10 – Sjölander (Almblad)
Zhang L. (Yang, Liu H.) – 46:421–1
Liu H. (Wang) – 50:382–1
Yang (Zhang L., Guo W.) – 58:083–1
8 minUtvisningsminutter10 min
23Skudd23
12. februar 1998
16:00		USA 10–0
(5–0, 2–0, 3–0)		 JapanAqua Wing Arena, Nagano
Tilskuere: 5 015
Kamprapport
Sara DeCostaMålvakterHaruka Watanabe (ut 20:00)
Yuka Oda (inn 20:00)		Dommer:
Canadas flagg Laurie Taylor-Bolton (Canada)
Linjedommere:
Canadas flagg Isabelle Giguère (Canada)
Norges flagg Sigrid Lise Nonås (Norge)
Looney – 03:551–0
Mleczko (Merz) – 09:082–0
Whyte (Granato) – 13:323–0
Looney (Ulion, Schmidgall) (PP1) – 14:144–0
Mleczko (Brown-Miller, Looney) – 14:365–0
King (Baker, Bailey) – 29:186–0
King (Blahoski, Baker) – 39:347–0
Baker (Granato) (PP1) – 45:378–0
Bye (Mounsey, Ulion) (PP1) – 51:469–0
King (Baker) – 53:0310–0
8 minUtvisningsminutter12 min
56Skudd4
12. februar 1998
20:00		Finland 2–4
(0–2, 1–2, 1–0)		 CanadaAqua Wing Arena, Nagano
Tilskuere: 3 133
Kamprapport
Liisa-Maria Sneck (ut 28:53)
Tuula Puputti (inn 28:53)		MålvakterManon RhéaumeDommer:
Sveits’ flagg Sandra Dombrowski (Sveits)
Linjedommere:
Tysklands flagg Manuela Gröger (Tyskland)
USAs flagg Evonne Young (USA)
0–112:45 – Brisson (Sunohara) (PP1)
0–216:50 – Heaney (Drolet) (PP1)
0–328:53 – Brisson (St-Louis)
Vaarakallio (Fisk) – 33:251–3
1–436:26 – Goyette (Heaney, Diduck) (PP1)
Rantamäki (Vaarakallio) – 53:322–4
10 minUtvisningsminutter10 min
21Skudd23
14. februar 1998
12:00		Japan 0–5
(0–2, 0–2, 0–1)		 SverigeAqua Wing Arena, Nagano
Tilskuere: 6 009
Kamprapport
Yuka OdaMålvakterCharlotte GötessonDommer:
Sveits’ flagg Sandra Dombrowski (Sveits)
Linjedommere:
Canadas flagg Isabelle Giguère (Canada)
USAs flagg Debra Parece (USA)
0–110:58 – Andersson (PP1)
0–218:33 – Holst (Elfsberg)
0–325:34 – Gustafsson (Elfving)
0–431:15 – Rooth (Andersson, Holst) (PP1)
0–559:18 – Holst (Rooth)
12 minUtvisningsminutter14 min
15Skudd30
14. februar 1998
16:00		Finland 6–1
(2–0, 2–1, 2–0)		 KinaAqua Wing Arena, Nagano
Tilskuere: 5 638
Kamprapport
Tuula PuputtiMålvakterHuo Lina (ut 09:56)
Guo Hong (inn 09:56)		Dommer:
USAs flagg Vicki Renfer-Kale (USA)
Linjedommere:
Canadas flagg Laurie Taylor-Bolton (Canada)
USAs flagg Evonne Young (USA)
Ikonen – 01:081–0
Lehtimäki (Hänninen) – 09:562–0
Fisk (Lehtimäki) – 24:373–0
3–124:50 – Liu H. (Wang)
Nieminen (SH1) – 27:574–1
Lehtimäki (Hänninen) – 44:205–1
Nieminen – 57:096–1
8 minUtvisningsminutter6 min
33Skudd9
14. februar 1998
20:00		Canada 4–7
(1–1, 0–0, 3–6)		 USAAqua Wing Arena, Nagano
Tilskuere: 5 872
Kamprapport
Lesley ReddonMålvakterSarah Tueting (ut 29:24)
Sara DeCosta (inn 29:24)		Dommer:
Tysklands flagg Manuela Gröger (Tyskland)
Linjedommere:
Finlands flagg Johanna Kuisma (Finland)
Norges flagg Sigrid Lise Nonås (Norge)
Dupuis (Sunohara) (PP1) – 03:011–0
1–119:20 – Granato (PP1)
Dupuis (Brisson) (PP1) – 41:242–1
Hefford (Dupuis) (PP2) – 45:283–1
Brisson (Wilson, Wickenheiser) (PP1) – 45:534–1
4–247:05 – Baker (King)
4–350:57 – Granato (Ulion, Mounsey) (PP2)
4–452:25 – Schmidgall (Granato) (PP1)
4–552:48 – Dunn (Mleczko)
4–657:06 – Brown-Miller (Mleczko)
4–758:58 – Baker (ENG)
18 minUtvisningsminutter30 min
35Skudd30

