Gregory Bateson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gregory Bateson
Født9. mai 1904
Grantchester
Død4. juli 1980 (76 år)
San Francisco
Ektefelle Margaret Mead (19361950)
Far William Bateson
Barn Mary Catherine Bateson
Utdannet ved University of Cambridge, St John's College, Charterhouse School
Beskjeftigelse Antropolog, filosof, sosiolog
Nasjonalitet Storbritannia, USA
Medlem av American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Guggenheim-stipendet, California Hall of Fame (2012)

Gregory Bateson (født 9. mai 1904, død 4. juli 1980) var en britisk sosialantropolog, biolog, systemteoretiker og kommunikasjonsteoretiker. Bateson regnes som en av grunnleggerne av kybernetikken. Bateson er også en av de viktigste teoretikerne som danner bakgrunn for systemisk familieterapi.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Gregory Bateson var sønn av William Bateson som var professor i biologi i Oxford. Bateson senior introduserte Gregor Mendels tekster i Storbritannia, og regnes som en av grunnleggerne av genetikken,. Han vokste opp i en familie som var levende opptatt av naturen. Gregory, oppkalt etter Mendel, studerte derfor først biologi, men skiftet til sosialantropologi, angivelig under en togreise til Cambridge sammen med antropologen A. C. Haddon. I 1930-årene hadde han lengre feltopphold på Ny-Guinea og Bali. På Ny-Guinea møtte han den kjente amerikanske antropologen Margaret Mead, som han giftet seg med i 1936. Sammen fikk de datteren Mary Catherine Bateson (1939 -). De ble skilt i 1950, men bevarte et godt faglig vennskap med Margaret Mead resten av livet. Han ble amerikansk statsborger i 1956, og fram til sin død i 1980 bodde Bateson i USA. I 1951 giftet han seg med Eliabeth Sumner, og sammen fikk de sønnen John (1951–2015). Ekteskapet varte til 1957, og kort etter giftet Bateson seg på nytt, med Lois Bateson.[1] De fikk en datter, Nora Bateson (f. 1969).[2]

Bateson tilbrakte sine siste leveår ved Big Sur

Etter krigen underviste Bateson i antropologi i New York og Massachusetts. Under krigen arbeidet han for OSS, CIAs forløper. Mot slutten av 40-årene ble han også interessert i psykiatri. Sammen med psykiateren Jurgen Ruesch skrev han i 1951 Communication: The Social Matrix of Psychiatry. I 1949 begynte han å jobbe som etnolog ved Veteran´s Administration Hospital i Palo Alto. Her hadde Bateson et forskningsprosjekt sammen med Jay Haley, antropologen John Weakland og psykiateren Don Jackson. De var opptatt av å studere kommunikasjon i familier der et av medlemmene var psykotiske (Palo Alto-gruppen). I perioden (1952 til 1962) jobbet de med å introdusere kommunikasjonsteori som forståelsesramme for en rekke sosiale fenomener. I 1956 skrev de en artikkel “Toward a theory of schizophrenia” der de formulerte Double bind-hypotesen. Denne gruppens arbeid har vært en viktig inspirasjonskilde for familieterapi og særlig det man kaller systemisk familieterapi. I 1960-årene arbeidet Bateson ved delfinlaboratoriene på Jomfruøyene og på Hawaii. Mot slutten av sin yrkeskarriere underviste Bateson ved University of California at Santa Cruz. De aller siste årene bodde han på Esalen Institute, i Big Sur, California.

Hans mest kjente bøker er artikkelsamlingen Steps to an Ecology of Mind, 1972, Mind and Nature, 1979 og hans uferdige verk Angels Fear som hans datter Mary Catherine gjorde ferdig i 1987. Mens Steps viser bredden i Batesons intellektuelle engasjement, fra antropologi til epistemologi, fra systemteori til biologi, dreier Mind and Nature seg om hva det innebærer at noe har ‘mind’ – bevissthet, eller kanskje sinn. Angels Fear er en ateists forsøk på å nærme seg det hellige.

Mary Catherine Batesons biografi om sine berømte foreldre, With A Daughter's Eye, utkom i 1984,[3] mens hans yngste datter Nora Bateson har laget en film med tittelen An Ecology of Mind[4] (2010), som er en datters portrett av sin far, hans liv og virke.

