Isaak Babel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Isaak Babel
Isaak Babel
Født 13. juli 1894
Russland Odessa, Russland
Død 27. januar 1940 (45 år)
Butyrkafengselet, Moskva, Sovjetunionen
Ektefelle Jevgenia Gronfein; Antonina Pirozhkova
Yrke journalist, dramatiker og novelleforfatter
Nasjonalitet Russisk, sovjetisk
Periode 1915-37
Sjanger noveller, teaterstykker
Påvirket av Flaubert, Guy de Maupassant

Isaak Babel (russisk: Исаак Бабель) født 13. juli 1894 i Odessa, død 27. januar 1940 i fangeleir, var en sovjetisk journalist, dramatiker og novelleforfatter som av en del ble hyllet som «den russiske jødedommens største prosaforfatter».[1] Isaak Babel deltok i borgerkrigen på Den røde arméns side. Han ble fengslet på 1930-tallet og ble etter sin død rehabilitert på 1950-tallet. Verk av ham ble brent under bokbålene rundt om i Nazityskland i 1933.

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Babel ble født i en jødisk familie i Odessa i en periode med sosial omveltning og jødisk masse-emigrasjon fra Russland. Han overlevde pogromen i 1905 ved hjelp av kristne naboer som gjemte familien, men hans grandonkel Shoyl var en av de cirka 300 jøder som ble myrdet.[2]

For å komme inn på den forberedende klassen ved Nikolaj I Odessa Handelsskole måtte Babel komme innenfor kvoten for jødiske studenter (10 % innen grenseområdet der jøder først og fremst var bosatte, 5 % utenfor og 3 % for begge hovedstedene), men til tross for at han hadde tilstrekkelige gode karakterer ble plassen gitt til en annen gutt. Faren hans hadde bestukket skolemyndighetene. Babel fikk undervisning hjemma et år og gikk igjennom to klassetrinn på den tiden. Utenom de vanlige skolefagene studerte han Talmud og musikk. Inspirert av sin lærere i fransk og fransk litteratur satte han stort pris på Flaubert og Guy de Maupassant og de første egna historiene sine skrev han på fransk.

Etter et mislykket forsøk på å komme inn på universitetet i Odessa (igjen på grunn av kvoter) begynte Babel ved Kievs finans- og handelsinstitutt. Der møtte han sin blivende hustru, Jevgenia Gronfein.

Tidlig kariere[rediger | rediger kilde]

Babel tok eksamen i 1915 og flyttet til Petrograd (i dag Sankt Petersburg), til tross for lover som begrenset jøders bosetting til grenseområdet. I hovedstaden møtte han den russiske forfatteren Maxim Gorkij som publiserte noen av hans fortellinger i sitt litterære magasin Letopis' ("Летопись", "Krønike"). Gorkij ga den unge forfatteren rådet å skaffa seg mer livserfaring og Babel skrev i sin selvbiografi: «...Jeg har alt å takke for dette møtet og sier fortsatt Alexej Maximovitjs (Gorkijs) navn med kjærlighet og beundring.» En av hans mest kjente selvbiografiske noveller, "Historien om mitt dueslag" ("История моей голубятни"), dediserte han til Gorkij.

Historien "Baderomsvinduet" ble av sensorene ansett å være obskøn og Babel ble anklaget for brudd mot straffelovens artikkel 1001.

De neste sju årene kjempet Babel på kommunistsiden i Den russiske borgerkrigen, arbeidet i Tjekan som oversetter for kontraspionasjen i Odessa, i matrekvisisjonen, i Narkompros (Undervisningskommissariatet), i et typografisk trykkeri og som nyhetsreporter i Petersburg og Tbilisi. Han gifte seg med Jevgenia Gronfein 9. august 1919 i Odessa.

