Vasilij Blokhin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vasilij Blokhin
Født7. jan. 1895[1]Rediger på Wikidata
Guvernementet Vladimir
Død3. feb. 1955[1]Rediger på Wikidata (60 år)
Moskva
BeskjeftigelseBøddel, militært personell Rediger på Wikidata
Utdannet vedArkitektinstituttet i Moskva
PartiSovjetunionens kommunistiske parti
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Sovjetunionen
GravlagtDonskoj-gravlunden
Utmerkelser
9 oppføringer
Leninordenen
Røde fane-ordenen
Den røde stjernes orden
Ærestegnets orden
1. klasse av Fedrelandskrigens orden
Jubileumsmedaljen for 20-året for dannelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær
Arbeidets røde fanes orden
Medaljen for forsvaret av Moskva
Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen
VåpenartNKVD
Militær gradGeneralmajor (9. juli 1945 – 23. november 1954)

Vasilij Mikhailovitsj Blokhin (født 7. januar 1895 i landsbyen Gavrilovskoe, Guvernementet Vladimir,[2] død 3. februar 1955) var en sovjetisk generalmajor som fungerte som regimets fremste bøddel i det stalinistiske NKVD fra 1927 til 1953. I 2010 ble han oppført i Guiness rekordbok som historiens mest effektive bøddel.[2] Bare under Katyn-massakren drepte han rundt 7000 personer i en takt på 250 daglig.[3][4]

Blokhin arbeidet særlig under administrasjonen til Genrikh Jagoda, Nikolaj Jezjov og Lavrentij Berija. Etter deres respektive fall fra makten, ble Jagoda og Jezjov selv henrettet av Blokhin personlig. Han ble håndplukket av Josef Stalin i 1926 og ledet et kompani med bødler som utførte og ledet utallige mord under Stalins regime, primært under Den store terroren og den andre verdenskrig.[5][6][3] Berija forsøkte å få Blokhin arrestert anklaget for å være sammensvoren av Jezjov. Blokhin kom fra små kår og var sønn av en bonde.[7][2] Blokhin hadde tidligere tjenestegjort i tsarens hær, gikk inn i den røde arme i 1918 og var medlem av Tsjeka fra 1921.[8][2]

Blokhin utførte beviselig for egen hånd drap på titusenvis av fanger ved nakkeskudd.[9][3] Basert på arkivmateriale er det anslått at han egenhendig drepte 15.000 personer i løpet av over 20 år som bøddel for det hemmelige politiet.[10] Noen kilder antyder 20.000.[2] Dette gjør ham til den i verdenshistorien som egenhendig har myrdet flest mennesker.[3][11]

Det er tvil om Blokhin med sin høye rang var forpliktet til å utføre henrettelsene egenhendig. Trolig mente han det var en plikt å skyte regimets fiender og han skal ha gledet seg over å utføre oppgaven. Blokhin var popular innenfor NKVD blant annet på grunn av sitt enkle og lystige vesen og fordi han alltid var beredt til å hjelpe kollegaer i vanskeligheter. Blokhin drepte egenhendig generalen Mikhail Tukhatsjevskij, forfatteren Isaak Babel og regissøren Vsevolod Mejerkhold.[12] Han skal også ha drept medlemmer av Stalins egen familie.[8]

Etter Stalins død ble Blokhin tvunget til å pensjonere seg i 1953 og degradert. De siste årene var han svært alkoholisert. Han døde i 1955, offisielt ved selvmord. Personalmappen hans angir hjerteinfarkt som dødsårsak. Kort før han døde ble han fratatt noen av utmerkelsene fordi han hadde vanæret tjenesten.[8][10][2]

Katyn-massakren[rediger | rediger kilde]

