National Air Races

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Plakat for 1931-løpet

National Air Races var en serie flyvninger i lukket krets og distanseflvninger som ble gjennomført mellom 1920-1949.

Fly- og motorkonstruksjonene avløste hverandre under 1920-tallet med forbedrede prestasjoner og teknologiske fremskritt. Veldig tidlig konkurrerte man om å flyge høyest, fortest, lengst og over åpne hav. Flyinteressen blant allmenheten var stort og flere aviser og selskap utlyste konkurranser hvor pilotene konkurrerte om premierer for et bestemt mål eller hastighet mellom forskjellige steder.

The Pulitzer Troféet utstilt fra 2012 i Smithsonian National Air and Space Museum.

1920 satte avismannen Ralph Pulitzer opp Pulitzer Trophy Race for militære fly på Roosevelt Field i New York i et forsøk på å reklamere for fly og sin avis. Konkurransen ble senere flyttet til Cleveland og byttet navn til Cleveland National Air Races. Ettersom konkurransen ble rangert høyt av de konkurrerende, dro den til seg de mest kjente pionerene. Blant annet deltok Frank Hawks, James Doolittle og Wiley Post.

Konkurransene ble som regel gjennomført i løpet av ti dager i august hvert år, med opphold under andre verdenskrig. Ved lufthavnen i Cleveland ble det gjennomført forskjellige delkonkurranser, dels i form av landingskonkurranser, og selve Thompson Trophy Race hvor man konkurrerte i hastighetsflygning. De fleste år som den transkontinentale Bendixtroféet ble gjennomført startet eller landet man i Cleveland. For å tilby det store publikumet opplevelser ble det gjennomført flyoppvisninger med seilfly, luftskip og fallskjermhopping.

1929 kunne for første gang kvinnelige piloter delta i konkurransen Women's Air Derby, kalt Powder Puff Derby. Blant deltakerne var Bobbi Trout, Louise Thaden, Amelia Earhart og Pancho Barnes.

I Chicago, på løpets siste dag, den 1. september 1930 mistet kaptein Page, USMC kontrollen og havarerte med sin Curtiss Hawk Seaplane F6C-3. Han omkom av skadene senere på dagen

Løpene gjenopptas på nytt[rediger | rediger kilde]

Etter hendelsen fortsatte Thompson, Bendix og G. E. løpene. Tre B-47s fløy cross country fra March Air Reserve Base til Philadelphia internasjonale lufthavn som deltakere i 1955 Labor Day løpet. I 1956 deltok tre B-47 i G. E. Trophy løpet for bombefly, som gikk fra Kindley Field , Bermuda, til Oklahoma City. En av disse satte fartsrekord 601,187 mph.[1] Den årlige begivenheten ble gjenopptatt i 1964 som Reno Natioal  Champinship Air Race, som finner sted i midten av september. Cleveland National Air Show begynte også i 1964.

National Air Races Løp ble drevet av U.S. Air Race, Inc. fra 1995-2007. Selskapet ble grunnlagt av den berømte World Race gullvinner Marion S. Jayne og etter hennes død i 1996 av hennes datter, Patricia Jayne (Pat) Keefer. Under Keefers ledelse ble løpene gjennomført med en perfekt sikkerhetsrekord med nesten 600 000 Km fløyet, mer enn 3 200 sikre landinge på 81 forskjellige flyplasser i 43 stater og to land i 25 arrangementer. Med hjelp av hundrevis av frivillige og over 250 forskjellige sponsorer fikk hun tildelt 26 lær-å-fly stipend og nådde anslagsvis 20 millioner mennesker med en positiv orientering om Allmennflyging.

Pulitzer-Trofeet utstilt fra 2012 i Smithsonian National Air and Space Museum.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mark Natola (red.). Boeing B-47 Stratojet. Schiffer Publishing Ltd. ISBN 0764316702. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]