Antropologi og tverrfaglighet[rediger | rediger kilde]

Allerede i sin første bok viste Bateson sin originalitet og manglende vilje til å innordne seg under rådende paradigmer i sosialantropologien. Monografien Naven (1936),[5] basert på feltarbeid hos iatmul-folket i Sepik-regionen på Ny-Guinea, har fokus på et ritual der kjønnsroller og maktforhold blir snudd på hodet, og hvor rolleadferd kommer til uttrykk på overdrevne, karikerte måter. Han viser hvordan dette ritualet gjør deltagerne i stand til å innta et metaperspektiv på eget samfunn, samtidig som den overdrevne adferden fungerer selvforsterkende; i en relasjon definert ved at den ene part opptrer ekshibisjonistisk, mens den andre underkaster seg, vil økt ekshibisjonisme føre til forsterket underkastelse og omvendt. For bedre å kunne eskalere slike eskalerende prosesser, utviklet Bateson begrepet skismogenese. Han skiller mellom to typer skismogenese, symmetrisk og komplementær. I symmetriske prosesser opptrer partene likt, som i et rustningskappløp. I komplementære prosesser opptrer de gjensidig forsterkende ved å utføre ulike handlinger, som i ekteskapelige uoverensstemmelser.

Bateson innførte begrepet skismogenese allerede i 1935, i artikkelen "Culture contact and schismogenesis", der han viser at denne typen prosess er utbredt og kan gjenfinnes i mange kontekster og skalanivåer.

Naven skiller seg fra annen antropologi i mellomkrigstiden ved å innta et metaperspektiv på seg selv: Bateson viser hvordan iatmulenes ritual kan analyseres troverdig på minst tre forskjellige måter. Dermed bidrar han ikke bare til kunnskapsproduksjon om kulturell variasjon, men til epistemologi. Gjennom hele sitt liv bidro Bateson til epistemologisk refleksjon, og advarte konsekvent mot å forveksle "menyen med maten". Idet han siterte Alfred Korzybski, sa han ofte at "karet er noe annet enn terrenget". Bateson er også kjent for fyndordet "Information is a difference that makes a difference" – informasjon er en forskjell som gjør noe fra eller til.

Batesons aktiviteter etter annen verdenskrig viser tydelig hans tverrfaglighet og vedvarende interesse for grunnlagsspørsmål. I slutten av 1940-årene deltok han i The Macy Conferences, der kybernetikk og moderne systemvitenskap ble utviklet. Senere forsket han blant annet på delfiners kommunikasjon på Hawaii og schizofreni (se nedenfor), og har vært en vesentlig inspirasjonskilde i familieterapien, også i Norge.

Batesons intellektuelle innflytelse etter hans død har vært betydelig i mange disipliner, fra antropologi og filosofi til biologi og generell systemvitenskap.Til tross for sin tverrfaglighet og sin antropologiske utdannelse, regnet Bateson seg primært som biolog. På dette feltet blir hans arv videreført blant annet av biologer som Jesper Hoffmeyer[6] og Terrence Deacon,[7] som begge studerer natur og evolusjon som semiotiske systemer, altså tegnsystemer.

Batesons kommunikasjonsteori[rediger | rediger kilde]

Metakommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Bateson er inspirert av denne teorien om logiske typer når han utvikler kommunikasjonsteorien sin og beskriver metakommunikasjonsbegrepet. Han definerer metakommunikasjon som kommunikasjon om kommunikasjon. Begrepet viser til det som innrammer kommunikasjonsinnholdet; både kommunikasjonssituasjonen og relasjonen mellom kommunikasjonspartene. Det sentrale poeng er at ikke alle kommunikative budskap er på samme logiske nivå. Det vil alltid være til stede kommunikasjon om kommunikasjon, der metakommunikasjon viser til et abstraksjonsnivå som utgjør forholdet mellom de som snakker sammen. I den menneskelige kommunikasjon vil vi bruke forskjellige metakommunikative budskap til å ramme inn den meningsfylte utvekslingen av signaler. Slike budskap kan for eksempel være at nå leker vi sammen eller nå er vi vennlig innstilt overfor hverandre. Denne rammen klassifiserer kommunikasjonen. Disse budskapene forblir gjerne implisitte gjennom ikke-verbale uttrykk som positur, fakter, ansiktsuttrykk og intonasjon.

Analog og digital kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Analog kommunikasjon: Stemmevolum og ansiktsuttrykk er viktige indikatorer på sinne

Slike ikke-verbale uttrykk blir definert som analogt kodet kommunikasjon. Den analoge kommunikasjonen er viktig for å kommunisere om relasjoner. Analog informasjon kan bli mottatt via gester, fakter, lydnivå, stemmeleie og ansiktsuttrykk. Alt ved kommunikasjonen som ikke er verbalisert blir betraktet som analog kommunikasjon. Dette inkluderer tolkninger av den andres bevegelser og handlinger. Kodingsmåten kan karakteriseres som samsvarende. Det er en korrespondanse eller sammenheng mellom tegn og det som tegnet betegner. Hvis et stønn betegner misnøye, kan man tenke seg at det er et samsvar mellom stønnets styrke og misnøyens styrke.