Han ble under den russiske borgerkrigen plassert i den første kavaleriarméen og opplevde den polsk-sovjetiske krig i 1920. Babel dokumenterte de grusomheter han bevitnet i Dagbok 1920 (Konarmeyskiy Dnevnik 1920 Goda) som han seinere anvendte for å skrive Rytterarméen (Конармия), en samling noveller som "Krysningen av eleven Zbrucz" og "Min første gås". Volden hos det første kavaleriet virket å stå i kontrast til Babels egne milde natur.

Babel skrev: «Først i 1923 har jeg lært meg å uttrykke mine tanker på en klar og ikke altfor omstendelig måte. Deretter gjenopptok jeg skrivingen.» Flere historier som seinere ble tatt med i Rytterarméen ble publisert i Vladimir Majakovskijs tidsskrift LEF ("ЛЕФ") 1924. Babels oppriktige beskrivelser av krigens brutale virkelighet, i kontrast til revolusjonsromantikken, skaffet ham noen mektige fiender, blant annet sjefen for den første kavaleriarmeen Budyonny, men Gorkijs inngrep bidro til å redde boken, og den ble snart oversatt til mange språk.

Tilbake i Odessa begynte Babel å skrive Fortellinger fra Odessa, en serie noveller som utspilte seg i gettoen Moldavanka i Odessa, der han var født. Han beskrev jødiske gangsteres liv før og etter Oktoberrevolusjonen i 1917. På denne tiden møtte Babel Ilja Ehrenburg og de ble tidlig venner. Han fortsatte å skrive noveller og vant berømmelse under 20-tallet. Hustruen hans emigrerte i 1925 til Paris, der datteren Nathalie ble født.

Konflikter med myndighetene[rediger | rediger kilde]

Berias brev til politbyrået Stalins resolusjon Politbyråets beslutning
Til venstre: Berias brev til Stalin i januar 1940, der han ber om tillatelse til å henrette 346 «fiender av CPSU og Sovjetmakten» som drev med «kontrarevolusjonære, høyre-trotskiske konspirasjoner og spionaktiviteter.» Nummer 12 på listen er Isaak Babel.
Midten: Stalins håndskrift: "за" (bekreftende).
Høyre: Politbyråets beslutning signeres av Stalin.

Babel reiste i 1930 i Ukraina og bevitnet kollektiviseringens brutalitet, særlig den framtvungne hungersnøden - Holodomor - 1932-1933. Da Stalin strammet grepet om Sovjetisk kultur på 1930-tallet, og spesielt med fremveksten av den sosialistiske realismen, dro Babel seg mer og mer tilbake fra det offentlige livet. Under den stalinistiske kampanjen mot formalismen innen kunsten ble Babel kritisert for påstått "estetisisme" og lav produktivitet. Ved det sovjetiske forfatterforbundets første kongress (1934), noterte Babel ironisk at han holdt på å bli «mester i en ny litterær sjanger, stillhetens sjanger.»

Etter flere søknader ble han innvilget tillatelse til å besøke familien sin i Frankrike, og i 1935 holdt han en tale for den antifasistiske Internasjonale forfatterkongressen i Paris. Etter at han vendte tilbake samarbeidet han med Sergej Eisenstein om filmen Bezhins eng og arbeidet med manus til andre sovjetiske filmer.

Arrestasjon og død[rediger | rediger kilde]

NKVDs foto av Babel tatt etter arrestasjonen av ham

Etter Gorkijs død i 1936 konstaterte Babel: «Nå kommer de å komme etter meg». Han oppgis også å ha «innledet en affære med den vakre og eventyrlystne hustruen til Stalins mordlystne NKVD-sjef, Jezhov» og da Jezhov mistet sin makt «gikk det likedan med henne og alle hennes elskere - inklusive Babel».[3]

I mai 1939 ble han arrestert i sin datsja i Peredelkino og avhørt til slutt under tortur i Lubjanka. Etter en framtvunget tilståelse ble Babel stilt overfor en rett som besto av en troika fra NKVD og ble dømt for å ha spionert samtidig for franskmennene, østerrikerne og Leo Trotskij, som «medlemskap i en terroristorganisasjon.» Selv om Babel tilsto under tortur ble det uttalt at «da han innså at han gikk mot dommedagen sin, trakk han tilbake tilståelsen sin», men «det hadde ingen betydning.»[3] I januar 1940 ble han skutt i Butyrka-fengselet. Hans andre hustru, Antonina Pirozjkova (Антонина Пирожкова), fikk ikke vite noe om hans skjebne før etter 15 år.[4]

Ifølge den tidlige offisielle sovjetiske versjonen døde Isaak Babel i en fangleir i Sibir 17. mars 1941. Hans arkiv og manuskripter ble konfiskert og ødelagt av NKVD.

