Huitfeldts gate (Oslo)

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Huitfeldts gate i Oslo»)
Huitfeldts gate
Oppover fra Løkkeveien
Basisdata
NavnHuitfeldts gate (3–51)
LandNorge
StrøkVika
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1864
NavnebakgrunnKommandørkaptein Iver Huitfeldt
TilstøtendeHenrik Ibsens gate, Løkkeveien, Cort Adelers gate, Observatoriegata, Reichweins gate, Løkkegangen, Munkedamsveien
Kart
Huitfeldts gate
59°54′48″N 10°43′26″Ø
Huitfeldts gate på Commons
Nr. 1 hadde opprinnelig kvaderpuss i første etasje også mot Drammensveien. Den er imidlertid borte i dag.
Foto: Anders Beer Wilse
Fra Parkkafeen i nr. 1 i 1920-årene
I slutten av 1950-årene huset gården et apotek og Bykreditt, og første etasjes fasade mot Drammensveien var endret.
Foto: Atelier Rude (1959)
I 1964 holdt Ludv. Torgersen sportsforretning til i nr. 1.
Foto: Atelier Rude
Nr. 3 i 1923, før gården fikk påbygget en etasje.
Foto: Anders Beer Wilse
Mellom Løkkeveien og Cort Adelers gate. De to nærmeste bygningene på høyresiden er borte i dag: nr. 15 ved siden av hesten og nabogården i nr. 19.
Foto: Ukjent / Oslo byarkiv
En relativt nyoppført nr. 17 omgitt av to gårder som er borte i dag. Gården til høyre (nr. 15) er fra 1888 og var tilholdssted for flere forlag før den ble revet i 2013. Til venstre er Hovdes hotell i nr. 19, tegnet av Eduard Carlén og oppført i 1899, revet før dagens gård ble oppført i 1975.
I tidligere nr. 19, tegnet av Eduard Carlén, var Hovdes hotell.
Huitfeldts gate var tidligere trikkegate. Dette bildet er fra en filminnspilling i 1963.
Jernbanebroen i nedre del av gaten er i dag for en anakronisme å regne.
Se pekerside for flere forekomster av Huitfeldts gate.

Huitfeldts gate (3–51, 4–36[1]) er en gate i Oslo som går fra Henrik Ibsens gate til Munkedamsveien. Gaten ble i 1864 oppkalt etter sjøhelten Iver Huitfeldt.[2]

Langs gaten er for en stor del leiegårder fra siste halvdel av 1800-tallet, og mange av gårdene på oversiden (nordvestsiden) er fra helt fra 1870-årene. De fleste 1800-tallsgårdene er i varianter av nyrenessanse.

Tidligere gikk det trikk i Huitfeldts gate. Den kom fra Engens gate og svingte sørvestover i Ruseløkkveien, så opp Cort Adelers gate og ned Huitfeldts gate før den fortsatte gjennom Lassons gate og Munkedamsveien mot Skillebekk.

Drammenbanen åpnet i 1872, og Huitfeldts gate gikk først over en enkel bro over den skjæringen som jernbanen gikk gjennom.[3] Senere ble jernbanen elektrifisert, og det oppført en fagverksbro av samme type som ved Ruseløkkveien og Munkedamsveien. Etter at Oslotunnelen ble åpnet og jernbanestrekningen inn til Vestbanestasjonen nedlagt, mistet disse broene sin funksjon, men de fleste er der fortsatt, også den ved Huitfeldts gate. Langs den nedlagte jernbanetraseen er det oppført nye bygårder langs Løkkegangen øst for Huitfeldts gate og langs Lassons gate på vestsiden. Enkelte gårder er blitt omnummerert.

Huitfeldts gate er nå enveiskjørt.

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
1 Huitfeldts gate 1 På denne adressen[4], på hjørnet mot Henrik Ibsens gate, ble det i 1876–77 oppført en bygård tegnet av August Tidemand for Peter Petersen. Tre etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne med karnapp tilbygget i 1890 ved Bernhard Steckmest.[5] Senere omregulert til Drammensveien 10, i dag Henrik Ibsens gate 36. Her var i en årrekke Parkkafeen, som for øvrig ble brukt som tysk restaurant under krigen.[6] Senere var det sportsforretning her. Pascals konditori har holdt til i gateetasjen siden 1990-årene. Listeført.[7]
2 Huitfeldts gate 2 Bolig- og forretningsgård (ark. August Tidemand) oppført i 1870-årene. Omregulert til Drammensveien 8 innen 1940[8], i dag Henrik Ibsens gate 28. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Nyrenessanse. Listeført.[9]
3 Huitfeldts gate 3 Listeført bygård oppført 1877[10] for advokat Jacob Ihlen. Her holdt den franske legasjon til i sin tid. Gården hadde opprinnelig to etasjer, men var innredet som en representativ enebolig.[11] Senere påbygget en etasje.
4 Huitfeldts gate 4

Listeført bygård (ark. Kristen Rivertz) oppført 1895.[12] Fire etasjer i gulrød tegl, for en stor del upusset, samt loftsetasje.

