Dole Air Race

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dole Air Race, filmsnutt (Prelinger Archives)
Mildred Doran

Dole Air Race, også kjent som Dole Derby, var en tragisk flykonkurranse over Stillehavet fra Nord-California til Territoriet Hawaii i august 1927. Det var 33 påmeldte og fjorten ble godkjent til å konkurrere, men tre havarerete før løpet, med tre omkomne. Åtte deltok til slutt i løpet, men to havarerte under take-off og begge gikk glipp av løpet. En tredje ble tvunget til å gå tilbake for reparasjon, tok av igjen for å lete etter de savnede og ble selv aldri sett igjen. I alle fall før, under og etter løpet gikk ti menneskeliv tapt og seks fly ble totalt tapt. To av de åtte landet vellykket på Hawaii.

Historie[rediger | rediger kilde]

James D. Dole, løpets inspirator.

Inspirert av Charles Lindberghs vellykkede trans-Atlantiske flyvning satte James D. Dole, Hawaiis ananas-magnat opp en premie på 25 000 dollar for første fly til å fly 3 870 Km fra Oakland i California til Honolulu, Hawaii, og 10 000 dollar for andre plass.[1]

Løpet[rediger | rediger kilde]

Flyving over Stillehavet hadde allerede funnet sted to ganger tidligere. Den 28. juni, ca. en måned etter at Dole hadde utlovet premier fløy United States Army Air Corps Air Corps løytnantene Lester J. Maitland og Albert F. Hegenberger et tre-motors Atlantic-Fokker C-2 militærfly fra Oakland Arport til Wheeler Army AirfieldOahu på 25 timer og 50 minutter. Ernie Smith og kaptein C. H. Carter kunne ha kommet tidligere, men på grunn av mekaniske problemer tok de av to timer etter Maitland, og måtte returnere med knust frontrute. Carter sluttet etter tapt løp, men Smith ble ansatt av Emory Bronte som navigatør i «City of Oakland» en liten Travel Air 5000 sivil endekker. De tok av igjen den 14. juli.[2]. De gikk tom for drivstoff etter 26 timer og 36 minutter og havarerte i et tre på Molokai. Dole diskvalifiserte de fra sin premie, fordi de ikke landet på Wheeler. (Denne Air Corps flyvningen hadde vært planlagt måneder før premien ble kunngjort og det hadde ingen hensikt å lande andre enn på militærflyplassen på Wheeler).

En tidlig konkurrent som ikke fikk delta var Richard Grace, en Hollywood stuntpilot som sendte sitt fly til San Francisco og havarerte sin Cruzair i Kauai i San Francisco.[3] Trekningen for starttekkefølgen i Dole Race ble avholdt 8. august på kontoret til C. W. Saunders, California-direktør for National Aeronautics Association i San Francisco.

Neste dag tok den britiske pilot, Arthur V. Rogers av for en testtur i det tomotors «Angel of Los Angeles» i West-Air Express-Field på Montebello i California, sirklet, var i ferd med å lande, hoppet ut av flyet og omkom før flyet stupte i bakken.[4]

I mellomtiden fløy Mildred Doran, Auggy Pedlar, og navigatør Manley Lawling inn til Oakland da flyet plutselig fikk motorproblemer. De lykkes i å nødlande i en hveteåker i San Joaquin Valley, men hadde problemer med reparasjoner fordi de ikke hadde verktøy. Doran ble sitert da han sa:

Vi kastet verktøyet på Long Beach fordi de var i veien og rotet til ting der oppe.

Lawling ble senere erstattet med Vilas R. Knope da Lawling ikke kunne tilfredsstille løpskomitéen på grunn av sine manglende navigasjonsferdigheter. For han var løpet tapt allerede i Oakland.

Den 11. august da J. L. Giffin og Theodore S. Lundgren nærmet seg Oakland med sitt tremotors CF-10 «Pride of Los Angeles», havarerte de i San Francisco-bukta, men de to mennene kom uskadd fra det.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Løpet begynte 16. august da deltakerne var blitt redusert til åtte fly:

  • «Pabeco Flyer», en Breese-Wilde Monoplane, fløyet alene av Livingston Gilson Irving
  • «Woolaroc» Et av to modifiserte Travel Air 5000 fløyet av Arthur C. Goebel og navigatør William V. Davis Jr.[5]
  • «Oklahoma», også Travel Air 5000 og søsterfly til «Woolaroc» fløyet av Bennett Griffin med Al Henleysom navigatør.
  • «Aloha», en Breese-Wilde Model 5, fløyet av Martin Jensen og navigatør Paul Schluter
  • «El Encanto», en Goddard Special metal monoplan, fløyet av Norman A. Goddard og Kenneth C. Hawkins som var spådd vinner.
  • «Golden Eagle». Prototypen til Lockheed Vega 1 monoplan, fløyet av Jack Frost med navigatør Gordon Scott
  • «Miss Doran», en Buhl AirSedan, fløyet av Auggy Pedlar med navigatør, Vilas R. Knope og med Mildred Doran som passasjer
  • «Dallas Spirit» et Swallow Monoplan, fløyet av William Portwood Erwin med Alvin Eichwaldt som navigatør

Takeoff, løpet og etterspill[rediger | rediger kilde]

De femten konkurrenter ble sett av av flokk tilskuere, estimert til å omfatte mellom 75 000 og 100 000 personer. Været var spådd med tåke under take-off og regn langs ruten.

