Hoot Gibson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hoot Gibson
Hoot Gibson in Cavalcade of the West.jpg
Født6. august 1892
Tekamah
Død23. august 1962 (70 år)
Woodland Hills
Gravlagt Inglewood Park Cemetery
Ektefelle Helen Gibson (19131920), Sally Eilers (19301933)
Beskjeftigelse Skuespiller, filmprodusent, filmskuespiller, stunt performer
Nasjonalitet USA
Aktive år
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Hoot Gibson (født 6. august 1892, død 23. august 1962) var en amerikansk rodeomester og en tidlig cowboyfilm-skuespiller, filmregissør og produsent for cowboyfilmer. Mellom 1910 og 1959 deltok han i 75 filmer.

Barne- og ungdomsårene[rediger | rediger kilde]

Han ble født som Edmund Richard Gibson[1] i Tekamah i Nebraska, og lærte å ri mens han fortsatt var en liten gutt. Familien flyttet til California da han var syv år gammel. Som tenåring arbeidet han med hester på en ranch, og det førte til at han begynte å delta i konkurranser om å ri på steilende, udresserte hester uten sadel.

Han fikk tilnavnet «Hoot Owl» av dem han jobbet sammen med, og etter hvert ble navnet forkortet til «Hoot». Ifølge boken The Real Wild West: 101 Ranch other Creation of the American West av Michael Wallis, fikk Gibson kallenavnet «Hoot» mens han arbeidet som sykkelbud for Owl Drug Company,[2] mens Dan L. Thrapps hevder i sin Encyclopedia of Frontier Biography at Gibson hadde fått tilnavnet fordi han en gang jaktet ugler i en hule.[3]

I 1910 var regissøren Francis Boggs på utkikk etter erfarne cowboyer til en kortfilm. Gibson og en annen fremtidig stjerne i westernfilmer, Tom Mix, fikk jobben. Resultatet ble stumfilmen Pride and the Range. Gibson gjorde en annen film for Boggs i 1911. Boggs ble skutt og drept av den mentalt utilregnelige vaktmesteren Frank Minnimatsu den 27. oktober 1911. Filmstudioets eier William Nicholas Selig, prøvde å ta fra Minnimatsu pistolen, og ble også skutt og såret i armen.[4] Etter drapet på Boggs ble Gibson engasjert av regissøren Jack Conway til en rolle westernfilmen His Only Son, som hadde premiere i 1912.

Gibsons skuespilleroppdrag var på denne tiden ennå bare en bigeskjeft, og hovedinntektene hentet han fra konkurranseridning på rodeo. I 1912 vant han all-around-mesterskapet på den berømte Pendleton Round-Up-stadionen[2] i Pendleton, Oregon, og verdensmesterskapet i steer roping (konkurranse som går ut på å baste og binde en okse på kortest mulig tid fra hesteryggen) under Calgary Stampede.[5][6]

Første verdenskrig til 1921[rediger | rediger kilde]

Gibsons karriere ble avbrutt av tjeneste i Den amerikanske hæren under første verdenskrig, hvor han var sersjant i en stridsvognsenhet.[7] Etter krigen vendte han tilbake til rodeovirksomheten, og ble venner med Art Acord, som var både cowboy og filmskuespiller. Om sommeren deltok de på rodeo, og om vinteren var de i Hollywood for å gjøre stuntarbeid. I flere år hadde Gibson filmroller i B-filmer, hovedsakelig i westernfilmer med stjerner som Harry Carey. I 1921 var etterspørselen etter cowboyfilmer blitt så stor at Gibson begynte få tilbud om hovedroller. Noen av tilbudene kom fra den unge og lovende regissøren John Ford, som Gibson utviklet et varig vennskap og samarbeid med.

1920-tallet til 1950-tallet[rediger | rediger kilde]

Hoot Gibson i Unlucky Person (kilde: EYE Film Instituut Nederland)

Fra 1920-tallet til slutten av 1940-tallet var Hoot Gibson et trekkplaster på filmplakatene, og i westernfilm-sjangeren var det bare filmene med Tom Mix som solgte flere billetter. Han behersket overgangen fra stumfilm til lydfim, og ble etter dette en høyt betalt skuespiller. Populariteten hans ble så stor at det til og med ble utgitt egne Hoot Gibson-tegneserier, og begynte første å dale da syngende cowboyer som Gene Autry og Roy Rogers kom på banen og fortrengte Gibson.

I 1927 sponset Gibson og fem andre forretningsmenn fra California flyet «Spirit of Los Angeles», som var en modifisert utgave av Catron & Fisk CF-10s fly CF-10 International, i et forsøk på å vinne Dole Air Race. Gibson fikk navnet sitt malt på flyets nese for å skape blest om foretaket. Flyet havarerte i San Francisco Bay før løpet startet. I 1933 ble Gibson skadet da flyet han førte havarerte i det han forsøkte å slå cowboy-stjernem Ken Maynard i National Air Races. Mot slutten av sine respektive filmkarrierer slo for øvrig de samme to vennene seg sammen for å lage en serie lavbudsjettsfilmer.

