Sør-Frankrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
På dette kartet begynner Sør-Frankrike ved 45 garder nord

Sør-Frankrike, kalt le Midi på fransk og Miègjornoksitansk, er et geografisk område som omfatter de sørlige delene av Frankrike. Området strekker fra Atlanterhavet og Biscayabukta i vest til Middelhavet og Rivieraen i øst.

Le Midi består stort sett av de tradisjonelle områdene Akvitania, Languedoc og Provence.[1] Noen ganger settes skillet mellom Nord- og Sør-Frankrike ved ei linje som går omtrent fra La Rochelle ved Atlanterhavet og østover mot Italia over byene Clermont-Ferrand og Lyon. Skillet mellom Nord- og Sør-Frankrike settes andre ganger ved 45 grader nord. På et monument som markerer breddesirkelen i Pont-de-l'Isère i departementet Drôme står det å lese at "ici commence le Midi”.[2] Byen Valence litt lenger sør kalles "la porte du Midi [3] I sør avgrenses Sør-Frankrike  av Spania ved Pyreneene og i øst av Italia og Alpene.[1] Sør-Frankrike grenser altså til både Middelhavet og Atlanterhavet. Sør-Frankrike har for det meste middelhavsklima, og en måte å definere området på, er at Sør-Frankrike  strekker seg så langt nord som det er mulig å dyrke oliventrær.[1] En snevrere definisjon begrenser Midi til Sørøst-Frankrike, [4]mer eller mindre tilsvarende det historiske Provence.

Sør-Frankrike tilsvarer stort sett det tradisjonelle landområdet som kalles Oksitania, der det snakkes oksitansk, fransk: langue d'oc, til forskjell fra langues d'oïl i Nord-Frankrike. Landskapene Auvergne og Limousin er likevel normalt ikke sett på som en del av Sør-Frankrike. Ved Pyreneene har det vært påvirkning fra baskisk kultur i områdene mot atlanterhavskysten og katalansk kultur i Roussillon ved Middelhavet, mens italiensk kultur har vært gjeldende ved Nice. Området ved Nice ble en del av Frankrike først i 1860.[1]

Midi kan bety både sør og middag/midt på dagen på fransk.[5] Betegnelsen Midi kommer fra mi (midt) og di (dag) på gammelfransk, jamfør begrepet Mezzogiorno for Sør-Italia. Tidspunktet for middagstid var synonymt med retning sør, fordi i Frankrike, som på hele den nordlige halvkule nord for den nordlige vendekrets, står sola i sør klokka 12.00. Tilsvarende var det også i mellomfransk, der meridien kan bety både "middag" og "sør".

Marseille, Toulouse, Nice, Bordeaux,  Toulon, Montpellier, Clermont-Ferrand,  Avignon, Bayonne, Limoges, Nîmes, Pau,  Valence,  Béziers,  Tarbes, Albi, Agen ,  Brive-la-Gaillarde, Périgueux,  Montauban,  Alès,  Fréjus,  Carcassonne,  Vichy, og Castres er noen av byene i Sør-Frankrike.

Kilder[rediger | rediger kilde]