Første start var plaget med problemer

  • «Oklahoma» tok av like før kl. 11 am. Mannskapet måtte til slutt avbryte flygingen over San Francisco med en overopphetet motor.
  • De ble etterfulgt av «El Encanto» som ikke klarte å komme i luften før hun skrenset og havarerte.
  • «Pabeco Flyer» kom opp i luften, men havarerte om lag syv Km fra rullebanen. Mannskapet ble ikke skadet.
  • «Golden Eagle» tok av jevnt og rolig og fløy ut av syne.
  • «Miss Doran» lyktes i å ta av, men sirklet og landet mindre enn ti minutter senere, «motoren putret som en Tin Lizzie»[6]
  • Deretter vendte Dallas Spirit tilbake til Oakland med stoff revet av skroget.[7]
  • «Alhia» og «Woolaroc» tok av uten problemer, og
  • «Miss Doran» lykkes på sitt andre forsøk. «Pabeco Flyer» prøvde også, men havarerte med det samme .
Forsiden av San Francisco Chronicle, 18. august 1927
  • «Wooraloc» fløy storsirkelruten, fløy i 4 000 til 6 000 moh. Navigatøren, Davis brukte sekstant og røykbomber for å beregne kurs og avdrift. De ble møtt på Hawaii og
  • «Miss Doran» ble eskortert av en Boeing PW-9 fra Wheeler-Field. Goebel og Davis vant løpet på 26 timer, 17 minutter, fikk første premien på 25 000 dollar.
  • «Alhoa» kom inn med 28 timer 16 minutter. Jensen og Schluter fikk andre premie på 10 000 dollar. Av sine 10 000 dollar ga piloten, Jensen sin navigatør Schulter bare 25 dollar[8] Verken «Golden Eagle» heller ikke «Miss Doran» ble sett igjen.[9]

Søket etter «Golden Eagle» og «Miss Doran» ledet av tre ubåter, USS «R-8», USS «S-42», og USS «S-46». Etter reparasjon deltok «Dallas Spirit» med Erwin og Eichwaldt i søket, forlot Oakland for Honolulu. Deres siste radiomelding var at de var kommet spinn.[10] og ble heller ikke sett igjen. I dagene etter løpet anklaget eierne av «Air King» løpets funksjonærer for at de ikke hadde diskvalifisert «Golden Eagle», da den også bare hadde 350 liter drivstoff da den tok av.[11] Goebel og Davis returnerte på en Matson liner til en improvisert parade i San Francisco hvor de uttalte at de tvilte på om det ville være noen overlevende etter nødlandingen på havet.[12] «Woolaroc» har overlevd og er utstilt i Woolaroc Museum i Oklahoma, som bygget en hangar til å lagre og vise flyet.[13]

Løpet og deltakerne i detalj[rediger | rediger kilde]

1927 Dole Air Race(Miss Doran er feilstavet.)
Dole Air Race
Typens navn Start nr. Pilot, Navigatør Notater
Travel Air 5000 «Oklahoma» 1 Bennett Griffin og Al Henley Blå med gule vinger
Goddard Specia «El Encanto» 2 Norman A. Goddard og Kenneth C. Hawkins Sølv

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://hawaii.gov/hawaiiaviation/aviation-photos/1920-1929/dole-derby/ha_photo_album_view?b_start:int=0&-C=. 
  2. ^ Plane and Pilot. juli 1967. 
  3. ^ «GRACE TO FLY IN DOLE RACE. Hawaii-California Flier Who Crashed to Enter Competition». The New York Times. 7. juli 1927. 
  4. ^ «THIRD DOLE FLIER KILLED IN CRASH AT LOS ANGELES: Accident to Capt. A. V. Rogers Makes Three Planes Wrecked Among Entrants. HIS WIFE SEES THE TRAGEDY Parachute Leap Apparently Failed After Plane Nose Dived at 150 Feet. NINE REMAIN IN THE RACE They Seem Thankful for Their Decision to Put Start Off Until Tuesday.». The New York Times. 12. august 1927. 
  5. ^ Ed Phillips (våren 1985). «Woolarc!». AAHS Journal. 
  6. ^ Above & Beyond: Aunt Mildred By Richard A. Durose; Air & Space/Smithsonian; March 2011
  7. ^ «THWARTED DOLE RACER PLANS FLIGHT TO TOKYO:». [ufullstendig referanse]
  8. ^ "Winner of $10,000 in Dole Race Gives Only $25 to His Navigator", Boston Daily Globe, August 25, 1927, p8
  9. ^ «FLOWERS CAST ON SEA FOR LOST DOLE FLIERS: Steamer Halts in Pacific While Tribute Is Paid to Six Men and Young Woman.». The New York Times. 17. september 1927. 
  10. ^ «CALLS DOLE RACE "MISTAKE." Ernest Smith Fears That Erwin May Have Stripped Fuselage». The New York Times. 21. august 1927. s. 2. 
  11. ^ «RULES WAIVED FOR LOST DOLE PLANE, IS CHARGE: Golden Eagle Had Less Fuel Than Required, Airways System Declares. TELEGRAM TO M'CRACKEN». The Washington Post. 19. august 1927. 
  12. ^ «WINNERS OF DOLE RACE BACK, BOWED IN SORROW: Goebel Says He Entertains No Hope for Seven Who Did Not Finish». The Washington Post. 1. september 1927. 
  13. ^ Ranch delights children; The Joplin Globe, by John Hacker, MONDAY, JUNE 12, 2000

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • This day in Aviation, omfattende omtale og bilder fra Dole Air Race [1]