Blokhin drepte rundt 7000 polske krigsfanger under Katyn-massakren i 1940.[3][4] Ved Katyn-massakren ble 250 fanger hver dag i 4 uker ført til kjelleren i Kalinin-fengselet. Opprinnelig hadde Blokhin planlagt å drepe 300 hver natt, men klarte bare 250 når han arbeidet uten pause 10 timer i strekk. I gjennomsnitt drepte han da et menneske hvert 3. minutt. Identiteten til hver fange ble bekreftet før fangen ble ført inn i et lydtett rom. To menn holdt fangen fast, mens Blokhin drepte fangen med et skudd gjennom bakhodet. Likene ble deretter kjørt til massegraven i skogen utenfor byen. Blokhin brukte om lag to minutter for hver henrettelse. Til oppdraget hadde Blokhin med seg en koffert full av Walther-pistoler. På grunn av den høye drapstakten ble pistolen overhopphetet og han skiftet våpen flere ganger i løpet av en økt.[2][13][14][15] Blokhin var en rutinert bøddel og brukte forkle av lær, støvler, en egen lue av lær og lange hansker for å beskytte uniformen mot blod og hjernemasse. Blokhin er trolig den i moderne historie som egenhendig har drept flest mennesker.[16][12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 64503191, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g Marples, David R. (2005). Joseph Stalin: A Reference Guide to His Life and Works. Rowman & Littlefield. 
  3. ^ a b c d e 1996 Parrish, s.324.
  4. ^ a b 2005 Montefiore, s.197-8, 332-4.
  5. ^ Caytas, J. D. (2019). Legacies from a Holocaust of the Mind. Review of European Studies, 11 (1), 86.
  6. ^ Weber, Claudia (1. september 2009). «The export of terror—on the impact of the Stalinist culture of terror on Soviet foreign policy during and after World War II». Journal of Genocide Research. 2-3. 11: 285–306. ISSN 1462-3528. doi:10.1080/14623520903118987. Besøkt 15. januar 2023. «The following months saw not only the downfall of Yezhov—who was finally shot by the infamous NKVD executioner Vasily Blokhin on the night of February 2, 1940» 
  7. ^ Kotkin, S. (2017). Stalin, Vol. II: Waiting for Hitler, 1929–1941. Penguin UK.
  8. ^ a b c Pringle, Robert W. (2015). Historical Dictionary of Russian and Soviet Intelligence. Rowman & Littlefield. 
  9. ^ Schlögel, Karl (2023). The Soviet Century: Archaeology of a Lost World. Princeton University Press. 
  10. ^ a b Urban, T. (2022). The Katyn Massacre 1940: History of a Crime. Pen and Sword.
  11. ^ Glenday, s. 284-5.
  12. ^ a b Hollander, Paul (1. februar 2016). «Revisiting the Banality of Evil: Contemporary Political Violence and the Milgram Experiments». Society. 1 (engelsk). 53: 56–66. ISSN 1936-4725. doi:10.1007/s12115-015-9973-4. Besøkt 15. januar 2023. «In addition to normal executioners, high-ranking NKVD officers also took part in shooting prisoners although in keeping with their rank, they were not obliged to do so. This was called ‘having a shoot’ and was apparently done for relaxation. One of those who relaxed in this manner was General Vasily Blokhin… The case of Blokhin is particularly illustrative of the way NKVD officers viewed their victims as enemies who were completely without humanity. ... In all probability Blokhin was convinced that a higher purpose fully justified shooting the Polish officers, while evidently he also enjoyed doing it.» 
  13. ^ Thatcher, I. D. (2022). Stalinism at War: The Soviet Union in World War II, by Mark Edele. The English Historical Review. https://doi.org/10.1093/ehr/ceac238
  14. ^ Nelson, R. (2011). Blood lands: Europe between Hitler and Stalin, by Timothy Snyder, New York: Basic Books, 2010, 544 pp., US $29.95 (hardcover), ISBN 978-0465002399. Nationalities Papers, 39(6), 1024-1026. https://doi.org/10.1017/S009059920003587X
  15. ^ Baberowski, J. (2016). Scorched Earth: Stalin's Reign of Terror. Yale University Press.
  16. ^ Coates, Ta-Nehisi (15. januar 2014). «Grappling With History's Greatest Gangsters». The Atlantic (engelsk). Besøkt 3. mars 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]