5 Huitfeldts gate 5 Listeført bygård oppført 1877.[13] Tre etasjer med pusset fasade samt kjeller og loftsetasje. Listeføringen gjelder også bakgårdsbygning (nr. 5B).
6 Huitfeldts gate 6

Listeført bygård (ark. Kristen Rivertz) oppført 1895.[14] Fire etasjer i gulrød tegl samt loftsetasje.

7 Huitfeldts gate 7

Listeført bygård oppført 1878.[15] Tre etasjer med pusset fasade samt kjelleretasje.

8 Huitfeldts gate 8 To listeførte bygårder med nr. 8A og 8B (ark. Kristen Rivertz) oppført 1895.[16] Begge gårdene har fire etasjer samt kjeller og loftsetasje. Tre av etasjene har upusset gulrød tegl i fasaden.
9 Huitfeldts gate 9 9A–C betegner en listeført bygård oppført 1877[17] (tidligere bare kalt nr. 9[8]). Pusset fasade over tre etasjer samt kjeller og loftsetasje.
9D Huitfeldts gate 9D I nr. 9D (tidligere nr. 9B[8]) stod tidligere en bygård fra 1870-årene som ble totalskadet i brann i 2004 og revet.[6] Nåværende gård har fem etasjer med pusset fasade.
10 Huitfeldts gate 10 Bygård (ark. Kristen Rivertz) oppført 1895.[18] Fire etasjer samt loftsetasje og kjeller, for en stor del med upusset gulrød tegl i fasaden.
11 Huitfeldts gate 11 Hjørngård ved Løkkeveien (ark. August Tidemand) oppført 1875. 3 1/2 etasjer med pusse fasade. Nyrenessanse. Cora Sandel ble født her i 1880, og av andre som har bodd her, kan nevnes Kirsten Ohm og Turid Balke. Listeført.[19]
12 Huitfeldts gate 12 Hjørnegård ved Løkkeveien (ark. Carl Aaman oppført 1892–94. Fire tasjer i pusset tegl med brukket hjørne. Nyrenessanse. Bygningen måtte repareres etter Filipstad-eksplosjonen, og fasaden er noe endret i forhold til det opprinnelige.[20] Listeført.[21]
13 Huitfeldts gate 13 Leiegård (ark. Bernhard Steckmest) oppført 1895 for Claus Fredrik Gaden.[22] Fire etasjer i rød tegl (kvaderpusset i første) samt loftestasje og kjeller. Karakteristisk gård med fremskutt midtparti. Listeført.[23]
14 og 16 Huitfeldts gate 14 Flere bygårder tegnet av Henry Bucher og oppført 1887. Nr. 14 og 16A ligger langs Huitfeldts gate, 16B og 16C langs Krogs gate og 16D i bakgården bak B og C. Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetajse. Alle gårdene er listeført.[24][25][26]
15 Huitfeldts gate 15 Her stod tidligere en treetasjers murgård fra 1888 med pusset fasade. Denne listeførte gården var i en årrekke tilholdssted for Pax, Dreyer og andre mindre forlag. Den hadde imidlertid setningsskader, og ble revet i 2013. Nåværende gård (ark. Jensen & Skodvin) ble oppført 2016–17. Åtte etasjer med malmfuru, glass og metall i fasaden. 40 to- og treroms leiligheter.[27][28] Nominert til Oslo bys arkitekturpris 2018.[29]
17 Huitfeldts gate 17 Bolig- og forretningsgård (ark. Hjalmar S. Bakstad) oppført 1934.[30] Ni etasjer, hvorav den øverste tilbaketrukket. Balkongene er av nyere dato. Listeført.[31]
19 Huitfeldts gate 19 Her stod tidligere en gård tegnet av Eduard Carlén og oppført i 1899.[11] I den var Hovdes hotell. Dagens bygg ble oppført som boliggård for Landsforeningen for hjerte- og lungesyke i 1975 og ombygget i 2016.[32] Det huser i dag et leilighetshotell.[33]
24 Huitfeldts gate 24