I digital kommunikasjon vil et spesifikt antall av konvensjonelle tegn (for eksempel 1,2,3,X,Y) bli flyttet omkring i henhold til regler kalt algoritmer. Tegnene i seg selv har ingen enkel forbindelse til det de betegner. For eksempel er tallet 5 ikke i seg selv større enn tallet 3. Et navn har en helt konvensjonell forbindelse med den navngitte klasse. Det verbale språk vil nesten alltid fungere som digital kommunikasjon. Mens den analoge kommunikasjonen er kjennetegnet av kommunikasjon gjennom ikke-verbale interaksjonsmønstre, er den verbale kommunikasjonen kjennetegnet av forsøk på å navngi ting og helheter i miljøet.

I diskusjoner rundt mellommenneskelige forhold fungerer ikke den verbale kommunikasjonen alltid like godt som den analoge kommunikasjonen. Hvis man sier: ”jeg er glad i deg”, vil mottakeren etter all sannsynlighet rette mer oppmerksomhet mot senderens kroppsspråk og stemmeleie enn mot ordene i seg selv. Den som forsøker å etterligne slike relasjonelle uttrykk nærer vi også gjerne mistillit til. Likeledes kan vi bli veldig ukomfortable hvis noen begynner å kommentere faktene våre i forhold til hvordan vi oppfører oss. Helst foretrekker vi at den analoge kommunikasjonen forblir skjult. Ofte er man heller ikke selv klar over hvilken psykologisk ramme man opererer innenfor. Et problem da blir at det lett oppstår misforståelser. Mottakeren vil for eksempel kunne forveksle sjenerthet med forakt. Vi kan også bevisst forsøke å forfalske den analoge kommunikasjonen. Eksempler kan være den kunstige latteren eller den påtatte vennligheten.

Se også[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Ruesch, Jurgen og Gregory Bateson (1951) Communication: The Social Matrix of Psychiatry. New York: W. W. Norton.
  • Bateson, Gregory (1958 [1936]). Naven: A Survey of the Problems suggested by a Composite Picture of the Culture of a New Guinea Tribe drawn from Three Points of View, 2nd edition. Stanford University Press. ISBN 0-8047-0520-8.
  • — og Margaret Mead (1942) Balinese Character: A Photographic Analysis. New York: New York Academy of Sciences
  • — (1972) Steps to an Ecology of Mind. New York: Ballantine.
  • — (1979) Mind and Nature: A Necessary Unity. Glasgow: Fontana.
  • — og Mary Catherine Bateson (1987) Angels Fear: Towards an Epistemology of the Sacred. Chicago: University of Chicago Press.  
  • — og Rodney E. Donaldson, red. (1991) A Sacred Unity: Further Steps to an Ecology of Mind. New York: HarperCollins.
  • — (2014 [1979]) Ånd og natur : en nødvendig enhed innledende essay av Lars Risan oversatt til dansk av Harry Mortensen sluttord oversatt til norsk av Bjørn A. Herrman utgitt i serien Bokklubbens kulturbibliotek 2014 ISBN 9788252583717

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lipset, David (1982). Gregory Bateson: the Legacy of a Scientist. Beacon Press. 
  2. ^ Nora Bateson. «An Ecology of Mind». 
  3. ^ Bateson, Mary Catherine (1984). With a daughter's eye: A memoir of Margaret Mead and Gregory Bateson. New York: Pocket Books. 
  4. ^ http://www.anecologyofmind.com/index.html
  5. ^ Bateson, Gregory (1936). . Naven: A Survey of the Problems suggested by a Composite Picture of the Culture of a New Guinea Tribe drawn from Three Points of View. Stanford, California: Stanford University Press. 
  6. ^ Hoffmeyer, Jesper (2008). A Legacy for Living Systems: Gregory Bateson as Precursor to Biosemiotics. Berlin: Springer. 
  7. ^ Deacon, Terrence (2011). Incomplete Nature: How Mind Emerged From Matter. New York: W.W. Norton. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Baltzersen, Rolf K (2008). Å samtale om samtalen. Bergen: Fagbokforlaget
  • Bateson, Mary Catherine. 1984. With a Daughter’s Eye: A Memoir of Margaret Mead and Gregory Bateson. New York: Harper.
  • Bateson, Nora (2010). An Ecology of Mind; Nora Bateson - http://www.anecologyofmind.com/index.html
  • Eriksen, Thomas Hylland (2010) "Bateson and the North Sea Ethnicity paradigm", http://hyllanderiksen.net/Batesonethnicity.html
  • Harries-Jones, Peter (1995) A Recursive Vision: Ecological Understanding and Gregory Bateson. University of Toronto Press.
  • Lipset, David (1980) Gregory Bateson: Legacy of a Scientist. New York: Prentice-Hall.
  • Ulleberg, Inger (2004). Kommunikasjon og veiledning. Oslo: Universitetetsforlaget.