Finalerunde

[rediger | rediger kilde]

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+09.00.

Bronsefinale

[rediger | rediger kilde]
17. februar 1998
14:00		Bronsemedalje Finland 4–1
(0–1, 3–0, 1–0)		 KinaBig Hat, Nagano
Tilskuere: 7 412
Kamprapport
Tuula PuputtiMålvakterGuo HongDommer:
Canadas flagg Laurie Taylor-Bolton (Canada)
Linjedommere:
Finlands flagg Johanna Kuisma (Finland)
USAs flagg Evonne Young (USA)
0–109:27 − Yang
Fisk (Nieminen, Lehto) − 23:071–1
Ikonen (Vaarakallio, Rantamäki) − 27:082–1
Lankosaari (Riipi, Krooks) − 30:153–1
Nieminen (Lehtimäki) (ENG) − 59:524–1
0 minUtvisningsminutter8 min
23Skudd9

Finale

[rediger | rediger kilde]
17. februar 1998
18:00		Gullmedalje USA 3–1
(0–0, 1–0, 2–1)		 Canada SølvmedaljeBig Hat, Nagano
Tilskuere: 8 626
Kamprapport
Sarah TuetingMålvakterManon RhéaumeDommer:
Canadas flagg Marina Zenk (Canada)
Linjedommere:
Canadas flagg Isabelle Giguère (Canada)
USAs flagg Debra Parece (USA)
Ulion (Whyte, Merz) (PP1) − 22:381–0
Looney (Whyte, Ulion) (PP1) − 50:572–0
2–155:59 − Goyette (Wickenheiser, Heaney) (PP1)
Whyte (ENG) − 59:523–1
8 minUtvisningsminutter6 min
24Skudd22

Sluttplassering

[rediger | rediger kilde]

Turneringens sluttplassering ifølge IIHF.

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Sluttresultat
1  USA 6 6 0 0 36 8 +28 12 OL-gull
2  Canada 6 4 0 2 29 15 +14 8 OL-sølv
3  Finland 6 4 0 2 31 11 +20 8 OL-bronse
4  Kina 6 2 0 4 11 19 −8 4
5  Sverige 5 1 0 4 10 21 −11 2 Slått ut i gruppespillet
6  Japan (H) 5 0 0 5 2 45 −43 0
Kilde: Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023.
(H) Vert

Olympiske mestre 1998

USAs flagg
USA
1. tittel

Spillere: Sara DeCosta, Sarah Tueting – Chris Bailey, Colleen Coyne, Sue Merz, Tara Mounsey, Vicki Movsessian, Angela Ruggiero – Laurie Baker, Alana Blahoski, Lisa Brown-Miller, Karyn Bye, Tricia Dunn, Cammi Granato, Katie King, Shelley Looney, Allison Mleczko, Jenny Potter, Gretchen Ulion, Sandra Whyte.
Trener: Ben Smith

Statistikker

[rediger | rediger kilde]

Toppscorere

[rediger | rediger kilde]

De ti beste spillerne rangert etter antall poeng og deretter sortert etter antall mål.

# Utøver KS M A P +/- PIM POS
1 Finlands flagg Riikka Nieminen (FIN) 6 7 5 12 +14 4 L
2 Canadas flagg Danielle Goyette (CAN) 6 8 1 9 +10 10 L
3 USAs flagg Karyn Bye (USA) 6 5 3 8 +4 4 L
4 USAs flagg Cammi Granato (USA) 6 4 4 8 +2 0 L
USAs flagg Katie King (USA) 6 4 4 8 +10 2 L
6 USAs flagg Gretchen Ulion (USA) 6 3 5 8 3 4 L
7 Canadas flagg Hayley Wickenheiser (CAN) 6 2 6 8 +7 4 L
8 Canadas flagg Thérèse Brisson (CAN) 6 5 2 7 +5 6 B
9 USAs flagg Laurie Baker (USA) 6 4 3 7 +10 6 L
Finlands flagg Kirsi Hänninen (FIN) 6 4 3 7 +13 6 B

Kilde: Olympedia.com

Spillere med hat-tricks

Beste målvakter

[rediger | rediger kilde]

De fem beste målvaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.