Listeført bygård oppført 1890.[34] Fire etasjer i rød tegl med gråaktig staffering og karakteristiske horisontale bånd samt loftsetasje. Totalrehabilitert 2010–11.[35]

25 Huitfeldts gate 25 Hjørnegård ved Cort Adelers gate oppført 1878. Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne. Nyrenessanse. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[36]
27 Huitfeldts gate 27 Bygård oppført 1876. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[37] Tre etasjer i pusset tegl.
28 Huitfeldts gate 28 Hjørnegård ved Observatoriegata (ark. Carl Aaman) oppført 1890 for kjøpmann H.O. Olsen.[38] Fire etasjer i pusset tegl med brukket hjørne. Variert fasadedekor med pilastre, horisontale bånd og kvaderpuss. Nyrenessanse. Gården ble skadet ved Filipstad-eksplosjonen i 1943 og satt i stand igjen. Forretnings- og næringslokaler i deler av gateetasjen, for øvrig boliger. Listeført.[39]
29 Huitfeldts gate 29 Her stod en treetasjers leiegård som ble totalødelagt i Filipstad-eksplosjonen i 1943.[40] I den bodde Mosse Jørgensen fra 1921 til 1940.[41] Dagens boliggård ble tegnet av Jørgensens ektemann, arkitekt Kurt Jørgensen, og oppført i 1949–50.[42] Åtte etasjer, der øverste er litt tilbaketrukket. Pusset fasade. Funkis.
30 Huitfeldts gate 30 Boliggård (ark. Harald Olsen) oppført 1888 for kjøpmann H.O. Olsen[38] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Dannet opprinnelig husrekkens ende mot jernbanen, men etter nedleggelsen av traseen inn mot Vestbanestasjonen er det oppført en gård inntil med adresse Løkkegangen 5. Listeført.[43]
32A/B Huitfeldts gate 32A/B Denne gården hadde inntil 2010-tallet nr. 36B, men er omregulert, mens tidligere nr. 32 nå har nr. 32C/D. Det dreier seg om en listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet[44] som vender mot Løkkegangen. Den hadde altså tidligere fasade mot Drammenbanen.
32C/D Huitfeldts gate 32C/D Listeført bygård tegnet av Einar Raaum og oppført før 1897.[45] Denne hjørnegården ved Løkkegangen (tidligere Drammenbanen) hadde inntil 2010-tallet nr. 32 uten bokstavtillegg.
33 Huitfeldts gate 33 Leiegård (ark. Henry Bucher) oppført 1890 for skreddermester A. Johannesen.[46] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Ganske langt fremskutte risalitter langs gatefasadene og på det brukne hjørnet. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[47]
34 Huitfeldts gate 34 Listeført bygård tegnet av Einar Raaum og oppført 1894.[48]
35 Huitfeldts gate 35 Hjørnegård ved Reichweins gate ( ark. Rudolf Haeselich) byggemeldt 1888 for Even Johannessen Gunderud.[49] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne. Ominnredet 2011. Listeført.[50]
36 Huitfeldts gate 36 Bygård (ark. Carl Konopka byggemeldt 1898 og oppført for bakermester Andreas Gjørsli.[51] Fem etasjer i nokså lys, rødaktig tegl, delvis pusset. Tilnærmet symmetrisk fasade med balkonger nær sideendene. Gården måtte repareres etter Filipstad-ulykken i 1943. Listeført.[52]
45 Huitfeldts gate 45 Boliggård (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1883.[53] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetajs eog kjeller. Tidligere endegård på sørsiden av jernbanen, men etter strekningens nedleggelse er det oppført et bygg med adresse Lassons gate 2–6. Listeført.[54]
47 Huitfeldts gate 47 Boliggård (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1883 for byggmester Andreas I. Olsen.[55] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje og kjeller. Karakteristisk midtparti med tempelgavl og pilastre. Listeført.[56]
49 Huitfeldts gate 49 Boliggård (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1883 for byggmester Andreas I. Olsen.[57] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje og kjeller. Har i likhet med nr. 47 et karakteristisk midtparti med tempelgavl og pilastre, men her er det mer markert med støpejernsbalkonger i to etasjer. Listeført.[58]
51 Huitfeldts gate 51 Nybarokk boliggård (ark. Olaf Boye) byggemeldt 1893 for murmester Karl Fredrik Klepzig.[59] Fire etasjer i pusset tegl. Asymmetrisk plassert inngang til portrom, for øvrig symmetrisk fasade med midtstilte balkonger i 2. og 3. etasje. Listeført.[60] Huser i dag utleieleiligheter.[61]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. 
  2. ^ Gatens nettside
  3. ^ Jf. bilde i Digitalt museum
  4. ^ Kart fra 1900 hos Oslo byarkiv
  5. ^ Geir Tandberg Steigan: Henrik Ibsens gate 36 (Arkitekturhistorie.no)