Reklame-kort for Gibson-film i 1929, The Winged Horseman

Gibson tjente store summer penger i løpet av sin karriere, men da karrieren var over stod han likevel på bar bakke. Han hadde sløst bort pengene ved å leve høyt på strå og gjøre en rekke dårlige investeringer. På 1950-tallet stod Gibson overfor økonomisk ruin, noe som også delvis skyldtes at han hadde alvorlige helseproblemer. For å betale sine medisinske utgifter jobbet han som «greeter» på et kasino i Las Vegas, det vil si at han stod i inngangspartiet og tok i mot de som stakk nesen innenfor døren. En tid arbeidet han også på tivoli, og tok nesten hvilken som helst jobb han kunne få med sin sviktende helse. Dette inkluderte en rolle i en episode av Groucho Marx' spørreprogram You Bet Your Life, som ble filmet i desember 1955. Han kom til finalen i konkurransen, men lyktes ikke i å vinne hovedpremien, selv om han fikk utbetalt en andel på 440 dollar av den totale gevinstpotten.[8]

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Den 6. september 1913 giftet Gibson seg med Rose August Wenger,[9] en rodeoutøver han hadde møtt på Pendleton Round-Up i Oregon en gang mellom 1911 og 1913. Hun ble en kjent filmstjerne under navnet Helen Gibson, ikke minst for hovedrollen i eventyrserien The Hazards of Helen. Folketellingen for 1920 indikerer at de bodde hver for seg; Hoot  Gibson oppga til folketellingen at han var gift, mens Helen oppga at hun var enke.[10]

Den 20. april 1922 giftet Gibson seg med vaudeville-skuespilleren Helen Johnson i Riverside, California.[11] De fikk datteren Lois Charlotte Gibson. Paret ble skilt den 2. februar 1922 i Hollywood, California.[12] Det har forårsaket en god del forvirring at Hoot Gibson var gift med to kvinner som begge brukte navnet Helen Gibson.

Gibson giftet seg med skuespillerinnen Sally Eilers den 28. juni 1930.[13] Ekteskapet endte med skilsmisse i 1933.

Han inngikk enda et ekteskap den 3. juli 1942, da han giftet seg med den 22 år gamle jodleren Dorothy Dunstan.[14]

Død[rediger | rediger kilde]

Hoot Gibson døde av kreft i 1962 i Woodland Hills, Los Angeles, California, og ble begravet i Inglewood Park Cemetery i Inglewood, California.[15][16]

Omtaler i populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Flere amerikanske bøker inneholder referanser til Hoot Gibson. Av disse kan nevnes:

  • James Jones' roman From Here to Eternity fra 1951 (som filmen Herfra til evigheten fra 1953 bygger på): "'I wonder,' he said,' what ever happened to old Hoot Gibson? I can just barely remember him. My God, he had grey hair when I was just a kid."
  • Harold Robbins' roman The Carpetbaggers fra 1961 (som filmenDe hensynsløse fra 1964 bygger på): "'The Bijou's got a new Hoot Gibson picture,' Tommy said."
  • Gore Vidals satiriske roman Myra Breckinridge (1968): "More than ever was Buck, revoltingly, the Singin' Shootin' Cowboy, so inferior in every way to Hoot Gibson."
  • Fanny Flaggs roman Fried Green Tomatoes at the Whistle Stop Cafe fra 1987 (som filmen Stekte Grønne Tomater bygget på): "Most of those guards are pretty simpleminded old boys ... they'll go to a picture show and see Tom Mix or Hoot Gibson and then they come back and ride around the farm, pulling their guns, trying to be cowboys."
  • Podcasten Hoot Gibson: Vegas Cowboy (2016): En podcast-komedie på fire episoder som ble sendt på Stitcher Premium-nettet, med Andy Daly i tittelrollen.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