# Utøver KS MIN SOG SVS GA SVS% GAA SO
1 USAs flagg Sarah Tueting (USA) 4 208:59 64 60 4 93,75% 1,72 1
2 Canadas flagg Manon Rhéaume (CAN) 3 148:45 54 50 4 92,59% 0,81 1
3 Sveriges flagg Charlotte Göthesson (SWE) 3 180:00 53 48 5 90,57% 4,00 1
4 Finlands flagg Tuula Puputti (FIN) 5 271:07 67 60 7 89,55% 1,55 1
5 Kinas flagg Guo Hong (CHN) 6 349:14 150 134 16 89,33% 2,58 0

Kilde: Olympedia.com

Målvakter med shutouts («holdt nullen»)

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Ice Hockey - Move over boys» (på engelsk). BBC.co.uk. 13. februar 1998. Besøkt 12. oktober 2024. 
  2. ^ «Olympic OK crucial for growth». Espn.com. 14. februar 2014. Arkivert fra originalen 28. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  3. ^ «U.S. Women Top Canada». Washingtonpost.com. 17. februar 1998. Arkivert fra originalen 16. oktober 2021. Besøkt 22. november 2022. 
  4. ^ «A Medal Worth More Than Weight in Gold». Washingtonpost.com. 17. februar 1998. Arkivert fra originalen 6. februar 2016. Besøkt 22. november 2022. 
  5. ^ «Ice Hockey at the 1998 Nagano Winter Olympics: Women's Ice Hockey». Olympedia. Besøkt 16. mars 2023. 
  6. ^ «1998 Women's Olympic Team». United States Hockey Hall of Fame. Besøkt 29. oktober 2023. 
  7. ^ a b c d e «Olympic Women's Hockey – 1998 Nagano, Japan» (på engelsk). Hockey Hall of Fame. Besøkt 15. oktober 2024. 
  8. ^ Andrew Podnieks (10. april 2020). «WW 30 – Story #1» (på engelsk). IIHF.com. Besøkt 18. november 2021. 
  9. ^ Patrick Alexander Reid (2018). «The First Women’s World Ice Hockey Championship and the Emergence of the Routine of Women’s Elite Hockey» (PDF) (på engelsk). Faculty of Kinesiology, Sport and Recreation, University of Alberta: s. 32–34. 
  10. ^ John MacKinnon (27. april 1992). «Canada's worlds eye Olympics». Toronto Star: D1. 
  11. ^ John MacKinnon (29. mai 1992). «Women may face off at Lillehammer». The Ottawa Citizen: D1. 
  12. ^ Martin Cleary (20. juni 1992). «Women's ice hockey a good bet for ’98». The Ottawa Citizen: C6. 
  13. ^ «Women's hockey added to Olympic calendar». Vancouver Sun: D8. 22. juli 1992. 
  14. ^ Jan Frode Simensen (15. september 1992). «Gjøvik får første kvinnehockey-OL?». Oppland Arbeiderblad: 3. 
  15. ^ Håkon Dehlin (16. september 1992). «Kvinnehockey i OL-94?». Aftenposten: 39. 
  16. ^ John Berget og Jan Frode Simensen (16. september 1992). «Ingen merutgifter med kvinnehockey». Oppland Arbeiderblad: 3. 
  17. ^ John Berget og Jan Frode Simensen (16. september 1992). «LOOC sier nei til kvinnehockey». Oppland Arbeiderblad: 2. 
  18. ^ «Women's hockey iced». Vancouver Sun: D11. 17. september 1992. 
  19. ^ a b c d e Stephan Müller, red. (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005. Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. s. 204. 
  20. ^ a b c d e f Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. Moydart Press. s. 341. 
  21. ^ Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. Moydart Press. s. 4, 6. 
  22. ^ Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. Moydart Press. s. 761–780. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ishockey_under_Vinter-OL_1998_–_Kvinner&oldid=24748328»