  6. ^ a b Knut Are Tvedt, red. (2010). «Huitfeldts gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 266. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  7. ^ (no) «Henrik Ibsens gate 36». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ a b c Kart fra 1940 hos Oslo byarkiv
  9. ^ (no) «Henrik Ibsens gate 28». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ (no) «Huitfeldts gate 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ^ a b Aksel Arstal og Carl Just (1966). «Huitfeldts gate». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 147. 
  12. ^ (no) «Huitfeldts gate 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ (no) «Huitfeldts gate 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ (no) «Huitfeldts gate 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ (no) «Huitfeldts gate 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ (no) «Huitfeldts gate 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ (no) «Huitfeldts gate 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ (no) «Huitfeldts gate 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ (no) «Huitfeldts gate 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ Geir Tandberg Steigan: Huitfeldts gate 12 (Arkitekturhistorie.no)
  21. ^ (no) «Huitfeldts gate 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ Geir Tandberg Steigan: Huitfeldts gate 13 (Arkitekturhistorie.no)
  23. ^ (no) «Huitfeldts gate 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ (no) «Huitfeldts gate 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  25. ^ (no) «Huitfeldts gate 16A». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ (no) «Huitfeldts gate 16B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ Byggeindustrien om Huitfeldts gate 15.
  28. ^ Backe Prosjekt om Huitfeldts gate 15.
  29. ^ Nordre Aker Budstikke Arkivert 29. juni 2019 hos Wayback Machine. om kanditater til Oslo bys arkitekturpris 2018.
  30. ^ Oslo gårdkalender, s. 150.
  31. ^ (no) «Huitfeldts gate 17». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ R21 Arkitekter om Huitfeldts gate 19.
  33. ^ Frogner House om Huitfeldts gate 19.
  34. ^ (no) «Huitfeldts gate 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  35. ^ Byggeindustrien om rehabilitering av Huitfeldts gate 24.
  36. ^ (no) «Huitfeldts gate 25». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  37. ^ (no) «Huitfeldts gate 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  38. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Huitfeldts gate 28 (Arkitekturhistorie.no)
  39. ^ (no) «Huitfeldts gate 28». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  40. ^ «Oslo-patriot: Temahefte 3». Arkivert fra originalen 2. september 2016. Besøkt 29. juni 2019. 
  41. ^ Jf. blå minneplakett på gården.
  42. ^ Oslo gårdkalender, del 2, s.38.
  43. ^ (no) «Huitfeldts gate 30». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ (no) «Huitfeldts gate 36B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ (no) «Huitfeldts gate 32». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  46. ^ Geir Tandberg Steigan: Huitfeldts gate 33 (Arkitekturhistorie.no)
  47. ^ (no) «Huitfeldts gate 33». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  48. ^ (no) «Huitfeldts gate 34». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  49. ^ Geir Tandberg Steigan: Huitfeldts gate 35 (Arkitekturhistorie.no)
  50. ^ (no) «Huitfeldts gate 35». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  51. ^ Geir Tandberg Steigan: Huitfeldts gate 36 (Arkitekturhistorie.no)
  52. ^ (no) «Huitfeldts gate 36». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  53. ^ Arkitekter: Niels Stockfleth Darre Eckhoff (1831–1914) (Arkitekturhistorie.no)
  54. ^ (no) «Huitfeldts gate 45». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  55. ^ Geir Tandberg Steigan: Huitfeldts gate 47 (Arkitekturhistorie.no)
  56. ^ (no) «Huitfeldts gate 47». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  57. ^ Geir Tandberg Steigan: Huitfeldts gate 49 (Arkitekturhistorie.no)
  58. ^ (no) «Huitfeldts gate 49». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  59. ^ Geir Tandberg Steigan: Huitfeldts gate 51 (Arkitekturhistorie.no)
  60. ^ (no) «Huitfeldts gate 51». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  61. ^ Heimstaden Arkivert 29. juni 2019 hos Wayback Machine. om Huitfeldts gate 51.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Huitfeldts_gate_(Oslo)&oldid=23917205»