  • 1910: Pride of the Range
  • 1910: The Two Brothers
  • 1912: His Only Son
  • 1913: In the Secret Service
  • 1914: Shotgun Jones
  • 1914: The Hazards of Helen
  • 1915: The Man From Texas
  • 1915: The Pay Train
  • 1916: Stampede in the Night
  • 1916: Knight of the Range
  • 1917: Straight Shooting
  • 1917: The Secret Man
  • 1918: The Midnight Flyer
  • 1918: The Branded Man
  • 1919: The Rustlers
  • 1919: Gun Law
  • 1920: Cinders
  • 1920: Wolf Tracks
  • 1920: Red Courage
  • 1921: Action
  • 1921: Sure Fire
  • 1921: The Cactus Kid
  • 1922: The Galloping Kid
  • 1922: The Lone Hand
  • 1922: Trimmed
  • 1923: Blinky
  • 1923: The Gentleman From America
  • 1923: The Thrill Chaser
  • 1924: Hit and Run
  • 1924: The Sawdust Trail
  • 1924: Broadway or Bust
  • 1924: The Ridin’ Kid From Powder River
  • 1925: The Calgary Stampede
  • 1925: The Taming of the West
  • 1925: The Flaming Frontier
  • 1926: The Buckaroo Kid
  • 1926: The Texas Streak
  • 1926: The Phantom Bullet
  • 1927: The Denver Dude
  • 1927: The Prairie King
  • 1927: The Silent Rider
  • 1927: The Wild West Show
  • 1927: Painted Ponies
  • 1928: The Flyin’ Cowboy
  • 1928: A Trick of Hearts
  • 1929: King of the Rodeo
  • 1929: The Winged Horseman
  • 1929: Courtin’ Wildcats
  • 1929: The Long Long Trail
  • 1930: Roaring Ranch
  • 1930: The Mounted Stranger
  • 1930: Trigger Tricks
  • 1930: Spurs
  • 1930: Trailing Trouble
  • 1931: Clearing the Range
  • 1931: Hard Hombre
  • 1932: The Boiling Point
  • 1932: Local Bad Man
  • 1932: Spirit of the West
  • 1933: Cowboy Counselor
  • 1933: The Dude Bandit
  • 1935: Sunset Range
  • 1935: Rainbow’s End
  • 1936: Frontier Justice
  • 1936: Lucky Terror
  • 1936: The Last Outlaw
  • 1937: The Painted Stallion
  • 1943: Blazing Guns
  • 1943: Arizona Whirlwind
  • 1944: The Outlaw Trail
  • 1944: Sonora Stagecoach
  • 1944: Death Valley Rangers
  • 1946: Flight to Nowhere
  • 1953: The Marshal’s Daughter
  • 1956: You Bet Your Life
  • 1958: The Horse Soldiers
  • 1960: Ocean's Eleven

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hoffmann, Henryk (2012). Western Movie References in American Literature (engelsk). McFarland. ISBN 9780786493241. Besøkt 15. januar 2017. 
  2. ^ a b Wallis, Michael. The Real Wild West: The 101 Ranch and the Creation of the American West (engelsk). Macmillan. s. 446. ISBN 9780312263812. Besøkt 15. januar 2017. 
  3. ^ Thrapp, Dan L. (1991). Encyclopedia of Frontier Biography: G-O (engelsk). U of Nebraska Press. s. 553. ISBN 0803294190. Besøkt 15. januar 2017. 
  4. ^ «Nippon Killer Blandly Smiles. Japanese Caretaker of Moving Picture Studio, Who Killed Manager of Concern Because He "Knew He Was Bad Man" Is Bound Over Charged.». Los Angeles Times. 9. november 1911. Besøkt 16. juli 2008. «Frank Minnimatsu, the Japanese janitor who shot and killed Francis Boggs, manager of the moving picture company which has a studio in Edendale, was given a preliminary examination before Police Judge Rose yesterday and held for trial in the Superior Court.» 
  5. ^ YOUNG, KATHY. «Earl Bascom and the Calgary Stampede». VVdailypress.com (engelsk). Besøkt 9. april 2018. 
  6. ^ Tinglay, Kenneth Wayne (2012). The Calgary Stampede: A Collection of Vintage Postcards. Rocky Mountain Books. s. 29. ISBN 978-1-927330-00-5. «In 1912 he won the all-around championship at the Pendleton Round-Up and the steer roping World Championship at the Calgary Stampede.» 
  7. ^ «Nebraska State Historical Society». Nebraska State Historical Society (engelsk). Besøkt 8. april 2018. 
  8. ^ «YouTube». www.youtube.com. Besøkt 8. april 2018. 
  9. ^ «Cupid Ropes Ed 'Hoot' Gibson». 8. september 1913. s. 1. Besøkt 15. januar 2017. 
  10. ^ 1920 United States Census for Los Angeles, California, Sheets No. 19A and 10B
  11. ^ «'Hoot' Gibson Weds Helen Johnson». Associated Press. 21. april 1922. s. 19. Besøkt 15. januar 2017. 
  12. ^ «Mrs. Hoot Gibson Given Divorce». International News Service. 7. februar 1929. s. 13. Besøkt 15. januar 2017. 
  13. ^ «Hoot Gibson Weds Miss Sally Eilers». Associated Press. 28. juni 1930. s. 10. Besøkt 15. januar 2017. 
  14. ^ «Dorothy Dunstan Bride of Hoot Gibson at Las Vegas». 29. juni 1942. s. 6. Besøkt 15. januar 2017. 
  15. ^ «Hoot Gibson, Film Cowboy, Dies. Made His First Movie in 1915; Broke Into Motion Pictures as a Stunt Man. Last Role Was in 'Horse Soldiers'». 24. august 1962. Besøkt 9. mars 2010. «Hoot Gibson, one of Hollywood's most famous cowboy stars, died early this morning of cancer at the Motion Picture Country House and Hospital, in Woodland Hills, Calif. He was 70 years old.» 
  16. ^ (en) Hoot Gibson hos Find a Grave

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]