Rehabilitering og arv[rediger | rediger kilde]

Den 23. desember 1954, under Khrusjtsjovs tøvær, ble det kunngjort at Isaak Babel hadde blitt renvasket fra alle anklager «på grunn av mangel på grunner». Hans verker ble allikevel aldri publisert i usensurert form før etter Sovjetunionens kollaps.

Datteren hans, Nathalie Babel Brown, kom til å bli en av verdens fremste kjennere av sin fars liv og verk. Da hans samlede verk ble utgitt i 2002, redigerte hun bindene og skrev forordet.

Babels drama "Marija", et portrett av de skitne sidene ved det sovjetiske samfunnet, ledet til at Gorkij klandret Babel for å ha en «Baudelairesk forkjærlighet for råttent kjøtt». Gorkij advarte videre sin venn at «politiske konklusjoner» ville bli trukket «som kommer til å være personlig skadelige for deg». Selv om det var planlagt å framføre det ved Moskvas Vakhtangov teater innstilte NKVD oppføringen av dramaet under generalprøven i 1935. Verket var veldig populært på vesteuropeiske høyskoler på 1960-tallet, men det ble likevel ikke oppført i Babels hjemland før i 1994. "Marijas" amerikanske premiere fant sted ved Stanford i 2004.[5]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Конармейский дневник 1920 года, engelsk oversettelse: 1920 Diary (oversettelse av tittel: Dagbok 1920), ISBN 0-300-09313-6
  • Конармия, Konarmija (1926): Rytterarméen (norsk utgave 1963)
  • Одесские рассказы, Odessa Tales(oversettelse av tittel:Fortellinger fra Odessa ) (utgitt som bok i 1926)
  • Закат, Sunset, (oversettelse av tittel: Solnedgang)skuespill (skrevet 1926, oppført 1927, utgitt 1928)
  • Benya Krik, manus (1926) (filmet i Ukraina og tilgjengelig på DVD fra National Center for Jewish Film)
  • Мария, Marija, skuespill (utgitt 1935, ikke oppført i Sovjetunionen, oversatt til norsk i 1970)
  • You Must Know Everything, Stories 1915-1937, oversatt av. Max Hayward, red. med kommentarer av Nathalie Babel, Farrar Straus and Giroux, New York, 1966.
  • The Complete Works of Isaac Babel, oversettelse: Peter Constantine, red. Nathalie Babel, introduksjon Cynthia Ozick, Norton, New York, 2002.
  • ''Isaac Babel's Selected Writings. Norton Critical Edition. Gregory Freidin, red., introduksjon, annotasjon, kronologi; Peter Constnatine, oversettelse. W.W. Norton, 2009

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Neither and Both; anthology. Joshua Cohen. The Forward, Arts & Culture; S. B2. 6. juli 2007
  2. ^ Odessa Pogroms. Center of Jewish Self-Education "Moria" och American Jewish Joint Distribution Committee
  3. ^ a b The Complete Works of Isaac Babel "ISAAC BABEL; BOOK OF A LIFETIME," Simon Sebag Montefiore, Arts & Book Review, 1. Juni 2007.
  4. ^ Pirožkova, Antonina Nikolaevna (1996). At his side: the last years of Isaac Babel. South Royalton, Vt.: Steerforth.
  5. ^ Michelle Keller: Babel’s ‘Maria’ makes U.S. debut at Pigott The Stanford Daily, 27. februar 2004.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]